Privatpersoner preget sløseridebatten i 2025

Det viser en analyse Retriever har gjort på vegne av Stat & Styring om sløseridebatten i 2025.

Privatpersoner opptrer ofte som skribenter av debattinnlegg eller som kilder i saker om systemsvikt og offentlig pengebruk, viser analysen.

– Privatpersoner fungerer i materialet som «sannhetsvitner» på ineffektivitet i hverdagen eller som intellektuelle premissleverandører, sier Ragnhild-Marie Nerheim, seniorrådgiver i Retriever.

Videre viser analysen at flere enkeltpersoner får en oppmerksomhet som nærmer seg toppolitikernes.

Nesten like mye omtalt som statsministeren

Tre privatpersoner skiller seg særlig ut i debatten:

1. Martin Bech Holte – 279 oppslag
2. Sløseriombudsmannen / Are Søberg – 100 oppslag
3. Sindre Wiig Nordby – 58 oppslag

Til sammenligning er de mest omtalte politikerne:

1. Jonas Gahr Støre – 296 oppslag
2. Erna Solberg – 265 oppslag
3. Sylvi Listhaug – 259 oppslag

Martin Bech Holte ble altså omtalt nesten like ofte som statsministeren i saker om sløseri i 2025.

Ifølge Retriever bidro utgivelsen av boken «Landet som ble for rikt» til å løfte diskusjonen om offentlig pengebruk høyt opp på den politiske dagsordenen. I oktober kom også oppfølgeren «Alternativt statsbudsjett».

– Et sentralt omdreiningspunkt i dekningen er utgivelsen av Martin Bech Holtes bok «Landet som ble for rikt», som fungerer som en katalysator for diskusjoner om fallende produktivitet og en «oppblåst» offentlig sektor, sier Nerheim.

Ulike roller i redaktørstyrte medier

Analysen viser at privatpersonene opptrer på ulike måter i redaktørstyrte medier.

Sindre Wiig Nordby og Martin Bech Holte bruker eksempelvis ikke redaksjonelle flater til å fremme sitt eget budskap, og forekommer utelukkende gjennom omtale i journalistiske artikler. Sindre Wiig Nordby har enormt gjennomslag i sosiale medier, mens Martin Bech Holte i all hovedsak opptrer i det offentlige ordskiftet som forfatter. 

Are Søberg skiller seg derimot ut. Han opptrer både som kilde og som skribent i redaktørstyrte medier. I løpet av 2025 har han fått publisert over 20 kronikker, alle i Nettavisen, der han tar rollen som en tydelig debattant.

Også Søberg opptrer primært på sosiale medier. Han har rundt 150.000 følgere på Facebook, og mange av hans innlegg har et hundretalls delinger. 

FrP og Høyre mest synlig blant partiene

Retriever har kategorisert alle personer som omtales i sammenheng med sløseri, og samlet dem etter naturlig gruppetilhørighet. Personer som Marius Beck Holte, Sindre Wiig Nordby og Martin Bech Holte er klassifisert som «privatpersoner», mens øvrige aktører er plassert etter politisk parti eller arbeidsgiver. Journalister og medieaktører inngår i kategorien «redaksjon».

– Funnene viser at privatpersoner er den klart mest omtalte gruppen i sløseridebatten. Dette understreker hvordan debatten i stor grad drives frem av enkeltstemmer, snarere enn institusjonelle aktører, sier Nerheim.

Fremskrittspartiet og Høyre er de klart mest omtalte partiene i sløseridebatten. Arbeiderpartiet er nevnt betydelig sjeldnere, og selv om man legger til «regjeringen» når ikke partiet fortsatt ikke opp på samme nivå. 

– Frp opptrer som «vaktbikkje» som hamrer løs på regjeringens pengebruk i nesten alle sektorer, sier Nerheim.

Det kan sannsynligvis forklare en del av de gangene Arbeiderpartiet er nevnt: I egenskap av regjeringsparti blir partiet som skyteskive for Frp.

– Høyre argumenterer i større grad for strukturelle endringer og effektivisering, sier Nerheim.  

Offentlige etater er bare unntaksvis til stede

Analysen viser også offentlige institusjoner bare unntaksvis er synlige i debatten. Til sammen viser analysen at rundt 500 oppslag, av totalt rundt 3000, omtaler ledere eller virksomheter i offentlig forvaltning. 

Redaktørstyrte medier har vel etablerte normer for tilsvar, og så langt mulig samtidig imøtegåelse. Det skulle tilsi at det er rimelig å forvente at representanter for forvaltningen var sitert i saker om offentlig sløsing. 

Statens vegvesen er den mest omtalte offentlige aktøren i materialet, med rundt 90 oppslag. Deretter følger blant annet Bane NOR, Nav og Helse Nord.