Stram sykehusøkonomi: Fire helseforetak budsjetterer med underskudd i 2023

Ifølge budsjettet for 2022, skulle helseforetaket hatt et overskudd på 20 millioner. Det er flere grunner til at det har vært vanskelig å oppnå, ifølge Gjessing:

– Det har vært noen avvikende år med ekstrabevilgninger på grunn av covid. 2022 begynte med omikron, som gjorde at veldig mange ble syke. Sykefraværet gikk i været, og var en periode opp mot 13 prosent. Det førte til store kostnader til ekstravakter, forklarer hun.

Sykefraværet gikk i været, og var en periode opp mot 13 prosent.

Hege Gjessing
Administrerende direktør Sykehuset Østfold

I tillegg har det vært en høyere tilstrømming av pasienter enn vanlig til Sykehuset Østfold, og både rentene og prisene har økt markant. Lønnsoppgjøret har også blitt dyrere enn helseforetakene hadde budsjettert med.

– Det har gjort det veldig krevende økonomisk og vanskelig å klare å holde budsjettene. Mellom 60 og 70 prosent av utgiftene våre er lønnskostnader, sier Gjessing.

Reddet av ekstra penger på slutten av året

De endelige 2022-resultatene for helseforetakene er foreløpig ikke klare, men helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) har kommet med prognoser i et skriftlig svar til Stortinget.

Hun presiserer at ikke alle helseregioner per nå har fordelt de 2,5 milliardene som kom i nysalderingen på tampen av 2022. Statsråden understreker også at estimatene «til dels er svært usikre, spesielt sett opp mot smittesituasjonen den senere tid og konsekvensene dette har for sykehusenes drift».

Helse Sør-Øst har foreløpig ikke fordelt de ekstra pengene etter nysalderingen, men forventer at det samlede årsresultatet for helseforetakene i regionen kommer til å bli rundt 1,5 milliarder. Det er omtrent som budsjettert, ifølge svaret til Kjerkol.

Helse Vest har inkludert nysalderingen i sitt årsestimat, som ligger på 367,5 millioner i pluss for helseforetakene samlet. Dette er 127,5 millioner dårligere enn budsjettert.

Også i Helse Midt-Norge berget nysalderingen et positivt årsresultat. Her er det samlede årsestimatet på 229,3 millioner i pluss.

Helse Nord har i 2022 vært den regionen som har slitt desidert mest med økonomien. Der vil salg av eiendom for 345 millioner ha en betydelig påvirkning på årsresultatet. Ser man bort fra denne gevinsten og legger til pengene fra nysalderingen, ligger Helse Nord likevel an til et underskudd på cirka 300 millioner. Ifølge budsjettet for 2022 skulle regionen hatt et overskudd på 247 millioner eksklusiv salgsgevinster.

Klarer ikke følge sine egne planer

I svaret til Bård Hoksrud (Frp) gir Kjerkol også en foreløpig oversikt over helseforetakenes budsjetter for 2023. Hun understreker at det er «ulikt hvor langt de enkelte helseregionene er kommet i utarbeidelse av konkrete budsjetter og fastsettelse av endelig resultatkrav».

Ser man på de ulike helseforetakenes styrebehandling av budsjettene for 2023, får man likevel en pekepinn. I tillegg til de fire som budsjetterer med å gå i minus, satser fire på å gå i null. De resterende foretakene budsjetterer med langt lavere resultater enn planlagt.

I juni 2022 rullerte helseregionene de økonomiske langtidsplanene sine. Her kommer regionene blant annet med resultatkrav til helseforetakene i årene fremover. Det legges som regel opp til overskudd på driften for å skaffe penger til store investeringer.

En gjennomgang Altinget har gjort viser at 16 av 19 helseforetak budsjetterer med dårligere årsresultat i 2023 enn de økonomiske langtidsplanene legger opp til. De tre siste budsjetterer med samme årsresultat som i langtidsplanen, men disse ligger i Helse Nord, hvor administrerende direktør «vurderer det som lite sannsynlig at foretaksgruppen kan innfri resultatkrav på et overskudd på 283 mill. slik vedtatt i budsjett 2023».

Underskudd på 50 millioner

Sykehuset Østfold budsjetterer i 2023 med et underskudd på 50 millioner kroner. Den viktigste årsaken er ifølge administrerende direktør Hege Gjessing at prisveksten ikke kompenseres fullt ut i statsbudsjettet. Dette gjelder for alle helseforetakene i Norge, og har blant annet ført til at regjeringen har innført midlertidig stopp i store investeringer på sykehusene.

– Vi har ikke sett noen annen mulighet enn å budsjettere med et negativt resultat. En effekt av det blir at vi må ha lavere ambisjoner i 2023. Men vi vil fortsatt ha høy aktivitet, og kan derfor ikke redusere bemanningen. Da går det utover sluttresultatet, sier Gjessing.

Vi har ikke sett noen annen mulighet enn å budsjettere med et negativt resultat.

Hege Gjessing
Administrerende direktør Sykehuset Østfold

Helseforetakene trenger egenkapital for å få låne penger til investeringer i bygg og medisinskteknisk utstyr. Dette skaffer de seg gjerne gjennom overskudd på driften. Når overskuddet blir lavere enn planlagt, blir det mindre penger til å investere. Det merkes også på Sykehuset Østfold.

– Vi har behov for å bygge ut akuttmottaket og skape arealer til en ny MR-maskin. De planene er allerede blitt ett år forsinket, forteller Gjessing.

Frykter at ventetidene skal øke

I tillegg planlegger helseforetaket for en større utbygging siden det forholdsvis nye sykehuset på Kalnes allerede er for lite. Arbeidet med å planlegge utbyggingen går som tenkt, men det er ikke sikkert den kan skje like fort som Gjessing skulle ønske. I tillegg trengs det utbedringer på sykehusets avdeling i Moss.

– Negative budsjetter går utover investeringsevnen. Vi kan bruke en lavere sum enn det vi egentlig mener er nødvendig på medisinskteknisk utstyr og løpende vedlikehold av bygg. Det betyr at vi må utsette ting vi helst skulle ha gjort. Det er ikke kritisk, men det er uheldig, sier sykehusdirektøren.

– Hvordan kommer pasientene til å merke at sykehusøkonomien er ekstra stram?

– Jeg håper de ikke skal merke så mye. Vi kommer fortsatt til å legge stor vekt på god og sikker pasientbehandling. Det kan bli mange pasienter og en del venting i akuttmottaket, og vi skulle nok i noen perioder hatt mer bemanning der enn vi i praksis får til, svarer Gjessing.

– I tillegg vil vi kunne slite med å holde ventetidene nede. Noen kan få utsatt operasjoner og timer på sykehuset. Selv om akkurat nå skyldes utsettelser mer influensasituasjonen enn sykehusøkonomien.

Rettelse: Det budsjetterte underskuddet for Finnmarkssykehuset ble endret fra 24 millioner til 111,5 millioner. Endret 4. januar klokken 14:43.