Debatt

Syv forslag til hvordan Norge kan bruke mer kunstig intelligens

Norge er i verdenstoppen i digitale tjenester, men henger etter å implementere kunstig intelligens. Ledergruppen i Integreat har syv forslag til hvordan man kan legge til rette for mer bruk av kuntig intelligens i Norge og mer verdiskaping. 

I 2017 inviterte Abelia og Telenor til konferansen «AI nå» for å diskutere mulighetene kunstig intelligens kan skape for Norge.
I 2017 inviterte Abelia og Telenor til konferansen «AI nå» for å diskutere mulighetene kunstig intelligens kan skape for Norge.Foto: Gorm Kallestad / NTB
Arnoldo Frigessi
Lilja Øvrelid
Ingrid Kristine Glad
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Digitaliseringsdepartementet ønsker at 80 prosent av offentlig sektor skal ta i bruk kunstig intelligens (KI) innen neste år. KI kan øke verdiskaping betydelig, mener Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). KI kan spare hver ansatt minst én time arbeid per dag – det er mye!

I et bredere perspektiv kan KI bidra til å bygge en bedre verden ved å redusere sosiale forskjeller, fremme det grønne skiftet og bidra til å forebygge sykdommer.

KI kan spare hver ansatt minst én time arbeid per dag – det er mye!

Norge ligger bak andre land i bruk av KI

Norge er i verdenstoppen i digitale tjenester. For eksempel bruker 4,5 millioner nordmenn BankID for å identifisere seg trygt i alle slags situasjoner, fra utdanning til varekjøp, noe som er unikt på verdensbasis.

Likevel henger vi etter når det gjelder bruk av KI: I følge en ny rapport fra NHO har kun 24 prosent av norske bedrifter tatt i bruk KI, mens i USA og Tyskland er dette 33 prosent. Trenden fremover går heller ikke i riktig retning. I de siste årene har 35 prosent av organisasjoner i Norden rekruttert ansatte med KI-kompetanse, men bare 17 prosent forventer å gjør det i årene som kommer.

Vi må reagere raskt for å stimulere til oppadgående trender igjen.

KI må reguleres slik at algoritmene er trygge, grønnere, forståelige og implementerer våre demokratiske prinsipper.

Årsakene til at bruken av KI i Norge ikke vokser, er i hovedsak:

  • Mangel på KI-kompetanse; det er vanskelig å få innsikt i KI og i hva KI vil gi.
  • I planleggingsfasen av KI er det stor usikkerhet om resultater og om mulig gevinst.
  • Det er bekymringer rundt etiske og juridiske rammer for bruk av KI.
  • Det er ofte liten tillit til KI blant brukere.

Vi er ikke naive: KI kan diskriminere, fremme vold og sette demokratiet i fare. Klimaavtrykk av KI er betydelig. Derfor må KI reguleres slik at algoritmene er trygge, grønnere, forståelige og implementerer våre demokratiske prinsipper. Mer KI betyr mer KI av riktig type.

Syv forslag til hvordan vi kan bruke mer KI

1. Bygg en felles, nasjonal spesialenhet som jobber med praktisk KI-veiledning

Denne spesialistgruppa vil være et sted å henvende seg til for å få råd og veiledning, når man planlegger, kjøper, eller implementerer KI på egen hånd. Et sted hvor små og store bedrifter og forvaltningen mottar teknisk og juridisk hjelp. Dette bør implementeres som et nasjonalt senter vegg i vegg med våre beste KI-forskere.

2. Bygg sikre KI-laboratorier for pilotprosjekter

KI-laboratorier skal være et sted å eksperimentere med KI-analyser, før en juridisk godkjenning er oppnådd. Å få en juridisk vurdering av en KI-løsning, fra interne eksperter eller myndigheter, tar tid. Trygge KI-laboratorier gjør det mulig å undersøke mulighetene og nytteverdien av KI, teste ulike algoritmer, for å være klar med en løsning når den juridiske godkjennelsen kommer. Og hvis dette ikke skjer, vil man ha et bedre grunnlag for å utvikle alternativer.

3. Bygg brukerpanel for brukerinvolvering

Organisasjoner bør ha et stående brukerpanel, som representerer befolkningen av kunder, borgere, brukere og arbeidstakere. Dette panelet skal involveres i alle faser av utviklingen av en ny KI-løsning. Involvering av brukere vil forbedre resultater, forkorte test-tiden og øke tilliten.

4. Bygg norske versjoner av KI-modeller

Utviklingen av norske store språkmodeller, som vil føre til norske ChatGPT-lignende verktøy, er allerede i gang. Disse modellene skal trenes opp med norske data som representerer det norske språkmangfoldet og norske verdier. Her bør det videre satses på økt kunnskap om språkmodellenes ytelse, noe som kan bidra til økt tillit i befolkningen.

Mer KI betyr mer KI av riktig type.

5. Skreddersy din egen KI, også utover tekstgenerering

Organisasjonene som i dag bruker KI, produserer oftest tekst ved hjelp av KI språkmodeller. Selv om dette ofte er vellykket, bør KI brukes mye bredere, for å analysere data for å lage prognoser, sammenligne strategier og optimalisere produktene og tjenestene. Det kan også være smart å vurdere å bygge sin egen KI-løsning, som kan være mer effektiv, enklere å utvide og anvende enn eksisterende løsninger.

6. Bygg KI-treningssentre for praksis og øvelse

Borgere, fagfolk, studenter, - vi alle - må lære å samarbeide med algoritmer. Det er ikke lett for en lege å bruke anbefalingene gitt av KI når hun behandler en pasient; ikke lett for en kunstner å benytte seg av KIs kreativitet; ikke lett for en student å lære av sin KI-lærer. Derfor bør vi bygge treningsmiljøer hvor mennesker øver med algoritmer. KI-treningssentre kan være virtuelle eller fysiske, ikke bare en form for etterutdanning, men en reell praktisk opplæring.

7. Investere i forskning på nye KI-metoder som møter våre behov

Forskning fokuserer på å utvikle bedre algoritmer og KI-metoder som er forklarbare og rettferdige, pålitelige og ærlige. Når svarene fra algoritmene er usikre, bør brukere få vite dette. Norge er et lite land, og vi må jobbe sammen mot store felles mål, og sikre at KI-forskningen i Norge ikke blir fragmentert. Fra konkurranse om finansiering til nasjonalt samarbeid!

Disse syv forslagene vil legge til rette for mer bruk av KI i Norge og mer verdiskaping. Sammen med andre tiltak kan de bidra til en tiltrengt oppblomstring av entusiasme for KI.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024