Debatt

Tillit er ikke et mål – det er begynnelsen

Anita Vatland i Pårørendealliansen treffer noe vesentlig når hun beskriver erosjonen av tillit i norsk eldreomsorg. Vi deler bekymringen – men vil legge til perspektivet: Tillit handler ikke bare om hva vi frykter å miste, men er også noe vi kan bygge, skriver Unn Birkeland.

Tillit er en forutsetning for at pårørende skal tørre å be om hjelp, for at fagpersoner skal få den informasjonen de trenger, og for at velferdsstaten faktisk kan levere det den lover, skriver innleggsforfatteren. — Tillit er en forutsetning for at pårørende skal tørre å be om hjelp, for at fagpersoner skal få den informasjonen de trenger, og for at velferdsstaten faktisk kan levere det den lover, skriver innleggsforfatteren.Foto: Kristin Lindanger Lyse og Heiko Junge / NTB

27. mars 2026 kl. 05:00

Unn Birkeland

Leder, Pårørendesenteret, kommunestyrerepresentant (Sp) i Gjesdal kommune

Dette er en meningsytring, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Funnene fra Kantars helsepolitiske barometer er tankevekkende. Åtte av ti forventer at helsetjenestene skal strekke til – men bare 35 prosent tror de selv vil få den hjelpen de trenger. Det er ikke bare et gap mellom forventning og virkelighet. Det er et gap mellom det velferdsstaten lover, og det som pårørende opplever i møte med den.

Vatland har rett i at tilliten kan slites ned over tid, og at den dessverre slites raskere hos dem som kjenner systemet på kroppen.

Tillit som fundament

Tillit er viktig i alle aspekter av samfunnet vårt, fordi veldig mye hviler på den. Når pårørende stoler på systemet, tør de slippe litt av kontrollen. De kan gå på jobb uten å sjekke telefonen hvert kvarter. De kan be om hjelp uten å føle at de svikter. De kan fortelle helsepersonell sannheten om situasjonen hjemme – og dermed bidra til bedre beslutninger for den de er glad i.

Når tilliten er borte, skjer det motsatte. Pårørende tar på seg mer fordi de ikke stoler på at noen andre gjør det. De slutter å melde fra fordi de ikke tror at det nytter. Vi på Pårørendesenteret ser igjen og igjen den «spagaten» dette fører til for mange pårørende.

Les også

Debatt

Helsereform på stram line. Da må faget være sikring

Det finnes gode eksempler

Vi er også enige med Vatland i at kunnskapen om utfordringsbildet eldreomsorgen står i, er omfattende. Det er også viktig å fremheve at det finnes kommuner der ute som gjør mye bra – der pårørendeveiledning er en selvfølgelig del av tilbudet, der pårørendeavtalen og veilederen brukes aktivt, og hvor både brukere og pårørende involveres i tjenesteutviklingen.

Dette er også viktig å løfte frem, ikke for å pynte på virkeligheten, men fordi det viser at forbedring er mulig. Gode eksempler er bevis på at tillit ikke bare er noe vi mister; det er noe vi kan bygge.

Tillit er nøkkelen

Tillit er som sagt en forutsetning – for at pårørende tør å be om hjelp, for at fagpersoner får den informasjonen de trenger, og for at velferdsstaten faktisk kan levere det den lover. Pårørendesenteret møter daglig pårørende og fagpersoner som kjenner systemet, inkludert eldreomsorgen på kroppen, og vi skal fortsette å bidra med kunnskap og verktøy til pårørende, fagpersoner og kommuner.

Vatland etterlyser en plan. Vi støtter dette synet, samtidig som vi er klare for å være en del av løsningen.

Les også