Debatt

Runar Myrnes Balto: Helseministeren feiltolker samenes rettigheter i ILO-169

Dagens helsetilbud til den samiske befolkninga holder ikke mål, og ILO-konvensjonen brytes hver dag, skriver sametingsråd med ansvar for helsesaker, Runar Myrnes Balto (NSR).

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol velger å overse statenes forpliktelse til å skaffe urfolk ressurser som setter urfolk i stand til å utforme og tilby slike tjenester under deres eget ansvar og kontroll. Det skriver sametingsråd med ansvar for helsesaker, Runar Myrnes Balto (NSR).
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol velger å overse statenes forpliktelse til å skaffe urfolk ressurser som setter urfolk i stand til å utforme og tilby slike tjenester under deres eget ansvar og kontroll. Det skriver sametingsråd med ansvar for helsesaker, Runar Myrnes Balto (NSR).Foto: Terje Bendiksby / NTB
Runar Myrnes Balto
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har tolket samenes rettigheter etter ILO-konvensjon 169, en konvensjon om urfolks rettigheter som er ratifisert av Norge. Jeg mener hun tar feil om innholdet i helserettighetene.

Det som kanskje er enda mer alvorlig, er holdningen om at staten selv kan velge bort rettigheter den ikke liker. Heldigvis er det ikke sånn, for da hadde ikke konvensjonen hatt noen funksjon.

Uttalelsene kom i Kjerkol sitt svar til skriftlig spørsmål stilt av Seher Aydar (R). Hun lurte på om helseministeren anser dagens organisering av samiske spesialisthelsetjenester å være i tråd med ILO 169. Dét gjorde Kjerkol og ga en lang og utfyllende forklaring på hvorfor.

Kjerkol velger å overse statenes forpliktelse til å skaffe urfolk ressurser som setter urfolk i stand til å utforme og tilby slike tjenester under deres eget ansvar og kontroll.

Runar Myrnes Balto
Sametingsråd (NSR)

Statsråden hevder at den aktuelle artikkelen i ILO-169, nemlig art. 25, har ett hovedkrav. Nemlig at urfolk skal «gis tilfredsstillende helsetjenester, slik at også urfolk kan nyte av best mulig fysisk og mental helsemessig standard».

Dette er i aller høyeste grad et krav, men Kjerkol velger å overse den neste setninga om statenes forpliktelse til å skaffe urfolk ressurser som setter urfolk i stand til å utforme og tilby slike tjenester under deres eget ansvar og kontroll.

Likeverdige plikter for staten

Poenget her er at disse kravene er likeverdige plikter for staten, noe som markeres av at ordet «og» brukes foran forpliktelsen om å skaffe urfolk ressurser til helsetjenester under urfolks eget ansvar og kontroll. Dette får støtte i ILO sin egen manual i ILO-169 fra 2003, som understreker at når folket er klar for det, skal det overføres fullt ansvar og kontroll.  

Ansvar og kontroll i denne sammenheng er relatert til det samiske kravet om at Sámi klinihkka i Karasjok må organiseres med eget styre og eget budsjett, og ha en nasjonal organisering som gir det samiske folket spesialisthelsetjenester. Sametinget har tatt til orde for at man i første omgang bør flytte klinikken fra Finnmarkssykehuset HF til å være direkte underlagt Helse Nord RHF.

I en forklaring på hvorfor regjeringen lar være å forholde seg til dette, trekker Kjerkol art. 34 opp fra ermet. Der står det at arten og omfanget av de tiltak som treffes skal fastsettes på en fleksibel måte, med hensyn til særegne forhold i hvert enkelt land. Det tolker hun som at staten på egen hånd kan konkludere med at den ikke vil forhold seg til kravene i art. 25.

Dagens organisering oppfyller ikke ILO-konvensjonen

Statene har riktignok mulighet til å gjøre visse tilpasninger ved gjennomføring av konvensjonen. Men det er noe annet enn tilpasning å velge å se helt bort fra konvensjonens uttrykkelige forpliktelser. En slik tilnærming ville gitt stater mulighet til å se helt bort fra alle bestemmelser som det etter den enkeltes stats vurdering ikke er ønskelig eller for byrdefullt å gjennomføre. Slik er det åpenbart ikke.

Når det gjelder Sámi klinihkka, har Sametinget et veldig tydelig vedtak på at dagens organisering ikke oppfyller artikkel 25 og at organiseringen må endres.

Runar Myrnes Balto
Sametingsråd (NSR)

Kjerkol har rett når hun viser til at Sametinget må involveres ved gjennomføringen av ILO-konvensjonen. Ved gjennomføring, eksempelvis av retten til ressurser for å utforme helsetjenester under eget ansvar og kontroll, så kan et samtykke fra urfolket selv gi et større handlingsrom ved gjennomføringen av forpliktelsene etter konvensjonen.

Men hun tar helt feil i dette spesifikke tilfellet. For når det gjelder Sámi klinihkka, har Sametinget et veldig tydelig vedtak på at dagens organisering ikke oppfyller artikkel 25 og at organiseringen må endres. Staten har altså ikke «et relativt stort handlingsrom med hensyn til hvordan Norge gjennomfører de aktuelle forpliktelsene» slik Kjerkol skriver. Det forholdet at Sametinget mener at dagens organisering ikke oppfyller ILO-konvensjonen, innskrenker tvert imot hennes og statens handlingsrom.

Staten er ikke fritatt fra ILO-konvensjonens forpliktelser

Helse- og omsorgsministeren viser til konsultasjonsplikten og årlige konsultasjoner om oppdragsbrev, men det er ikke relevant for spørsmålet. Dette er noe staten er forpliktet til isolert sett, og kan ikke brukes som argument for å se bort i fra andre forpliktelser etter konvensjonen.

Det er heller ikke relevant at Sametinget har en samarbeidsavtale og et godt samarbeid med Helse Nord RHF, som har fått delegert et spesielt ansvar for spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen. Det at staten har gitt Helse Nord RHF ansvar for å organisere egen virksomhet, fritar heller ikke staten fra forpliktelser etter ILO-konvensjonen. Staten har en gjennomføringsplikt uavhengig av om myndighet er delegert.

Dagens helsetilbud til den samiske befolkninga holder ikke mål, og ILO-konvensjonen brytes hver dag.

Runar Myrnes Balto
Sametingsråd (NSR)

Som sametingsråd med ansvar for helsesaker anbefaler jeg helse- og omsorgsministeren å ta en ny titt på forpliktelsene Norge har etter ILO-konvensjonen. Dagens helsetilbud til den samiske befolkninga holder ikke mål, og ILO-konvensjonen brytes hver dag. Det kan ikke Norge være seg bekjent, spesielt ikke i et år da Sannhets- og forsoningskommisjonen etter alt å dømme vil dokumentere hvilke helsemessige konsekvenser fornorskninga har hatt på det samiske folket.

Omtalte personer

Ingvild Kjerkol

Helse- og omsorgsminister (Ap), leder, Trøndelag Ap.
master i kunnskapsledelse (Nord Uni.)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00