Slik gikk det med velgerne sist EØS sprengte regjeringen

I 1971 gikk den borgerlige fireparti-regjeringen i oppløsninger etter at statsminister Per Borten hadde lekket fortrolig informasjon om medlemskapsforhandlingene med EF.

I 1990 var det forhandlingene om EØS som skapte problemer for treparti-regjeringen under ledelse av Jan P. Syse (H). Senterpartiet banet veien for en ny Arbeiderparti-regjering med Gro Harlem Brundtland i spissen.

Hvordan reagerte så velgerne på regjeringssplittelsen i november 1990? Svaret finner vi i figuren under. Den viser oppslutningene om Senterpartiet og den fremste «motparten» i Syse-regjeringen, Høyre, og i dagens Støre-regjering, Arbeiderpartiet.

Figuren er basert på gjennomsnittet av flere månedlige meningsmålinger og resultatene ved stortingsvalgene.

Her skal vi konsentrere oss om Senterpartiet. Ved stortingsvalget i 1989 fikk Sp 6,5 prosent av stemmene, omtrent det samme som ved valget fire år før (6,6 prosent). I mellomtiden fikk Sp jevnt over 5–6 prosent på meningsmålingene.

I den første tiden etter Syse-regjeringens avgang i november 1990 skjedde det lite. Oppslutningen for Sp ble liggende på 6-tallet fram til februar 1991, da 7,0 prosent av de spurte sa at de ville stemme på Sp.

En «midlertidig ordning»

EØS-avtalen var ment som en midlertidig ordning før et eventuelt norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap ble mer og mer aktuelt fram mot stortingsvalget i september 1993, og deretter folkeavstemningen i november 1994. Ved stortingsvalget i 1993 fikk Sp 16,7 prosent av stemmene. På meningsmålingene nådde partiet en topp med 18,2 prosent i september 1994.

I november sa 52,2 prosent av velgerne «nei» til EU-medlemskap ved folkeavstemningen.

Etter dette gikk det mest nedover for Senterpartiet, til 9,7 prosent juni 1997 og 6,0 prosent i februar 1998.

Da «normaliserte» Sp-oppslutningen seg på 5–6 prosent helt fram til partiet fikk en ny oppgangsperiode fra 2015.

«All time high» ble nådd i desember 2020 med en oppslutning på 21,0 prosent. Siden august 2022 har partiets oppslutning igjen «normalisert» seg på om lag 5–6 prosent.

Så gjenstår det å se hva som skjer denne gangen – både med regjeringen og med velgernes reaksjoner.