Støttekappløpet er i gang: Slik vil Europa gjennomføre det grønne skiftet

Ikke all grønn industri skal være lokalisert i Europa, men mer av den bør være det. Det er budskapet fra EU-kommisjonen, som har lagt fram sitt forslag til hvordan man skal lykkes.

Det er et kappløp om det grønne skiftet nå&nbsp;<span>– men det betyr ikke nødvendigvis at det bare finnes én vinner, sa EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans da han torsdag presenterte Unionens nye plan <i>Net Zero Act</i>.</span>
Det er et kappløp om det grønne skiftet nå – men det betyr ikke nødvendigvis at det bare finnes én vinner, sa EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans da han torsdag presenterte Unionens nye plan Net Zero Act.Foto: AP Photo/Jean-Francois Badias
Rikke Albrechtsen

BRUSSEL: – Det er et kappløp. Men det er et godt kappløp å være med på. Et kappløp der alle vinner hvis de løper fort nok.

Ordene kom fra EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans, da han torsdag presenterte Unionens nye plan for å styrke grønn teknologi i Europa i konkurranse med omverdenen. 

Jeg forstår ikke hvorfor energieffektivisering og bioteknologiske løsninger, som er helt avgjørende i det grønne skiftet, ikke får en mer fremtredende plass i forslaget.

Lars Sandahl Sørensen
Administrerende direktør, Dansk Industri

Den etterlengtede såkalte Net Zero Act setter et mål om at Europa innen syv år skal levere minst 40 prosent av den bærekraftige teknologien de trenger – fra vannpumper til vindkraft, til solceller og – kontroversielt for noen – også støtte til visse former for kjernekraft.

Det er med andre ord ikke kinesiske eller amerikanske selskaper som skal levere de varene som er nødvendige for at EU skal nå sine ambisiøse klimamål om å ha kuttet 55 prosent av sine CO2-utslipp innen 2030, og være helt karbonnøytrale innen 2050.

Bærekraftig teknologi er også et globalt vekstmarked som ligger an til å tredobles innen 2030, spår EU-kommisjonen. Kommissærene vil at Europa skal satse sterkt på denne utviklingen ved å støtte spesielt utvalgte industrier med mildere regler og mye raskere godkjenningsprosesser for blant annet nye fabrikker og anlegg.

– Vi trenger et lovmessig klima som gjør det mulig å raskt oppskalere det grønne skiftet, var budskapet fra EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

EUs svar til USA

Målet har også en annen side – nemlig å gjøre EU mindre avhengig av andre land. Derfor ble den nye planen presentert side om side med et forslag om å sikre europeerne større og bedre tilgang til flere av de sjeldne jordartene, som er kjernen i grønn teknologi.

Det nye grønne forslaget er det europeiske svaret på den amerikanske presidenten Joe Bidens store såkalte Inflation Reduction Act, IRA, som i fjor lovet et komplett regn av penger i statsstøtte, og skattefritak på nærmere 4.000 milliarder norske kroner for å styrke grønne næringer i landet. Den type finansiering er det ikke i EU-kommisjonens forslag.

Spørsmålet om en ny pengekasse, som kommisjonspresident Ursula von der Leyen har luftet – et såkalt suverenitetsfond – har så langt blitt utsatt til sommeren.

Til gjengjeld lempet EUs konkurransekommissær, danske Margrethe Vestager, forrige uke på statsstøttereglene på det grønne området, slik at de 27 EU-landene relativt fritt kan pumpe inn støtte i sine næringer i de neste årene.

Samtidig påpeker Kommisjonen at det er penger å hente i EUs eksisterende kasser. Det finnes flere støtteprogrammer, og så er det en del igjen av de rundt 8.600 milliardene kronene som landene lånte i fellesskap under koronakrisen, som også er ment å brukes til den grønne omstillingen.

Les også

Vanskelig start

Det nye forslaget fikk en tøff start. Det ble skrevet i all hast etter press fra EUs stats- eller regjeringssjefer, og har ført til store interne stridigheter. 

Vi glemmer de grønne innovative løsningene som vi allerede har, der EU allerede er ledende.

Julie Kjestrup
EU-sjef, Velux

Under torsdagens kommissærmøte var det helt inn i det siste tvil om hvorvidt EU-kommissærene ville klare å bli enige om det nye forslaget, som på mange måter bryter med Unionens grunnprinsipper om fri konkurranse, der det er markedet selv og ikke lovgiverne som bestemmer hva som er verdt å satse på.

Samtidig var ønsket om å inkludere visse teknologier innen kjernekraft, i et forsøk på å fremme grønn teknologi, vanskelig å svelge for enkelte av kommissærene.

