Riksrevisjonen: Staten henger etter på KI-bruk – kommer med tre anbefalinger
«Ved full utnyttelse av dagens teknologi for kunstig intelligens kan offentlig sektor effektivisere arbeidsoppgaver som årlig vil tilsvare 155.000 årsverk», står det i Riksrevisjonens rapport. – Her ligger det et stort, uutnyttet potensial, er budskapet fra Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Eira Lie Jor
NyhetsredaktørRiksrevisjonen la i dag frem sin rapport om KI-bruk i staten, og den overordnede konklusjonen er at staten henger etter. Digitaliseringsminister Karianne Tung har tidligere uttalt at staten har et mål om at 80 prosent offentlig sektor skal ta i bruk KI innen 2025.
Og skal vi tro analysen til Riksrevisjonen, så vil de bli behov for å lykkes med implementering og bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.
«Norge står overfor flere store utfordringer i tiden som kommer, blant annet vesentlig færre yrkesaktive per pensjonist, større behov for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren, oljeinntekter som vil bety mindre enn tidligere, og høyere utgifter til alderspensjoner og helserelaterte ytelser. For at disse utfordringene skal kunne håndteres, vil det være helt avgjørende at offentlig sektor effektiviseres. Kunstig intelligens har potensial til å gjøre staten betydelig mer produktiv, og bidra til å endre statlig forvaltning på helt grunnleggende måter», heter det i introduksjonen.
– Stort, uutnyttet potensiale
Samtidig skriver Riksrevisjonen i sin rapport at deres undersøkelse viser at av rundt 200 undersøkte statlige virksomheter, har under 50 prosent noe erfaring med utvikling og/eller bruk av KI.
– Samlet sett er bruken av kunstig intelligens i staten lite. Her ligger det et stort, uutnyttet potensial for en effektivisering av offentlig sektor som er helt nødvendig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt Pedersen i en pressemelding.
Riksrevisjonen gir kritikk i tre ulike alvorlighetsgrader: Ikke tilfredsstillende, kritikkverdig og sterkt kritikkverdig. I denne sammenhengen har de landet på at arbeidet er «ikke tilfredsstillende». De skriver blant annet:
«Det er ikke tilfredsstillende at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet gjennom styring og i samarbeid med de andre departementene ikke har lagt bedre til rette for at offentlig sektor kan utnytte mulighetene med kunstig intelligens og ta i bruk kunstig intelligens på en ansvarlig måte. Den samlede innsatsen er for svak gitt ambisjonen om at Norge skal ha en infrastruktur for kunstig intelligens i verdensklasse».
Rapport: Kan effektivisere tilsvarende 155.000 årsverk
Riksrevisjonen viser i sin rapport til fra analyseselskapet Menon, som viser at «den potensielle årlige verdiskapningen med kunstig intelligens i privat og offentlig sektor samlet sett er ca. 500–600 milliarder kroner».
Rapporten peker på at det er særlig stort effektiviseringspotensial innen saksbehandling i offentlig sektor.
«Ved full utnyttelse av dagens teknologi for kunstig intelligens, kan offentlig sektor effektivisere arbeidsoppgaver som årlig vil tilsvare 155.000 årsverk», ifølge rapporten.
Samtidig får de enkelte departementene kritikk for å ikke ha en tydelig nok pådriverrolle. Ifølge den nasjonale strategien for kunstig intelligens skal Norge ha en infrastruktur for KI i verdensklasse.
– Med en slik ambisjon må det ansvarlige departementet være en sterk pådriver. Det mener vi de ikke har vært. Den samlede innsatsen har vært for svak, sier Schjøtt-Pedersen.
En av undersøkelsene som er gjennomført i forbindelse med rapporten viser at Helseforetakene har klart flest KI-prosjekter. De bruker også flest avanserte modeller. På plassene etter følger Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet.
Viktige forutsetninger er ikke på plass
Samtidig som enkelte sektorer og departementer får skryt for å være foran de andre, viser undersøkelsen at det gjennomgående er utfordringer. Overordnet konkluderer Riksrevisjonen med flere ting:
- Statlige virksomheter utnytter mulighetene med kunstig intelligens ulikt, og kunstig intelligens er fortsatt lite i bruk
- De etiske prinsippene for ansvarlig bruk av kunstig intelligens ivaretas i ulik grad. Kontrollmekanismer som sikrer ansvarlig brukt av KI, må være på plass.
- Samordningen av arbeidet med kunstig intelligens i offentlig sektor er mangelfull, og den samlede innsatsen er for svak gitt ambisjonen om at Norge skal ha en infrastruktur for kunstig intelligens i verdensklasse.
- Viktige forutsetninger for å ta i bruk kunstig intelligens i større skala er fortsatt ikke på plass.
- Stort behov for å avklare juridiske spørsmål i bruken av kunstig intelligens.
- Mangelfull infrastruktur og tilgang på data av god kvalitet.
- Stort behov for kompetanse.
- Viktig med språkressurser på norsk.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet styrker sin samordnings- og pådriverrolle gjennom å:
- videreutvikle virkemiddelapparatet for å sikre at grunnleggende forutsetninger for ansvarlig bruk av kunstig intelligens er på plass, slik som tilstrekkelig digital infrastruktur, felles digitale løsninger, tilgang til data av god kvalitet og relevant tverrfaglig kompetanse
- bidra til regulatoriske avklaringer og en samordnet tolkning av regelverket i utviklingen og bruken av kunstig intelligens
- sikre en samordnet forståelse av de etiske prinsippene og veiledning om hvordan prinsippene kan ivaretas i praksis i utviklingen og bruken av kunstig intelligens
Tung: Deler Riksrevisjonens vurderinger
«Jeg deler Riksrevisjonens vurdering av at offentlig sektor må bli bedre til å utnytte mulighetene som ligger i kunstig intelligens», skriver digitaliseringsminister Karianne Tung i sitt svar til rapporten.
Hun trekker frem en rekke initiativer som er på gang, og peker blant annet på opprettelsen av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet som et viktig ledd i å styrke KI-arbeidet i staten og offentlig sektor.
Hun peker også på at det denne høsten kommer en ny digitaliseringsstrategi.
«Denne strategien skal stake ut kursen for forsterket digitalisering av offentlig sektor og tilrettelegge for økt tempo i digitaliseringen av næringslivet og samfunnet for øvrig. Som en del av dette arbeidet vil vi se på hvordan vi skal utvikle, bruke og regulere kunstig intelligens i Norge, samt hvordan vi kan samordne innsatsen for å oppnå disse målene», skriver hun.