Terminkarakter for regjeringens klimapolitikk: For sakte

Budsjettforlik tar oss litt nærmere klimamålene

Med helgens budsjettforlik med SV har vi kommet litt nærmere klimamålene, ironisk nok mens regjeringen er på klimatoppmøte i Dubai. Særlig viktig er 1,5 milliarder til å finansiere utslippskutt i industrien. En forutsetning for god effekt at dette må brukes på utslippskutt som kan realiseres før 2030 og med kjent teknologi, og må videreføres i årene som kommer. Et annet nyttig bidrag er 285 millioner i økt støtte til innkjøp av nullutslippslastebiler. Økte midler til grønne investeringer, til energieffektivisering og til skogvern er også gode bidrag.

Med helgens budsjettforlik med SV har vi kommet litt nærmere klimamålene, ironisk nok mens regjeringen er på klimatoppmøte i Dubai

Aasland, Haugland og Jensen

Andre viktige grep fikk ikke plass i forliket, som støtte til å rulle ut hydrogen i maritim sektor, en omvendt CO2-avgift som kan få fart på karbonfjerning, og nødvendige endringer i skattesystemet for fornybar energi.

Med dagens tempo vil vi nå 2030-målet i 2037. Det er en klar forbedring fra vurderingen vi gjorde i juni. Da lå Norge an til å nå 2030-målene i 2043. Det er bare langt fra nok.

Skal politikerne klare å nå målene som er satt, må mye mer politikk på plass. Den gode nyheten er at vi vet hva som skal til. I den årlige Zerorapporten viser ZERO hvilke tiltak som trengs for å nå regjeringens mål om å kutte 55 prosent av utslippene i Norge. I år kom en tilsvarende rapport fra Miljødirektoratet, utarbeidet på oppdrag fra klimaministeren. De to rapportene har mange fellestrekk: Vi må få fart på elektrifisering i tungtransport og industri, vi må komme i gang med karbonfangst og lagring, og vi trenger både påbud, forbud, avgifter og subsidier for å få det til.

Tre forslag som kan løfte prestasjonene

Som alltid i en utviklingssamtale har vi innspill på hvordan regjeringen kan gjøre det bedre. Her har vi tre forslag som kan løfte prestasjonene til neste vurdering:

1. For det første må mer gjøres der det virkelig monner. Det er særlig på industri, tungtransport, avfall og i landbruket at tiltakene mangler. I Zerorapporten viser vi hva som kan utløse større kutt.
2. For det andre må all planlegging og all politikk i mye større grad rammes inn av klima. Det står i regjeringsplattformen at klima og natur skal være rammen for alt, men sånn er det ikke nå. Fremover må plandokumenter i alle sektorer, som for eksempel Nasjonal Transportplan, ta utgangspunkt i at utslippene skal mer enn halveres.
3. For det tredje må regjeringen få fart på både energieffektivisering og fornybar energi. Så langt i 2023 har knapt noe fornybar energi blitt bygget. Selv om budsjettforliket bidrar godt til energieffektivisering, gjenstår mye.

Det haster med å skru opp tempo. Det er fortsatt mulig å dra til klimatoppmøtet i 2024 med hodet høyere hevet.