Tyrkias «bestefar» kan velte Erdogan: – En tsunami er på vei

Søndag skal Tyrkia stemme over hvem som skal sitte som presidentkandidat de neste fem årene, og det lover å bli en valgthriller. I Istanbul har håpet om endring fått fotfeste, og i spissen står presidentkandidat Kemal Kilicdaroglu, som er alt Erdogan ikke er.

Kemal Kilicdarogu kan utfordre sittende president under søndagens valg i Tyrkia. Hjertetegnet har blitt hans varemerke. 
Kemal Kilicdarogu kan utfordre sittende president under søndagens valg i Tyrkia. Hjertetegnet har blitt hans varemerke. Foto: Murad Sezer/REUTERS/NTB

ISTANBUL: Med små skritt rykker menn og kvinner i alle aldre langsomt inn i mengden. 

I en park i Istanbul med utsikt over Marmarahavet møtte tusenvis opp for å høre og se Kemal Kilicdarogu og resten av opposisjonens toppkandidater tale i den siste uken av den tyrkiske valgkampen.

Søndag skal tyrkerne stemme over både parlamentet og presidentsetet.

Det kan bli en dag som markerer et før og etter i moderne tyrkisk historie, og flere internasjonale medier som The Economist og Politico har allerede erklært valget som årets viktigste.

Ikke bare for Tyrkia, men også for det nå noe frosne samarbeidet med Vesten – og dermed NATO og EU. 

En gruppe middelaldrende menn har klatret opp i et tre i parken i et forsøk på å få god utsikt, mens andre i stedet prøver å presse seg gjennom mengden til et bedre sete.

En av tilhørerne som har valgt å bruke søndagen på å samle rop og politiske taler, er Atilla Iyigün (39).

– Jeg pleier ikke å gå på sånne ting, det er første gang. Men dagen i dag føles historisk, sier han.

– Valget er viktig for Tyrkias fremtid, og jeg ville vise at jeg er en dråpe i havet som ønsker forandring.

For første gang har den tyrkiske opposisjonen valgt å stille seg bak én felles presidentkandidat, nemlig Kemal Kilicdaroglu. Veien til å bli enige om én kandidat har ikke vært lett for den brokete blandingen av seks partier, som er samlet rundt ett mål: å presse president Recep Tayyip Erdogan ut av presidentskapet.

Og for første gang i all den tid Erdogan har sittet ved makten i Tyrkia, ser det ut til at opposisjonens ønske ikke er helt urealistisk. Det er derfor også en reell mulighet for at det store landet i Europas ytterkant snart vil møte endring.

Et vendepunkt

Det er fire presidentkandidater på stemmeseddelen, men det virkelige valget står mellom den nåværende presidenten, Recep Tayyip Erdogan, fra  Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP), og opposisjonspartiet Kemal Kilicdaroglu fra CHP.

De har begge vært leder i sine respektive partier så lenge at den unge generasjonen ikke husker andre ledere. I 20 år har Erdogan fungert som første statsminister og deretter president i landet, mens Kilicdaroglu har vært leder av CHP i 13 år, med flere tapte valg på samvittigheten.

CHP, Det republikanske folkepartiet, er Tyrkias eldste parti med dype sekulære røtter, mens AKP, Rettferdighets- og utviklingspartiet, er et konservativt parti. Dermed har landets to største partier tradisjonelt representert de som vil ha religion, og de som ikke vil ha det.

Mange tyrkere ser valget som et vendepunkt. De tror det vil være et valg som avgjør om de i det hele tatt vil bli i Tyrkia, eller om de i stedet skal reise utenlands og bli en del av den store tyrkiske diasporaen. Omvendt er det de som tror at Tyrkia nesten vil gå inn i moralsk forfall uten Erdogan ved makten.

Nye tider

Først trodde Atilla Iyigün at andre kandidater var bedre enn Kilicdaroglu, men over tid har han begynt å like opposisjonens presidentkandidat.

– Jeg ser at Kilicdaroglu har et godt hjerte, sier han i parken i Istanbul.

Scenen der politikere står foran publikum er umulig for folk flest å se både til folkemengden og det store antallet tyrkiske flagg. Derfor er det satt opp mange store skjermer rundt omkring. 

