Kommentar av 
Sigrun Gjerløw Aasland
Bjørn Kjærand Haugland
Leif Arne Jensen

Terminkarakter for regjeringens klimapolitikk: For sakte

Klimakontrollen er klar. Med dagens tempo vil vi nå 2030-målet i 2037. Det er en klar forbedring fra vurderingen vi gjorde i juni. Da lå Norge an til å nå 2030-målene i 2043. Det er bare langt fra nok, skriver ZERO, Skift og PwC.

Søndag presenterte Ap-nestleder Tonje Brenna, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og SV-leder Kirsti Bergstø enigheten om statsbudsjettet for 2024. Den tar Norge nærmere klimamålet, men ikke helt i mål, skriver kommentar-forfatterne.
Søndag presenterte Ap-nestleder Tonje Brenna, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og SV-leder Kirsti Bergstø enigheten om statsbudsjettet for 2024. Den tar Norge nærmere klimamålet, men ikke helt i mål, skriver kommentar-forfatterne.Foto: Terje Bendiksby / NTB
Sigrun Gjerløw Aasland
Bjørn Kjærand Haugland
Leif Arne Jensen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

I disse dager samles verdens ledere til klimatoppmøte i Dubai. En hovedoppgave på COP28 er å måle fremdrift på Parisavtalen, og bli enige om hva som nå må gjøres for å få det til: både sammen og i de 196 landene som har signert avtalen.

På alle klimatoppmøter er det mye oppmerksomhet om alt som går for sakte, som er vanskelig og som mangler. Sånn er det denne gangen også. Og det er jo sant. Ikke bare er klimapolitikken i verden utilstrekkelig. Energikrise og inflasjon har gjort det grønne skiftet dyrere, og kriger og konflikter gjør alt vanskeligere.

Men statusrapporten som kom ut i forkant av COP28, viser i tillegg noe annet viktig: det går fremover. Sakte, men sikkert. Parisavtalens forpliktelser har utløst handling i form av politikk, investeringer og teknologi. Fornybarinvesteringer øker globalt og kostnader faller. Det er bare langt fra nok til å begrense utslipp i tide og dermed begrense global temperaturøkning nok. Det er også viktig å vise frem.

Jobben skal gjøres hjemme

Klimatoppmøtene er viktige, men jobben skjer hjemme. Parisavtalen regulerer ikke hva alle skal gjøre, men hvordan det enkelte land, med sine ambisjoner og sin politikk, skal melde inn og rapportere fremdrift. Den norske regjeringen har, gjennom avtalen, forpliktet seg til at Norge skal redusere sine utslipp med 55 prosent innen 2030. Ifølge avtalen skal også alle land gjøre sitt ytterste for å kutte utslipp og stanse farlige klimaendringer. I tillegg har regjeringen i Hurdalsplattformen slått fast at disse kuttene skal skje hjemme.

Statusrapporten som kom ut i forkant av COP28, viser noe viktig: det går fremover. Sakte, men sikkert

Aasland, Haugland og Jensen

Tidligere i høst kom Klimautvalget 2050 med gode anbefalinger. Utvalget tok blant annet til orde for bedre styringsverktøy og hyppigere avsjekk av fremdrift. Det er vi enige i, men dette mangler i Norge. Derfor har vi laget et verktøy som nettopp måler fremdrift i klimapolitikken.

I vår lanserte vi Klimakontrollen.no, et samarbeid mellom Skift, PwC og ZERO. Den følger regjeringens fremdrift i klimapolitikken, og er på en måte regjeringens terminkarakter. Klimakontrollen er også et verktøy for å følge opp våre forpliktelser i Parisavtalen. Det er ikke eksakt vitenskap, men vårt beste anslag på effektene av norsk klimapolitikk. I Klimakontrollen viser vi hva som er bra, men gir også en ærlig tilbakemelding og peker på hvor jobben må gjøres bedre. Så hvordan går det egentlig?

Det korte svaret er at det går fremover, men at det fortsatt er mye å jobbe med.

Les også

Budsjettforlik tar oss litt nærmere klimamålene

Med helgens budsjettforlik med SV har vi kommet litt nærmere klimamålene, ironisk nok mens regjeringen er på klimatoppmøte i Dubai. Særlig viktig er 1,5 milliarder til å finansiere utslippskutt i industrien. En forutsetning for god effekt at dette må brukes på utslippskutt som kan realiseres før 2030 og med kjent teknologi, og må videreføres i årene som kommer. Et annet nyttig bidrag er 285 millioner i økt støtte til innkjøp av nullutslippslastebiler. Økte midler til grønne investeringer, til energieffektivisering og til skogvern er også gode bidrag.

Med helgens budsjettforlik med SV har vi kommet litt nærmere klimamålene, ironisk nok mens regjeringen er på klimatoppmøte i Dubai

Aasland, Haugland og Jensen

Andre viktige grep fikk ikke plass i forliket, som støtte til å rulle ut hydrogen i maritim sektor, en omvendt CO2-avgift som kan få fart på karbonfjerning, og nødvendige endringer i skattesystemet for fornybar energi.

Med dagens tempo vil vi nå 2030-målet i 2037. Det er en klar forbedring fra vurderingen vi gjorde i juni. Da lå Norge an til å nå 2030-målene i 2043. Det er bare langt fra nok.

Skal politikerne klare å nå målene som er satt, må mye mer politikk på plass. Den gode nyheten er at vi vet hva som skal til. I den årlige Zerorapporten viser ZERO hvilke tiltak som trengs for å nå regjeringens mål om å kutte 55 prosent av utslippene i Norge. I år kom en tilsvarende rapport fra Miljødirektoratet, utarbeidet på oppdrag fra klimaministeren. De to rapportene har mange fellestrekk: Vi må få fart på elektrifisering i tungtransport og industri, vi må komme i gang med karbonfangst og lagring, og vi trenger både påbud, forbud, avgifter og subsidier for å få det til.

Tre forslag som kan løfte prestasjonene

Som alltid i en utviklingssamtale har vi innspill på hvordan regjeringen kan gjøre det bedre. Her har vi tre forslag som kan løfte prestasjonene til neste vurdering:

  1. For det første må mer gjøres der det virkelig monner. Det er særlig på industri, tungtransport, avfall og i landbruket at tiltakene mangler. I Zerorapporten viser vi hva som kan utløse større kutt.
  2. For det andre må all planlegging og all politikk i mye større grad rammes inn av klima. Det står i regjeringsplattformen at klima og natur skal være rammen for alt, men sånn er det ikke nå. Fremover må plandokumenter i alle sektorer, som for eksempel Nasjonal Transportplan, ta utgangspunkt i at utslippene skal mer enn halveres.
  3. For det tredje må regjeringen få fart på både energieffektivisering og fornybar energi. Så langt i 2023 har knapt noe fornybar energi blitt bygget. Selv om budsjettforliket bidrar godt til energieffektivisering, gjenstår mye.

Det haster med å skru opp tempo. Det er fortsatt mulig å dra til klimatoppmøtet i 2024 med hodet høyere hevet.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024