Debatt

Truls Gulowsen: Mange ønsker om mer kraft, men ikke like stort behov for utbygging

Naturvernforbundets analyse er at vi kommer langt med energieffektivisering for å fase ut fossil energi, skriver leder Truls Gulowsen, og redegjør for tre problemer i analysene om kommende kraftunderskudd i Norge. 

Et av de gode industriprosjektene for å redusere klimagassutslippene, er Yaras omlegging til grønn ammoniakk på Herøya i Porsgrunn, skriver Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen. Bilde fra statsminister Jonas Gahr Støres besøk på Herøya i mars 2022, der også Yaras konsernsjef Svein Tore Holsether (t.v.) var til stede.
Et av de gode industriprosjektene for å redusere klimagassutslippene, er Yaras omlegging til grønn ammoniakk på Herøya i Porsgrunn, skriver Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen. Bilde fra statsminister Jonas Gahr Støres besøk på Herøya i mars 2022, der også Yaras konsernsjef Svein Tore Holsether (t.v.) var til stede.Foto: Ole Berg-Rusten/NTB
Truls Gulowsen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Det har kommet flere rapporter som reflekterer at det er mange ønsker om mer kraft for å realisere utvikling av industrien og bidra til et grønt skifte. Ifølge noen av rapportene vil Norge få et kraftunderskudd om noen få år.

Det er tre problemer i disse analysene. For det første er det ønsker om mer kraft som er tatt med, ikke nødvendigvis behov for mer kraft for utvikling av samfunnet. Vi vet at utbygging av mer kraft, enten det gjelder vannkraft eller vindkraft, vil hindre målet om å stanse tapet av naturmangfold. Mer kraftutbygging må underlegges en vurdering av samfunnsnytten. Bør vi ofre norsk natur for å skaffe kraft til kryptofabrikker? Er det fornuftig å forsyne olje- og gassinstallasjonene utaskjærs med kraft fra land? Her bør Statnett få kriterier for vurdering av hvilke formål som skal få tilgang til kraft.

For det andre er det mange av de nye prosjektene som ønsker seg kraft, som ikke har den industrielle kompetansen og erfaringen som trengs. Et eksempel kan være ønsket om mye kraft til produksjon av grønt stål i Nordland. Det tilsvarende prosjektet i Sverige stiller her langt sterkere.

Energieffektivisering er den raskeste, minst konfliktfylte og mest miljøvennlige måten å skaffe til veie mer kraft på. Men vi trenger også å bygge ut mer fornybar kraft.

Truls Gulowsen
Leder, Naturvernforbundet

For det tredje er det ikke lagt inn mulighetene for energieffektivisering. Her skiller NVEs analyse av kraftmarkedet fra 2021 seg ut. NVE har i denne analysen lagt inn 7 TWh fra energieffektivisering, og Norge vil fortsatt ha netto krafteksport. Potensialet for energieffektivisering er langt større. Ifølge NVE har vi et potensial på 13 TWh bare i bygg.

Naturvernforbundets analyse er at vi kommer langt med energieffektivisering for å fase ut fossil energi. Energieffektivisering er den raskeste, minst konfliktfylte og mest miljøvennlige måten å skaffe til veie mer kraft på. Men vi trenger også å bygge ut mer fornybar kraft. Solkraft, oppgradering av vannkraftverk og etter hvert havvind vil sammen med energieffektivisering skaffe til veie den elektriske kraften vi trenger.

Et av de gode industriprosjektene for å redusere klimagassutslippene, er Yaras omlegging til grønn ammoniakk på Herøya i Porsgrunn. Yara har på lengre sikt ambisjon om å levere grønn ammoniakk til transportsektoren. Det interessante er at denne grønne ammoniakken kan produseres ved hjelp av uregulerbar kraft, som for eksempel havvind. Det gjør i så fall at denne grønne ammoniakkproduksjonen i mindre grad vil påvirke energibalansen.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00