Mange ungdommer vil ha forandring. De kan avgjøre valget i Tyrkia. 
Mange ungdommer vil ha forandring. De kan avgjøre valget i Tyrkia.  Foto: Murad Sezer/REUTERS/NTB

Blant dagens talere er de populære ordførerne i Ankara og Istanbul, flere kandidater som tidligere var en del av Erdogans regjeringsparti, og formannen for IYI-partiet, Meral Akşener. I de tidlige stadiene av kampanjen var Meral Aksener den personen som forårsaket mest uro rundt valget av opposisjonens presidentkandidat, men nå er hun på scenen og snakker.

Over tre timer etter programstart går Kemal Kilicdaroglu endelig opp på scenen til lyden av sin egen muntre tittellåt som gjentar navnet hans om og om igjen. Over høyttaleren presenteres han som den som ikke vil bryte sitt løfte, som den ungdommen har betrodd seg til, og som den undertrykkeren frykter.

Kilicdaroglu vinker og samler fingrene i et hjerte – det har etter hvert blitt hans symbol. Mange synger med på presidentkandidatens tittelsang og tusenvis av tyrkiske flagg fyller luften og viftes raskt i tide.

– Er du klar for endring? Er du klar til å bringe demokrati til Tyrkia? Er du klar til å bygge et Tyrkia der ingen barn går sultne til sengs? spør han.

Etter hvert spørsmål gjenlyder folkets svar:

– Ja! Ja! Ja!

Tyrkia på knærne

Det er stormfullt i det politiske Tyrkia, og en rekke spesielle omstendigheter kan sterkt bidra til at Erdogan kanskje ikke lenger er den som sitter i presidentskapet i slutten av måneden. Dette er vurderingen til Mine Eder, professor i statsvitenskap og internasjonale relasjoner ved Bogazici University.

Økonomien ser katastrofal ut; Valutaen er på bunnen og inflasjonen er skyhøy. Samtidig rammet et jordskjelv det østlige Tyrkia den 6. februar, drepte over 50.000 og mistet over en million hjem.

– Akkurat nå trenger du ikke å være den beste politikeren for å styrte Erdogan. Økonomisk styring er en reell politisk fiasko som gjør det vanskelig for ham å mobilisere folk og få deres støtte. Samtidig var jordskjelvet et maskefall som viste at systemet ikke fungerer, sier hun.

Professor Emre Gönen, professor i tyrkisk politikk og EU ved Bilgi Universitet, gjentar disse aspektene. 

Kemal Kilicdaroglu har tilbrakt mesteparten av sitt 74 år lange liv utenfor politikken. 
Kemal Kilicdaroglu har tilbrakt mesteparten av sitt 74 år lange liv utenfor politikken.  Foto: Murad Sezer/REUTERS/NTB

Han sammenligner situasjonen i Tyrkia med Frankrikes presidentvalg i 2012, der Francois Hollande beseiret Nicolas Sarkozy.

– Det handlet om at Sarkozy tapte. Ikke at rivalen skulle vinne. Det er litt det samme som skjer i Tyrkia nå. Og det er også et problem for Erdogan at han denne gangen står overfor en samlet opposisjon.

Både Emre Gönen og Mine Eder tror Kilicdaroglu vinner. 

Økonomisk styring er en reell politisk fiasko som gjør det vanskelig for ham å mobilisere folk og få deres støtte. Samtidig var jordskjelvet et maskefall som viste at systemet ikke fungerer.

Mine Eder
Professor i statsvitenskap og internasjonale relasjoner ved Universitetet i Bogazici

En vei mot vest

Valgkamper er ofte bombastiske, men i denne har både opposisjonen og regjeringen krittet opp feltet hardt. Det er et «dem» og det er et «vi». Skal du feire en valgseier med champagne eller bønn, stemmer du for demokrati eller autokrati? Det er en del av den karikerte tolkningen.

Valget staker også ut to svært ulike retninger for Tyrkias forhold til Nato og EU. Mens Kilicdaroglu har lovet å reparere de noe slitte båndene, anklager Erdogan Vesten for å være imot ham og støtte hans rivaler.

Eksperter spår også at Erdogan – som i månedsvis har blokkert Sveriges søknad om Nato-medlemskap – vil fortsette å vende seg bort fra Vesten dersom han blir sittende.

Opposisjonen har lovet å åpne døren for Sverige. Flere peker imidlertid på at medlemskap i Sverige er uunngåelig – selv om Erdogan vinner.

