Analyse av 
Magnus Takvam

Takvam: Borgerlig budsjettsprik – avstanden øker mellom Høyre og Frp, men det er en fattig trøst for Ap

De borgerlige partiene har nå presentert sine alternativ til regjeringens budsjettforslag. Ikke overraskende viser de stort sprik, helt spesielt mellom de to dominerende, Høyre og Frp. Så langt tyder likevel ingen ting på at «borgerlig kaos» gir en kriserammet regjering særlig drahjelp i opinionen, skriver politisk kommentator Magnus Takvam.

Ikke overraskende svarte partiets talsmann Hans Andreas Limi «ja» på spørsmålet om de ulike budsjettforslagene har økt den politiske avstanden til Høyre, skriver Magnus Takvam i en analyse om de borgerlige alternative budsjettene.  
Ikke overraskende svarte partiets talsmann Hans Andreas Limi «ja» på spørsmålet om de ulike budsjettforslagene har økt den politiske avstanden til Høyre, skriver Magnus Takvam i en analyse om de borgerlige alternative budsjettene.   Foto: Annika Byrde / NTB
Magnus Takvam

Frp vinner i konkurransen om de store tall.

Partiet bruker, og det innrømmer partiets talsmenn selv, budsjettforslaget til å synliggjøre partiets primærpolitikk. Frp lever godt med kritikk om inkonsistens og urealistisk budsjettering.

Hovedlinjen i budsjettet rendyrker partiets sosiale profil, med store skatte og avgiftslettelser til vanlige familier som sliter med å betale regningene. Regneeksempler i dokumentet gir to typer familier med små og middels inntekter vel 30.000 kr i økt kjøpekraft via halvert matmoms, billigere bensin og diesel og økt strømstøtte.

Med to streker under svaret kommer Frp fram til at oljepengebruken er den samme som regjeringens.

Det regnestykket er de alene om: De mest diskutable punktene er forslagene om å ta 27 milliarder kroner i økt utbytte fra Folketrygdfondet og slette bompengegjelden med 60 milliarder.

Statens pensjonsfond er av historiske grunner delt i to deler – Folketrygdfondet og Statens pensjonsfond utland. Folketrygdfondet skal sikre god avkastning over tid og bidra til statens langsiktige sparing gjennom investeringer i Norge. Å ta penger ut av dette fondet har nøyaktig samme effekt som å ta penger fra Statens pensjonsfond utland.

Frp vil som før fjerne bompengestasjonene og slette bompengegjelden. Dette mener partiet kan skje ved å ta penger fra det såkalte Infrastrukturfondet, «under streken», og dermed ikke påvirke oljepengebruken. Dersom forslaget skulle få flertall, måtte det, i motsetning til det Frp skriver, bli bevilget kroner for krone i budsjettet i konkurranse med andre formål. Årsaken er at dette fondet bare har en teoretisk og ikke faktisk verdi. Når regjeringen i forslaget til budsjett for 2023 foreslår å avvikle dette fondet, viser regnestykkene i budsjettet at staten ikke får en krone tilbake, nettopp fordi det ikke er fysiske penger i fondet.

I tillegg er flere av avgiftskuttene bare beregnet ut fra halvårs-effekt. Dette gjelder både kutt i drivstoffavgifter, el-avgift og også bevilgningene til økt strømstøtte. Skulle det være behov for å videreføre bevilgninger og avgiftskutt hele året, ville det bety bortimot 30 milliarder kroner ekstra i budsjettbevilgninger.