Tonje Brenna mener Venstre-topper har «altfor snever forståelse av hvordan arbeidslivet ser ut»

«Begrunnelsen for dette er å sikre et balansert styrkeforhold, at relevante hensyn blir vurdert og at det foretas en helhetsvurdering av arbeidstidsordningens forsvarlighet. Det er derfor viktig at større unntak må gjøres med større organisasjonene», skriver hun og fortsetter: 

«Forslagsstillerne ønsker større avtalefrihet på individuelt nivå. Jeg mener forslagstillerne her har en altfor snever forståelse av hvordan arbeidslivet ser ut. Det er for enkelt å tro at det er slik at de fleste arbeidstakerne selv kan styre sin arbeidstid.»

Brenna minner om at det er et ujevnt styrkeforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Av den grunn påpeker hun at det kan være vanskelig for arbeidstakere å sette grenser og å si nei til individuelle avtaler som innebærer en belastende arbeidstidsordning. 

«Dessuten vil individuelle avtaler også kunne skape press på andre arbeidstakere, og dermed få en normdannende effekt. Det at noen for eksempel ønsker å arbeide i grenselandet av hva som er et helsemessig forsvarlig antall timer per dag, bør ikke få konsekvenser for andre som ikke ønsker slike ordninger», skriver hun i brevet til komiteen.

Rotevatn: Ikke snevert syn – ser mangfoldet

– Vi har på ingen måte et for snevert syn på arbeidslivet, men i motsetning til regjeringen ser vi at arbeidslivet er mangfoldig.

Slik kommenterer Sveinung Rotevatn kritikken fra statsråden.

På spørsmål om Venstre er mer opptatt av rettighetene til arbeidstakere som ofte kan ha hjemmekontor, enn andre, svarer han slik i en SMS:

– Å ha større fleksibilitet rundt arbeidstid er selvsagt et gode for dem som kan jobbe en del hjemmefra. Men det vil også være et gode i bransjerr der en  f. eks. har mye sesongbasert arbeidskraft, slik som i jordbruket eller reiselivet. I dag er muligheten til å jobbe mye i perioder, for å jobbe mindre i andre, ofte avhengig av aksept fra store, sentrale fagforeninger. Vi mener med fordel en kan ha større fleksibilitet lokalt, sier han.

Han legger til at han er klar over at noen kan oppleve et press om å jobbe mye til alle døgnets tider og poengterer at det er derfor Venstre også foreslår en rett til å logge av.

Høyre og Frp støtter forslag om utvalg

Venstre har ingen representant i Stortingets arbeids- og sosialkomité, men får i komiteinnstillingen om forslaget delvis støtte fra Høyre og Frp. Disse to partienes representanter er enig med Venstre-toppene om at det er behov for mer fleksible arbeidstider for flere grupper, og at arbeidsmiljøloven ikke alltid legger til rette for dette. De støtter derfor Venstres forslag om å sette ned et utvalg som kan se på saken. 

Komiteens flertall – alle unntatt Høyre og Frp – er langt mer enig med Brenna enn med Venstre.

Flertallet påpeker at arbeidstidsbestemmelsene er til for å beskytte arbeidstakerne mot unødige helsemessige eller sosiale belastninger  og for å ivareta ulike sikkerhetshensyn på arbeidsplassen.

De skriver i innstillingen at Venstres forslag «vil kunne legge økt press på den enkelte arbeidstaker og være med på å undergrave det organiserte arbeidslivet».

Medlemmene i komiteen fra Ap, Sp, SV og Rødt skriver også at «opposisjonspartiene, herunder forslagsstillerne, gang etter gang forsøker å undergrave den norske modellen ved å endre enkeltelementene som utgjør den, i dette tilfelle det viktige arbeidstidsregelverket».

EU jobber med retten til å være frakoblet

Det siste og minst kontroversielle forslaget fra Venstre, dreier seg om retten til å være frakoblet etter kontortid. 

«I Frankrike vedtok man allerede i 2017 retten til å logge av. Flere andre europeiske land har innført tilsvarende lovgivning», påpeker Venstre-representantene, som mener retten bør lovfestes.

Her viser både komiteen og statsråden til at det pågår forhandlinger om samme tema mellom partene på europeisk nivå. Målet er i følge Brenna å oppnå en avtale om både fjernarbeid («telework») og retten til å koble fra («the right to disconnect»). Dette kan bli implementert via et nytt direktiv.

Statsråden mener dette er en viktig problemstilling i et moderne arbeidsliv der teknologi gjør at mange kan arbeide «nær sagt når som helst og hvor som helst». Samtidig minner hun om at arbeidstakere heller ikke i dag er forpliktet til å være tilgjengelig på fritiden.

– Vi har imidlertid ikke detaljerte bestemmelser om dette på den måten det nå arbeides med i EU, opplyser hun i brevet til komiteen. Der informerer hun også om at det arbeides med å innhente kunnskap om hvor omfattende denne problemstillingen er i Norge.