Se bildene av det nye regjeringskvartalet: «Det er med stor glede og en viss grad av tristhet å vise folk rundt her»

– Det er med stor glede at jeg viser folk rundt her i dag, og med en viss grad av tristhet, for man blir påminnet det brutale som rammet oss i 2011.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung står ved foten av et enormt kunstverk i tre. Det 51 meter høye verket er det første som møter publikum i inngangen til det nye regjeringskvartalet.

Etter mange år med bygging, stramme budsjetter og krevende sikkerhetskrav kunne Tung og Statsbygg tirsdag åpne dørene for pressen til første byggetrinn i det nye regjeringskvartalet.

Tung og Statsbygg-direktør Øystein Børmer tar Altinget gjennom byggene. Først gjennom kontorlandskapet i A-blokken, så de sosiale sonene og kantinen i D-blokken før vi stiger opp i etasjene i den restaurerte Høyblokken.

Se alle bildene nederst i saken.

– Ingen av oss ønsket å bygge et nytt regjeringskvartal

Det er en dag med mange følelser for Tung. Hun beskriver det som spesielt å være tilbake.

Selv var hun fylkespolitiker i Arbeiderpartiet i 2011 og mistet mange venner da terrorangrepet rammet.

I 2015 tok AUF tilbake Utøya. Til våren tar Norge tilbake regjeringskvartalet.

– Ingen av oss hadde planlagt eller ønsket å bygge et nytt regjeringskvartal. Det er terrorangrepet 22. juli 2011 som er årsaken til at vi gjør det. Og det er en veldig stor milepæl at vi på nyåret kan ta tilbake regjeringskvartalet, sier Tung.

A- og D-blokkene er dekket av lyst, norsk treverk. Høyblokken er restaurert til sin originale prakt fra 1958.

– Jeg synes det er fint og verdig. Når man tenker på hvordan det så ut her etter 22. juli, så er det noe verdig med å benytte anledningen til å tilbakeføre det til opprinnelig utseende.

Justis- og beredskapsdepartmentet flytter inn i februar.

Mens i vår flytter de neste seks departementene inn i de tre blokkene som er klare: A-blokken, D-blokken og Høyblokken.

2 milliarder kroner under budsjett

Statsbygg-direktør Øystein Børmer beskriver dagen som et veiskille.

– Dette er en veldig stor dag for Statsbygg. Dette har vært arbeidsplassen i mange år for mange tusen, så det er gøy at det nå blir ferdig, sier han.

Særlig stolt er Børmer over at Statsbygg har fått til å gjennomføre prosjektet så langt til 2 milliarder under budsjett.

– For å holde kostnadene nede, har stram styring vært viktig. Det har vært et stort fokus på usikkerhetsstyring, endringsstyring og kostnadsstyring i dette prosjektet, sier han.

Dyre sikkerhetstiltak

Børmer forteller at de nye byggene er laget for å vare i 300 år. Hele seksti prosent av kostnaden til prosjektet har gått til sikkerhet og sikring av bygget mot ekstreme hendelser.

Mye av informasjonen om sikkerheten er gradert, forteller Tung, men Børmer kan fortelle at det er brukt store ressurser på å opprette adgangskontrollsystemer.

– Det er også mye under bakken. Og så er jo selvfølgelig en del av sikkerheten å ikke fortelle om den, sier Børmer.

Prosjektleder for A-blokken, Steinar Støre, sier arbeidet har gått over all forventning, særlig med tanke på sikkerhetsregimet de har jobbet under. Blant annet har alle håndverkere måttet sikkerhetsklareres.

– Du skal klarere og autorisere alle mannskaper som skal inn. Det betyr at hvis noen blir syk en dag, så kan du ikke bare hente inn en ny mann. Da det kan ta tre måneder å få klarert en person eller mer.

Prosjektleder Støre forteller at sikkerheten ligger i alt du ikke ser.

– Det er både hva vi bygger inn i konstruksjonen, og hva vi har av sikkerhetssystemer. Det som er poenget, er at 22. juli skal aldri kunne skje igjen.

D-blokken

Høyblokken

Einar Gerhardsens plass

Johan Nygaardsvolds plass