Truls Gulowsen: Mange ønsker om mer kraft, men ikke like stort behov for utbygging

Det har kommet flere rapporter som reflekterer at det er mange ønsker om mer kraft for å realisere utvikling av industrien og bidra til et grønt skifte. Ifølge noen av rapportene vil Norge få et kraftunderskudd om noen få år.
Det er tre problemer i disse analysene. For det første er det ønsker om mer kraft som er tatt med, ikke nødvendigvis behov for mer kraft for utvikling av samfunnet. Vi vet at utbygging av mer kraft, enten det gjelder vannkraft eller vindkraft, vil hindre målet om å stanse tapet av naturmangfold. Mer kraftutbygging må underlegges en vurdering av samfunnsnytten. Bør vi ofre norsk natur for å skaffe kraft til kryptofabrikker? Er det fornuftig å forsyne olje- og gassinstallasjonene utaskjærs med kraft fra land? Her bør Statnett få kriterier for vurdering av hvilke formål som skal få tilgang til kraft.
For det andre er det mange av de nye prosjektene som ønsker seg kraft, som ikke har den industrielle kompetansen og erfaringen som trengs. Et eksempel kan være ønsket om mye kraft til produksjon av grønt stål i Nordland. Det tilsvarende prosjektet i Sverige stiller her langt sterkere.
Energieffektivisering er den raskeste, minst konfliktfylte og mest miljøvennlige måten å skaffe til veie mer kraft på. Men vi trenger også å bygge ut mer fornybar kraft.
Truls Gulowsen
Leder, Naturvernforbundet
For det tredje er det ikke lagt inn mulighetene for energieffektivisering. Her skiller NVEs analyse av kraftmarkedet fra 2021 seg ut. NVE har i denne analysen lagt inn 7 TWh fra energieffektivisering, og Norge vil fortsatt ha netto krafteksport. Potensialet for energieffektivisering er langt større. Ifølge NVE har vi et potensial på 13 TWh bare i bygg.
Naturvernforbundets analyse er at vi kommer langt med energieffektivisering for å fase ut fossil energi. Energieffektivisering er den raskeste, minst konfliktfylte og mest miljøvennlige måten å skaffe til veie mer kraft på. Men vi trenger også å bygge ut mer fornybar kraft. Solkraft, oppgradering av vannkraftverk og etter hvert havvind vil sammen med energieffektivisering skaffe til veie den elektriske kraften vi trenger.
Et av de gode industriprosjektene for å redusere klimagassutslippene, er Yaras omlegging til grønn ammoniakk på Herøya i Porsgrunn. Yara har på lengre sikt ambisjon om å levere grønn ammoniakk til transportsektoren. Det interessante er at denne grønne ammoniakken kan produseres ved hjelp av uregulerbar kraft, som for eksempel havvind. Det gjør i så fall at denne grønne ammoniakkproduksjonen i mindre grad vil påvirke energibalansen.
Artikkelen er skrevet av
Innsikt

Abid Raja spør Terje AaslandHvordan vil statsråden hindre at stans i reservasjoner av nettkapasitet blir en varig brems for verdiskaping, bosetting og beredskap i nordområdene?Besvart
Bjørnar Laabak spør Kjersti StensengHvordan har bevilgning og avslag i ordningen for aktivitetshjelpemidler utviklet seg de siste fire årene og så langt i 2026?Besvart
Erna Solberg spør Espen Barth EideVil regjeringen styrke bistanden til bærekraftig havforvaltning og bidra til EUs initiativ for global havobservasjon og havdata?Besvart
- Sterke reaksjoner etter at Frp-rådgiver kalte pakistanere «minusvarianter»
- Sandvik advarer i brev til Stortinget. Vil begrense Epstein-kommisjonen
- Steinar Suvatne overtar som programleder for Debatten
- Gro tapte valget på grunn av ordning som nå er forbudt. Danskene har den fortsatt
- Youtuber, reiseforfatter og flere pressefolk vil bli taleskriver for klimaministeren

















