Tåler norsk økonomi at arbeiderne får sin andel av eksportfesten i industrien?

Svak kronekurs gir rekordhøy lønnsomhet i eksportindustrien. Det gir grunnlag for et heftig lønnskrav i årets hovedoppgjør. Men vil resten av økonomien ha rygg til å bære en eventuell lønnsfest i frontfagene? Altinget spør Bjørnstad, Dørum og Holden.

Det går så det griner i norsk eksportindustri, mye på grunn av den svake kronekursen. Men hvor godt vil resten av næringslivet takle det om industrien tar ut sin del av denne lønnsomhetsveksten i form av lønnsvekst i årets oppgjør? Altinget har spurt sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO, sjeføkonom Øystein Dørum i NHO og professor i samfunnsøkonom Steinar Holden.
Det går så det griner i norsk eksportindustri, mye på grunn av den svake kronekursen. Men hvor godt vil resten av næringslivet takle det om industrien tar ut sin del av denne lønnsomhetsveksten i form av lønnsvekst i årets oppgjør? Altinget har spurt sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO, sjeføkonom Øystein Dørum i NHO og professor i samfunnsøkonom Steinar Holden.Foto: Henry Mai/LO Moment Studio/NHO Javad Parsa/NTB
Hans Andreas Starheim

I tillegg til flere år med reallønnsnedgang, har LO ett kronargument inn mot årets hovedoppgjør:

Norske industribedrifter bruker en mindre del av inntjeningen sin på å betale lønn til sine ansatte enn de har gjort på flere tiår. Lønnskostnadsandelen har falt fra rundt 85 prosent i 2019, til rundt 70 prosent i dag, med et særlig bratt fall de siste par årene.

{{toplink}}
Altinget logoArbeidsliv
Ønsker du å lese artikkelen?
Du får politiske nyheter og analyser om arbeidsliv samt tilgang til løpende debatt på feltet.
Les mer om priser og kjøpsbetingelser her
Les også

0:000:00