Støre avviser SVs oljefond-krav

SV-leder Kirsti Bergstø trakk seg fra sitt eget ultimatum om oljefondet med to begrunnelser: Våpenhvile og et vedtak i Stortinget. Så kom kalddusjen fra Støre og Stoltenberg.

Statsminister Jonas Gahr Støre mener at «Norges politikk og praksis er i tråd med Norges ansvar etter folkeretten».Foto: Morten Brakestad / Stortinget

3. november 2025 kl. 12:31

Anne Sofie Lid Bergvall

Nisjeredaktør, Altinget Digital

I flere eposter til medlemmene har SV-ledelsen forsøkt å forklare og forsvare hvorfor de gikk bort fra valgkampens ultimatum om oljefondet. To hovedforklaringer har gått igjen fra partiledelsen.

I en epost til medlemmene 17. oktober skrev partileder Kirsti Bergstø at «situasjonen er endret, med våpenhvile og ansvarliggjøring av regjeringa gjennom vedtak i Stortinget».

Knappe to uker seinere har israelske bombeangrep tatt livet av over to hundre palestinere på Gaza. Og forrige uke ble SVs forsøk på å ansvarliggjøre regjeringen avfeid.

Dette er saken

19. august, helt i innspurten av valgkampen, gikk SV-leder ut i VG med et ufravikelig krav til Arbeiderpartiet. Da sa hun at det var en forutsetning for at SV skal forhandle om en eventuell regjeringsplattform eller statsbudsjett med Arbeiderpartiet at Oljefondet trekker alle investeringer som støtter opp om Israels krigsforbrytelser, okkupasjon og folkemord.
I valget gjorde SV det svært bra i bydeler i Oslo med stor minoritetsbefolkning.
17. oktober gikk Bergstø tilbake på kravet. Da pekte hun på at Trump hadde fått innført våpenhvile mellom Hamas og Israel. I tillegg pekte hun på at partiet hadde fått flertall for dette vedtaket på Stortinget: «Stortinget ber regjeringen følge opp Norges forpliktelser etter Folkemordkonvensjonen og ta alle nødvendige grep for å sikre at Norge ikke risikerer medansvar for folkerettsbrudd i Gaza.»
21. oktober stilte Bergstø et skriftlig spørsmål til statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide om hvordan regjeringen vil følge opp vedtaket. Hun fikk svar 28. oktober.

Vedtak som «binder regjeringen til masta»

Sammen med MDG og Rødt, gikk Bergstø hardt på banen i midten av oktober med et forslag som de mente ville «binde regjeringen til å ta enda tydeligere grep for å forsikre at Norge ikke blir medskyldig i krigen på Gazastripen».

Forslaget, som fikk flertall sammen med Venstre og Senterpartiet, lyder som følger: «Stortinget ber regjeringen følge opp Norges forpliktelser etter Folkemordkonvensjonen og ta alle nødvendige grep for å sikre at Norge ikke risikerer medansvar for folkerettsbrudd i Gaza.»

På et spørsmål-og-svar-ark til medlemmene svarer SV-ledelsen på det hypotetiske spørsmålet om ikke vedtaket er «veldig vagt».

Neida, forsikrer de medlemmene. Vedtaket «binder [regjeringen] til masta om å følge opp de problematiske investeringene til oljefondet», og er et pressmiddel for å få regjeringen til å endre praksis.

Forrige uke stilte Bergstø og Svs finanspolitiske talsperson, Marthe Hammer, en rekke spørsmål til regjeringen om hvordan de har tenkt å følge opp vedtaket.

Kortversjonen av svaret: De har ikke tenkt å gjøre noe annerledes.

Les også

Opprør blant lokallagsledere i Oslo SV. – Ble helt satt ut

Oppfyller sine forpliktelser

I sitt svar viser statsminister Jonas Gahr Støre til en kartlegging regjeringen gjorde i juni 2024. Det var en gjennomgang av hvilke forpliktelser Norge har etter folkemordkonvensjonen i spørsmålet om Israel.

«Gjennomgangen konkluderer med at Norge oppfyller sine forpliktelser til å forhindre folkemord etter folkemordkonvensjonen, blant annet gjennom påvirkningsarbeid i multilaterale fora og gjennom direkte kontakt med partene», skriver Støre.

Kirsti Bergstø har vært i hardt vær siden hun trakk partiets oljefondultimatum. Foto: Frode Andresen / Altinget

Som svar på Stortingets vedtak om å «ansvarliggjøre regjeringen», sier Støre og utenriksminister Espen Barth Eide at terskelen for at Norge skal bli anklaget for medvirkning til folkemord er svært høy.

Regjeringen mener at «Norges politikk og praksis er i tråd med Norges ansvar etter folkeretten».

Finansminister Jens Stoltenberg viser til at oljefondet siden 2023 allerede har solgt seg ned i 43 israelske selskaper, og at Norges Bank allerede har forsterket sine rutiner med ansvarlig forvaltning.

«Banken har iverksatt skjerpede tiltak», skriver han.

Les også

Frykter at oljefondet ikke kan investere i selskaper som Microsoft – vil ha mindre strengt regelverk

Bergstø: Ikke godt nok

– Dette holder ikke, skriver SV-leder Kirsti Bergstø i en epost til Altinget.

– Jeg syns det kler en sosialdemokratisk regjering dårlig å svare ut dette vedtaket med å vise til en snever gjennomgang gjort av departementet selv for halvannet år siden.

Bergstø peker på at denne gjennomgangen ble møtt med kritikk for å være for tynn.

– Alle vet at det har skjedd mye i Gaza på halvannet år. Israel har blant annet gjort seg skyldig i en menneskeskapt hungersnød siden da.

SV-lederen sier partiet ikke vil slå seg til ro med regjeringens svar.

Vil stramme inn de etiske retningslinjene

Altinget spør Bergstø om ikke grunnlaget for å trekke ultimatumet er falt bort når våpenhvilen er brutt og regjeringen mener Stortingets vedtak allerede er oppfylt. Det svarer hun ikke på.

– Norge må gjøre mer og sanksjonere Israels gjentatte folkerettsbrudd, sier Bergstø.

Derfor vil SV ta med seg dette kravet inn i forhandlingene med regjeringen.

Tirsdag skal Stortinget debattere oljefondets investeringer i israelske selskaper og selskaper som bidrar til å opprettholde okkupasjonen av Palestina.

Sammen med Rødt, MDG og Venstre, står SV bak en rekke forslag om å stramme inn de etiske retningslinjene for oljefondets investeringer.

Les også