Skulle Kilicdaroglu i stedet vinne valget, betyr imidlertid ikke et forbedret samarbeid at EU-medlemskap er nært forestående. Professor Mine Eder gjør dette klart. Hun påpeker imidlertid at det fortsatt vil gjøre en forskjell.

– Min forventning er absolutt at det blir et tydelig skifte tilbake til et mer pro-vestlig politisk engasjement. Akkurat nå spiller det ikke så stor rolle om Tyrkia blir en del av EU. Det betyr noe at vi engasjerer oss i reformer som forbedrer menneskerettigheter og åpenhet i det politiske systemet, sier hun.

Men en ting som kan skape knuter i ideen om bedre forhold mellom Tyrkia og unionen, er ifølge Mine Eder opposisjonens løfte om frivillig repatriering av mange av de syriske flyktningene Tyrkia så langt har holdt ute av EU.

– Det vil komplisere forholdet, og det vil også være en stor bekymring for Europa. 

Én mann med makt

Ifølge meningsmålingene ligger valget an til å bli svært tett.

På Politicos meningsmålinger ligger Erdogan an an til å få 45 prosent av stemmene, mens Kilicdaroglu ligger på 50 prosent. Og selv om det høres ut som et flertall, ville det i praksis bety at valget måtte gå videre til andre runde og en ny stemmeseddel med bare to kandidater på stemmeseddelen.

I det tyrkiske valgsystemet trenger du mer enn 50 prosent av stemmene for å bli president. I andre runde spår Politico at resultatet vil ende med 51 prosent for Kilicdaroglu og 49 prosent for Erdogan. Til tross for tette meningsmålinger forventer begge professorene fortsatt at Erdogan vil tape.

– Jeg føler at det kommer en tsunami over AKP, sier Emre Gönen.

Professorene snakker begge om et autokrati som er blitt uberegnelig og altoppslukende, og hvordan den ellers populistiske president Erdogan har mistet grepet om sine kjernevelgere: de mer konservative og fattige tyrkerne fra utkanten.

– Du trenger ikke være Einstein for å se at dette landets demokrati kollapser. Jordskjelvet avslørte hvor ødeleggende enmannsstyret har vært, sier Mine Eder. 

Hun viser til en grunnlovsendring fra 2017, der Tyrkias parlamentariske system ble endret til et der makten er konsentrert i hendene på presidenten. Endringen var et viktig vendepunkt i både tyrkisk politikk og Erdogans lederstil. Nettopp derfor er en tilbakevending til det parlamentariske systemet et av opposisjonens største valgløfter.

– Presidentsystemet har betydd at det ikke er noen krav til åpenhet, det er ingen ansvarlighet, ingen kontroller og balanser, og viktigst av alt, ingen institusjonell autonomi. 

Emre Gönen påpeker at enmannsregimet har gjort tyrkisk politikk uforutsigbar og samtidig skapt en dyp polarisering.

– Enten er du for Erdogan eller mot ham. Hans karakter og hans måte å drive politikk på er så dominerende at det er veldig vanskelig å ha en moderat tilnærming på den måten vi alle hadde de første ti årene av hans makt, sier professoren.

De ønsker å sette ord på Erdogan og hans styreform, men når det gjelder Kilicdaroglu blir bildet gråere.

– Du vil vite hva som kjennetegner Kilicdaroglu? spør Gönen.

– Han var en dyktig økonom og er intelligent, legger han til.

– Men han er en svak politiker. Politikk er som et dyr som lever inni deg. Enten har du det, eller så har du det ikke. 

Enten er du for Erdogan eller mot ham. Hans karakter og hans måte å drive politikk på er så dominerende at det er veldig vanskelig å ha en moderat tilnærming på den måten vi alle hadde de første ti årene av hans makt.

Emre Gönen
Professor i tyrkisk politikk og EU ved Bilgi Universitet

Tyrkias stille bestefar

Kemal Kilicdaroglu har tilbrakt mesteparten av sitt 74 år lange liv utenfor politikken.

New York Times, som er et av få utenlandske medier som har gjort et intervju med ham, kaller politikken sin «pensjonisthobby» – en hobby han først begynte å forfølge da han ble valgt inn i det tyrkiske parlamentet i 2002.

