Slik vil regjeringen få 135.000 flere i jobb – peker særlig på innvandrergrupper

For hvert år fremover ønsker regjeringen å øke sysselsettingsandelen for folk mellom 20 og 64 år. I fjor var andelen rundt 80 prosent. Målet for 2035 at andelen skal være 83 prosent, noe som tilsvarer 135.000 personer.

Det kommer frem i forslaget til statsbudsjett som ble lagt frem onsdag.

– Det er en viktig oppgave å få opp sysselsettingen blant alle deler av befolkningen, både kvinner og menn, unge og eldre – og i innvandrerbefolkningen. Den gruppa har en lavere andel enn andre grupper, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til Altinget.

– Vi mener at noen av ordningene vi har hatt, bidrar til å holde dem utenfor arbeidslivet. Det var tilfellet med kontantstøtten, og nå ser vi det samme når det gjelder overgangsstønaden. Vi setter nå inn en rekke tiltak for å øke andelen.

I forslaget til statsbudsjett for 2026 har regjeringen pekt på tre ulike grupper der det må skje endringer: Flere eldre må jobbe lengre, flere med innvandrerbakgrunn må i jobb, og andelen unge som er utenfor arbeidslivet på grunn av helserelaterte problemer, må ned.

Hver tredje innvandrerkvinne

I enkelte innvandrergrupper er andelen som ikke er i arbeid og utdanning, betydelig høyere enn i befolkningen ellers, selv om sysselsettingsandelen blant innvandrere fra ikke-vestlige land har økt det siste tiåret. I dag er 32,7 prosent av kvinnene med innvandrerbakgrunn ikke i jobb eller i gang med studier.

I befolkningen som helhet er tallet rundt 20 prosent, og blant norske kvinner er andelen 17 prosent. I denne gruppen ligger Norge dårligere an enn i snittet i EU.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) peker på prosjektet Jobbsjansen, som ett av flere målrettede tiltak som nå styrkes. 

– Altfor mange kvinner med innvandrerbakgrunn står utenfor arbeidslivet. Derfor styrker vi Jobbsjansen, som er et skreddersydd kvalifiseringsprogram for å få innvandrerkvinner som står langt fra arbeidslivet, inn i jobb, sier hun i en pressemelding. 

Totalt er utgiftene til integreringstiltak i statsbudsjettet på 22,6 milliarder kroner. Potten for arbeidsmarkedstiltak er på rundt 12 milliarder kroner. 

Her kan du se alle utgiftene som er foreslått i budsjettforslaget på arbeids- og integreringsfeltet:

Og slik fordeles inntektene:

– Behovet er større

Administrerende direktør i Spekter, Anne Karin Bratten, mener statsbudsjettet i for liten grad bidrar til å hjelpe virksomhetene selv til å få flere folk i arbeid.

– Spekter er positiv til at det foreslås mer midler til arbeidsmarkedstiltak fra Nav, men ønsker en enda større satsing som kan hjelpe virksomhetene til å få flere folk i arbeid, sier hun i en pressemelding.

– Her bør man se på nye måter å finansiere tiltaksmidlene på, og et forslag som bør vurderes er om det skal være en overslagsbevilgning for tiltaksmidlene.

Bratten peker en tydeligere økning i varig lønnstilskudd. På dette området kommer det en styrking på 46 millioner kroner. Det gir en totalpott på rundt 1 milliard til denne posten. Målet med dette tiltaket er at flere med varig redusert arbeidsevne kan delta i arbeidslivet.

Slik skal 600 millioner ekstra-penger brukes

Totalt foreslår regjeringen å bruke 600 millioner flere kroner for å få flere i jobb. Her er tiltakene og summene:

• Ungdomsprogram: Ved utgangen av 2024 var det registrert 60.000 unge i alderen 16–29 år som trengte arbeidsrettet bistand fra Nav. Det er en økning på 9 prosent fra året før. Regjeringen vil bruke 172 millioner kroner på et forsøk med arbeidsrettet ungdomsprogram. Programmet skal gi unge som trenger hjelp for å komme seg i arbeid et tilbud fra Nav som ikke er knyttet til om de har en diagnose. Deltakerne vil være sikret inntekt gjennom programmet, og få støtte fra Nav til å bli klare for arbeid eller utdanning.
• Rekrutteringsprogram: Regjeringen vil bevilge 125,5 millioner kroner til å etablere et nytt rekrutteringsprogram til helse- og omsorgssektoren, rettet mot unge utenfor arbeid og utdanning.
• Varig tilrettelagt arbeid (VTA): Regjeringen vil styrke VTA med 77,3 millioner kroner, som vil gi om lag 500 flere VTA-plasser. Samlet vil regjeringen bruke om lag 2,4 milliarder på VTA i 2026.
• Arbeidsmarkedstiltak: Regjeringen vil øke bevilgningen til midlertidige arbeidsmarkedstiltak med 69 millioner kroner i 2026, og totalt bruke om lag 7,8 milliarder.
• Varig lønnstilskudd: Regjeringen vil styrke varig lønnstilskudd med 46 millioner kroner, slik at flere med varig redusert arbeidsevne kan delta i arbeidslivet. For at Nav ikke skal måtte prioritere mellom brukere med varige behov og de med midlertidige behov, foreslår regjeringen at varig lønnstilskudd fra 2026 skal få en egen post i statsbudsjettet. Totalsum på posten er om lag 1 milliard i 2026.
• Jobbsjansen: Styrke Jobbsjansen med 23 millioner kroner for å få flere innvandrerkvinner som står langt unna arbeidslivet i arbeid. Totalt foreslås det bevilget om lag 210 millioner kroner i 2026. Det innebærer om lag 1 200 plasser, noe som innebærer en støtte på 175.000 kroner per plass.
• Et enklere Nav: Bevilge 17 millioner kroner til å starte forsøket med «Et enklere Nav – aktivitets­penger for unge» høsten 2026 i Trondheim kommune. «Et enklere Nav» er et program der unge under 30 år utenfor arbeid og utdanning skal få arbeidsrettet oppfølging fra dag én.
• Markedskontakter: Styrke Navs samarbeid med arbeidsgivere for å få unge raskere i arbeid. Det foreslås 15 millioner kroner til markedskontakter i Nav.
• Individuell jobbstøtte: Styrke tiltaket Individuell jobbstøtte (IPS) med 20 millioner kroner for at flere med psykiske helseutfordringer kan delta i arbeid og aktivitet. Totalsum på posten er 783 millioner i 2026.
• Arbeids- og utdanningsreiser: Øke bevilgningen til arbeids- og utdanningsreiser slik at flere med funksjonsnedsettelse kan få støtte til transport til og fra arbeid. Sammenlignet med saldert budsjett 2025 foreslår vi 20 millioner kroner ekstra i 2026. Totalsum på posten er 138 millioner kroner.
• Funksjonsassistanse: Styrke funksjonsassistanse i arbeidslivet med 10 millioner kroner. Formålet med ordningen er at personer med fysiske funksjonsnedsettelser skal kunne stå i ordinært lønnet arbeid. Totalsum på posten er 157 millioner i 2026.