SV i Partianalysen: Vi kan jo ha fått litt regjeringsslitasje «by proxy»

Ny partileder, få profiler og en venstreside der det er blitt trangt om plassen. Det er temaene når SV er under lupen i Altingets podcast Partianalysen.

Audun Herning er partisekretær i SV og forklarer i podcasten Partianalysen hvordan partiet finner sin plass på venstresiden.Foto: Kaya Sandegren

5. september 2025 kl. 05:00

Veslemøy Hedvig Østrem

Sjefredaktør, Altinget.no

I «Partianalysen» analyserer vi norske partiers plassering på de politiske aksene. Hver episode tar for seg en partileder og deres nærmeste strateg, og viser hvordan partiene ser på seg selv – sammenlignet med velgerne.

– Det er klart at det er et trangt landskap. Det er vanskelig å komme igjennom. Og så er det klart at vi både har vært litt innenfor og litt utenfor, i og med at vi har vært med på å gjøre opp alle disse budsjettene som har betydd veldig mye for folk. Men så kan vi nok ha fått litt regjeringsslitasje «by proxy».

Det sier partisekretær i SV, Audun Herning, i dagens episode av Partianalysen.

SV har i dag størst velgerutveksling med Arbeiderpartiet, men lekker også til Rødt og MDG.

Det kan se ut til at SV er det partiet som har fått svi mest etter at Aps popularitet har økt.

Dette er Partianalysen

Partianalysen er et prosjekt initiert av Altinget, der vi har samarbeidet med Institutt for samfunnsforskning (ISF).
Analysen tar utgangspunkt i ISFs mangeårige Stortingsvalgundersøkelse, der velgere blir spurt om holdninger til en rekke politiske og ideologiske spørsmål.
Basert på disse spørsmålene, plasseres velgerne innenfor seks ulike ideologiske akser. Verdiene velgerne står oppført med i Partianalysen er tatt opp etter 2021-valget.
Partiene har fått det samme spørsmålssettet og svart på vegne av partiet. Dette har de gjort våren 2025.
Selv om tallene kan ha endret seg noe på de fire årene, mener forskningssjef Johannes Bergh at det er relevant å bruke tall fra 2021-undersøkelsen fordi det er små utslag i velgernes preferanser i de årene undersøkelsen har vært gjennomført. Men det kan være noen utslag for partier som har endret seg mye i størrelse, som Sp og Frp.
Partianalysen er en ide fra journalist Nicolai Delebekk, og prosjektleder i Altinget har vært sjefredaktør Veslemøy Østrem.
Partianalysen er også en podcast på 10 episoder, der Magnus Takvam, Johannes Bergh og partienes toppolitikere analyserer funnene.
Prosjektet er støttet av Fritt Ord.

– Med den dagsorden vi har i dag, sånn som verden ser ut, vil det ene regjeringspartiet få en selvfølgelig plass i mediebildet, sier Magnus Takvam, Altingets politiske kommentator.

Han peker også på at SV i mindre grad enn Rødt har tydelige profiler, og at de to ferske lederne, Kirsti Bergstø og Marie Sneve Martinussen, har kommet litt ulikt ut av det i sin første stortingsvalgkamp.

Les også

Partianalysen: Slik plasserer velgerne og partiene seg langs syv ulike akser

Partianalysen · 52:53

I dag: SV

I en podcast-serie på ti episoder er turen kommet til SV. Dette er partiet med en tydelig plassering på venstresiden, med partiprofiler som Hanna Kvanmo, Kristin Halvorsen og Audun Lysbakken.

I dag er Kirsti Bergstø partileder, og hun har møtt motvind i valgkampen med et Ap i siget og et Rødt som har en rekke sterke profiler og som har kuppet mye av oppmerksomheten til venstresidevelgere. På Altingets siste måling var Rødt større enn SV.

For velgerne kan det være krevende å skille de ulike partiene fra hverandre. I episoden snakker vi med Johannes Bergh, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning og kommunikasjonssjef i SV, Espen Løkeland-Stai, i tillegg til Takvam og Herning.

Langs flere av de ideologiske aksene skiller SV seg relativt klart fra Rødt på den ene siden og Ap på den andre. Partiet er det mest innvandringsliberale, og har også en mer urban profil enn Rødt.

I grafen under er alle aksene samlet for SV. Hold musepekeren over et punkt, så vil du se differansen mellom partiet og partiets velgere.

Magnus Takvam forklarer SVs rolle historisk:

– Det som har skjedd i Norge er at et stort sosialdemokratisk parti har blitt splittet opp i flere mindre partier, sier han.

– De konfliktlinjene som hver av de mindre partiene representerer nå, kunne man tidligere få plass til innad i et stort arbeiderparti.

SV vs. SV-velgerne

For SVs del var det særlig forsvarspolitiske spørsmål og motstand mot Nato som skapte partiet. I dag er SV ikke lenger et parti som vil jobbe for å melde Norge ut av Nato.

På aksen i Partianalysen der vi ser på holdninger til forsvaret, kommer det frem at partiet har en mer restriktiv holdning til å prioritere forsvaret – og til Nato – enn det velgerne deres har.

I Partianalysen har vi stilt en rekke spørsmål til partiene om deres politiske forankring. De samme spørsmålene er stilt til velgerne gjennom Stortingsvalgundersøkelsen, som Institutt for samfunnsforskning (ISF) gjennomfører etter hvert valg.

Slik fordeler partiet seg sammenlignet med velgerne over alle akser. Klikk for å sammenligne, se kun parti, eller kun velgere.

Her kan du sammenligne alle partiene, og se hvor tett eller langt fra velgerne sine de står på de klassiske aksene i norsk politikk.

Artikkelen er skrevet av

Veslemøy Hedvig Østrem

Sjefredaktør, Altinget.no

ves@altinget.no

Direktør

Tenk - Senter for kildebevissthetOslo

Partianalysen

Vis alle

Partianalysen VALG SPESIAL: Norge er blitt mer polarisert

Altingets redaksjonPartianalysen · 39:05