Rødts kuttplan: Null OL og færre konsulenter

Planen de lanserte onsdag inneholder i stor grad mye av det samme som Rødts alternative statsbudsjettet for 2026. Det vil si årlige innsparinger med tiltak som kutt i konsulentbruk, avvikling av helseforetaksmodellen og det de kaller et oppgjør med New Public Management.

Men noe er nytt. Blant annet foreslår partiet tre engangskutt.

Nemlig å avvikle Nysnø (5,1 mrd), kutte i subsidier til Utsira Nord (35 mrd) og å ikke avholde OL 2038.

Rettere sagt et OL i 2038 som verken er søkt om, budsjettert for eller tildelt av den internasjonale olympiske komité. Likevel skrives det av som et «kutt» med en engangseffekt på 60 milliarder i Rødts plan.

– Milano-Cortina kostet 60 millarder

På spørsmål om hvorfor partiet har valgt å ta med et OL i kuttlisten, svarer Rødts finanspolitiske talsperson Mímir Kristjánsson at det i dag er et bredt flertall på Stortinget som sier de vil ha OL i Norge. Prislappen har Rødt hentet fra Vinterlekene i Milano-Cortina.

– Det kostet 60 milliarder kroner, til tross for at italienerne hadde som mål å holde kostnadene nede.

Ifølge han kan et vinter-OL i 2038 ende opp med å koste mye mer.

– Med tanke på hvor mange offentlige prosjekter som drar på seg massive budsjettsprekker i Norge, er det et konservativt anslag at vi kan spare 60 milliarder på å si nei til OL i Norge, sier Kristjánsson.

Nytt regjeringskvartal

I tillegg til de årlige kuttene og engangskuttene forespeiler Rødt seg flere innsparinger ved bedre styring. Spesielt peker partiet på store offentlige prosjekter med betydelige budsjettoverskridelser, som det nye regjeringskvartalet. Her har Rødt noen politiske løsninger, som å redusere bruken av eksterne entreprenører.

På spørsmål om hvordan Rødt selv ville unngått budsjettsprekken, svarer Mimir Kristjánsson at selve ideen bak prosjektet var feil. Han mener at det å samle alle departementene på ett sted skapte mye av kostnadssprekken. Han er likevel åpen om at partiet ikke sitter på alle svarene.

– Det er jo ikke sånn at vi har alle svarene på det. Det er jo et mysterium, hvordan det ble en kostnadssprekk i ti-gangen, sier han til Stat & Styring.

Kristjánsson mener at kostnadssprekker i offentlig sektor må få større konsekvenser enn det de har fått til nå.

– Det burde ført til at minst én statsråd, eller iallfall sjefen i Statsbygg, gikk av. De er jo ansvarlige for en helt monumental budsjettsprekk, sier han.

«Megalomane prestisjeprosjekter»

Partileder Marie Sneve Martinussen sier at politikerne må bli flinkere til å sette ned foten.

– Problemet er jo at i motsetning til en privat bedrift, som må kutte eller utsette når noe blir for dyrt, har staten i teorien råd til alt, legger hun til.

Hun peker på at staten, i motsetning til private aktører, ofte lar prosjekter fortsette selv om kostnadene løper løpsk. Eller «megalomane prestisjeprosjekter» som det omtales som i rapporten.

– Det er jo mye mer stas å klippe snor på et flott, stort prosjekt enn det å vedlikeholde en fylkesvei, påpeker hun.

Vil halvere konsulentbruken

Totalt legger Rødt opp til å spare 21 milliarder kroner årlig. Et av hovedgrepene i planen er å kutte kraftig i statens bruk av konsulenter.

– Et enkelt innleid konsulentårsverk i Nav koster i løpet av et år 3,5 mill. kroner, sa Kristjánsson under pressekonferansen.

Konkret foreslår partiet å halvere konsulentbruken og erstatte dem med egne ansatte. Ifølge partiets beregninger kan dette gi en årlig innsparing på rundt fire milliarder kroner.

Partiet retter også kritikk mot hva partiet mener er en kraftig vekst i antall ledere og byråkrater i offentlig sektor. Blant annet vil de redusere antall direktører, kutte lederlønninger og bremse veksten i kommunikasjonsstillinger.

Samtidig foreslår partiet noen nye tiltak, som å gjenopprette Statkonsult, et eget statlig konsulentselskap.

– Da unngår vi at det sløses store summer på de store konsulentselskapene i Barcode, påpeker Kristjánsson.

– Å bygge opp egen kapasitet er ikke bare billigere, det gjør også at staten står mye tryggere i det den skal gjøre, og ikke blir prisgitt internasjonale konsulentgiganter og IT-firma, legger han til.

Forventer motstand

Rødt erkjenner at forslagene vil møte motstand, også fra dem som blir berørt av kuttene.

– Jeg forventer ikke at disse lederne vi skal kutte i lønna til, blir glade for dette.

– Det er helt naturlig at embetsverket vil forsvare seg sjøl og måten de tidligere har gjort det på, legger Kristjánsson til.

– Hvordan skal du få gjennomført disse reformene samtidig som du unngår 100 omstillingsdirektører?

– Det er jo et interessant paradoks, at hvis man setter ned en sløserikommisjon, så får man mer byråkrati, sier han.

– Det vil nok bli omstillingsprosesser, men på sikt er jeg helt sikker på at det vil spare penger, forsikrer han.

– Hvis dere får det som dere vil så har jo dere sparket halve kommunikasjonsstaben til Vy, hva skal de gjøre når de skal bli NSB igjen?

– Det er vel òg en regel vi burde ha skrevet ned i tekst i den rapporten, at ting kan skifte navn sjeldnere.