Russlands vanhellige krig

Inger Hagerup tenkte nok ikke på Ukraina da hun skrev fjerde vers i adventsdiktet «Så tenner vi et lys i kveld», men i år går våre tanker dit.
Denne meningsløse krigen gir dessverre stor mening for viktige russiske aktører, deriblant for den russisk-ortodokse kirken som støtter helhjertet opp om Putins krig. Hvorfor?
Kristningen av Kyiv-Rus-riket og etableringen av en russisk-ortodoks kirke startet med dåpen av storfyrste Valdemar (Volodymyr) av Kyiv i 988.
I desember 1240 inntok mongolene Kyiv, hvoretter kirkesetet flyttet til Moskva knapt hundre år senere.
Midt på fjortenhundretallet falt Konstantinopel for tyrkerne og ble omdøpt til Istanbul. Moskva ble med ett sentrum for store deler av den ortodokse verden.
Samtidig splittet kirken mellom metropolitten av Kyiv og en selvoppnevnt metropolitt i Moskva. Teorien om Moskva som den ortodokse kristenhetens tredje Rom tok form.
Først mot slutten av femtenhundretallet ble Moskva-kirken selvstendig, og dens status ble løftet til patriarkat.
Omstridt avgjørelse
Hundre år senere, i 1686, ble metropolitten av Kyiv, den anerkjente kirkelederen i Ukraina, underlagt Moskva-patriarkatet. Avgjørelsen er omstridt og en kilde til konflikt ennå i dag.
Utover stridigheter mellom kirke og stat i det russiske imperiet, deretter i Sovjetunionen, og dannelsen av en omstridt ukrainsk-ortodoks kirke rett etter første verdenskrig, var situasjonen relativt stabil frem til 1991: Kirken i Ukraina lå under Moskva.
Årene etter Sovjetunionens sammenbrudd ble preget av åpen kirkestrid internt i Ukraina og mellom Kyiv og Moskva.
Splittelsen var et hardt slag mot patriark Kirill av Moskva og mot president Putins mer enn ti år gamle «russiske verden»-prosjekt.
Helge Arnli
Sikkerhetspolitisk rådgiver, Europabevegelsen
Russlands anneksjon av Krym og intervensjonen i Donbas i 2014 virket som bensin på bålet for disse stridighetene.
Konflikten stod mellom to ukrainsk-ortodokse retninger og den Moskva-tro kirken som frem til 2018 kontrollerte de fleste menigheter i Ukraina.
Daværende president i Ukraina, Petro Porosjenko, jobbet hardt for å forene de to ukrainsk-ortodokse retningene, og for å løsrive kirken fra Moskva.
Han lykkes, og høsten 2018 varslet Konstantinopel en snarlig anerkjennelse av en selvstendig ukrainsk-ortodoks kirke, noe som betød en omgjøring av 1686-beslutningen.
Hvem tennes det lys for i 2026?
Moskva-kirken så dette som en krigserklæring, nektet å anerkjenne beslutningen og brøt noen dager senere med Konstantinopel i den største kirkelige splittelsen på svært lenge.
Den ortodokse kirke i Ukraina (UOC) ble etablert i adventstiden 2018, og rett på nyåret signerte patriarken av Konstantinopel dekretet som innrømmet den nye kirken selvstendighet.
Splittelsen var et hardt slag mot patriark Kirill av Moskva og mot president Putins mer enn ti år gamle «russiske verden»-prosjekt; å forme en russisk verden i samarbeid med kirken.
President Putins og patriark Kirills russiske verden gjenfødes ikke gjennom å annektere Donbas.
Helge Arnli
Sikkerhetspolitisk rådgiver, Europabevegelsen
Et halvt år etter angrepet på Ukraina i 2022 forkynte patriark Kirill at det å dø for Russland i Ukraina vil vaske vekk alle synder.
I april 2024 erklærte den russisk-ortodokse kirken hellig krig mot Ukraina og hele den vestlige verden.
For kort tid siden, under metropolitt Mitrofan av Murmansks besøk til russisk-okkuperte områder, takket han innbyggerne for rollen de spiller i gjenfødelsen av den russiske verden: «Dere er også i dens frontlinje».
President Putins og patriark Kirills russiske verden gjenfødes ikke gjennom å annektere Donbas. Målene ligger i Kyiv og Minsk.
Hvem tennes det lys for i 2026?
---
I en tidligere versjon av denne kronikken sto det at patriark Kirill i 2014 uttalte at det å dø for Russland i Ukraina vil vaske vekk alle synder. Riktig årstall er 2022. Feilen ble rettet opp 5. januar 2026 klokken 10.15.
Artikkelen er skrevet av
Innsikt

Arild Hermstad spør Åsmund AukrustHvilke resultater oppnådde statsråden i samtalene med kinesiske myndigheter angående åpenhet i leverandørkjeder?Besvart
Ida Lindtveit Røse spør Jan Christian VestreHvordan vurderer statsråden behovet for å stramme inn på pakkestørrelser for tobakk?Besvart
Dagfinn Henrik Olsen spør Astri Aas-HansenEr det i tråd med forutsetningene for stillingen og hensynet til beredskap at HRS-direktøren i begrenset grad er til stede ved hovedkontoret i Bodø?Besvart
- Vi brukte 40 år på å bygge opp fostermedisinen. Vestre bruker uker på å rasere den
- 5 A-er: Sosialistisk andaktsbok til folket
- Regjeringen blir reddet av økte inntekter, men i Stortinget truer fremdeles avgiftsbråk
- Er Fosen-dommen glemt?
- Astrup freser mot Stoltenberg: – Kritikken fremstår helt latterlig






