Kompromisset ble at kjernekraft ikke skal være med på listen over strategiske sektorer som vil bli spesielt privilegert. Til gjengjeld vil små kjernekraftverk og hva Kommisjonen beskriver som «avansert teknologi for å produsere energi fra kjernefysiske prosesser», fortsatt kunne dra nytte av noen av planens elementer, som for eksempel en enklere godkjenningsprosess.

Mer, større, raskere

De åtte strategiske sektorene omfatter solenergi, vindkraft, batterier, varmepumper, elektrolyse og brenselceller, biogass og biometan, karbonfangst og -lagring og energinett-teknologi.

Kommisjonen foreslår at landenes godkjenningsprosesser i de spesielt utvalgte sektorene reduseres til mellom ni og tolv måneder for visse typer prosjekter, som det i dag kan ta flere år å få godkjent.

I tillegg foreslår Kommisjonen også å gjøre grønne krav til en mer prominent del av offentlige utbud. En annen nyhet er at innkjøperne også i fortsettelsen vil måtte ta høyde for hvor de grønne produkter kommer fra, for å unngå at EU blir for avhengig av enkelte land utenfor unionen.

Samtidig introduseres en slags rugekasse for utvikling av nye teknologier, som fritar selskaper fra visse lovkrav i en begrenset periode.

EU setter også et bindende mål om at de fra 2030 skal kunne kutte minst 50 millioner tonn CO2 årlig, gjennom karbonfangst og -lagring (CCS) og ved hjelp av gass- og oljeselskaper.

Roser og torner

Hos Green Power Danmark applauderer viseadministrerende direktør Jan Hylleberg det nye forslaget.

– Dette er gode nyheter for europeisk forsyningssikkerhet og dansk næringsliv. Hvis vi i Danmark klarer å gripe det an på riktig måte, vil det gagne vår eksport og skape arbeidsplasser, da vi har noen av de verdensledende selskapene som produserer klimaløsningene som hele verden etterspør, sier Jan Hylleberg. 

Å utvide fornybare forsyningskjeder handler om volum. Vi har rett og slett ikke nok fabrikker og infrastruktur til å bygge og installere de mengdene som Europa etterspør.

Giles Dickson
Administrerende direktør, Wind Europe

I fagforeningen Dansk Metal aner de flere danske arbeidsplasser.

– Danmark har et stort potensial innen grønne teknologier som CCS, vindturbiner og hydrogen. Derfor er det svært positivt at EU nå har som mål å styrke utviklingen og produksjonen av disse teknologiene på det europeiske kontinentet, sier EU-sjef Johan Moesgaard Andersen.

Dansk Industri (DI) ser imidlertid både ros og torner i forslaget. Administrerende direktør Lars Sandahl Sørensen spår at det kan bli «en gyllen business» for danske bedrifter dersom EU lykkes med å skape et større marked for grønne løsninger med forslaget.

På den annen side er han skuffet over at forslaget ikke dekker enda bredere.

– Jeg forstår ikke hvorfor energieffektivisering og bioteknologiske løsninger, som er helt avgjørende i det grønne skiftet, ikke får en mer fremtredende plass i forslaget. Det mangler ambisjoner og en strategi på disse områdene hvis EU ikke skal sakke for langt etter. Dette er noe vi fra DIs side vil fortsette å jobbe for å inkludere i forhandlingene, som nå starter mellom Europaparlamentet og medlemslandene, sier Lars Sandahl Sørensen.

Hvor er pengene?

Denne skuffelsen deler de med den store danske vindusprodusenten Velux.

– Det nye forslaget lover godt for utvikling og oppskalering av nye løsninger, og kan sikkert også adressere noen «grønne flaskehalser». Men vi glemmer de grønne innovative løsningene som vi allerede har, der EU allerede er ledende, sier EU-sjef Julie Kjestrup.

– Derfor mener vi det er behov for en industriplan som også fokuserer på energieffektivisering på tvers av alle produkter og løsninger, påpeker hun.

Vindturbinindustriens paraplyorganisasjon i Brussel, WindEurope, er heller ikke fornøyd. Her etterlyser administrerende direktør Giles Dickson mer økonomisk støtte for å gjennomføre den massive utvidelsen av produksjonen som er nødvendig for deres bransje, hvis de skal kunne levere den mangedoblede europeiske vindkraften som EU-kommisjonen har lagt opp til.

– Å utvide fornybare forsyningskjeder handler om volum. Vi har rett og slett ikke nok fabrikker og infrastruktur til å bygge og installere de mengdene som Europa etterspør, sier Giles Dickson.

Les også

---

Denne artikkelen er også publisert i danske Altinget, og er oversatt av Ingrid Skovdahl.

Omtalte personer

Frans Timmermans

EU-kommissær for klimapolitikk, konserndirektør for European Green Deal (S)
mag.art. fransk litteratur (Nijmegen Uni. 1985)

Ursula von der Leyen

President, Europakommisjonen
master of public health (2001), cand.med (Mediziniche Hochschule, Hannover, 1991)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00