Historien om Kilicdaroglu inkluderer også oppveksten i en liten fjellandsby i det kurdiskdominerte området i Tunceli-provinsen øst i Tyrkia, der midlene ifølge presidentkandidaten var små. Samtidig er han en del av den religiøse minoriteten alevi, som ofte beskrives som en mer åndelig del av islam.

Det er nettopp bakgrunnen for at hans alevittiske bakgrunn har skapt mye diskusjon. Kritikken har blant annet gått på at han vil ha problemer med å forene et Tyrkia som er overveldende sunnimuslimsk. I et forsøk på å imøtegå kritikken, la Kilicdaroglu ut en kort video på Twitter i slutten av april der han snakket direkte til ungdommene. Videoen er sett 115 millioner ganger så langt. 

«Kjære unge mennesker som skal stemme for første gang ved dette valget. Det er på tide for oss å snakke i kveld om noe veldig privat, veldig følsomt, begynte han, og snakket deretter om sin opprinnelse som alevitt og en fremtid der identitet ikke skilles, men i stedet samles.  

Ungdom er en velgermasse som Kilicdaroglu har fokusert mye på i valgkampen. Som svar har de tyrkiske ungdommene gitt ham kallenavnet 'dedem', som betyr min bestefar.

I Tyrkia er det rundt fem millioner unge som skal stemme for første gang, og velgermassen er derfor ikke ubetydelig. Tvert imot kan det fungere som det som tipper vektskålen i et tett valg.

Den vanlige fortellingen om presidentkandidaten er at han er en stille person, en rolig sosialdemokrat, mens hans kritikere kaller ham svak, og også for svak til å lede en nasjon. 

Ifølge Emre Gönen er det ikke Kilicdaroglu selv som aktivt har søkt makt. I stedet har han blitt slynget inn i det, og nettopp derfor er han rett person for oppgaven som Erdogans utfordrer, mener han. 

Du trenger ikke være Einstein for å se at dette landets demokrati kollapser. Jordskjelvet avslørte hvor ødeleggende enmannsstyret har vært.

Mine Eder
Professor i statsvitenskap og internasjonale relasjoner ved Universitetet i Bogazici

Med sin høye alder kan ikke Kilicdaroglu tjene ytterligere 20 år, selv om makten korrumperer ham.

– Han trenger ikke å være en bedre politiker, for han har forstått hva som skal til for å gjøre denne overgangsperioden mulig, der makten i Tyrkia må desentraliseres, sier han.

Kilicdaroglu er – kanskje for første gang i sin politiske karriere – på rett sted til rett tid. Derfor er det også nærmest tragikomisk at Erdogans valgslagord, som er pusset på mange offentlige plasser, nettopp er «Dogru Zaman, Dogru Adam»: Rett tid, rett mann.

– Enten er du for Erdogan eller mot ham, sier tyrkisk professor til Altinget. I nærheten av et valgarrangement for Erdogans sterke motstander, viser noen av den sittende presidentens tilhengere sin støtte – men også sin nysgjerrighet. 
– Enten er du for Erdogan eller mot ham, sier tyrkisk professor til Altinget. I nærheten av et valgarrangement for Erdogans sterke motstander, viser noen av den sittende presidentens tilhengere sin støtte – men også sin nysgjerrighet.  Foto: Murad Sezer/REUTERS/NTB

Mine Eder ser også Kilicdaroglu som figuren Tyrkia trenger nå, etter år med en sterk mann som banker i bordet i stedet for å drive diplomati. At hans ro – som tilnærmet er kjedelig – er et friskt pust.

– Kilicdarogus største suksess er å være mannen som personliggjør og mobiliserer den frustrasjonen mange har mot Erdogan akkurat nå, sier hun og legger til:

– Han kan være den som setter Tyrkia tilbake på et demokratisk spor. Jeg vet at vi ikke vil våkne opp om 15 år og si at vi er i et demokratisk land, men det vil definitivt være et mer liberalt politisk miljø.»

Generasjon klar for forandring

Tilbake i vannparken nærmer Kilicdaroglus tale seg slutten.

Han lover folket at han aldri vil sitte i et palass som Erdogan, men at han vil fortsette å leve som dem. Og så lover han å sende mange av flyktningene som lenge har bodd i Tyrkia tilbake til hjemlandet, noe som får flere til å vifte og vifte med de tyrkiske flaggene. Hvilke av alle Kilicdaroglus løfter som gjenstår etter valgkampen, vil fremtiden vise.

Han snakker ikke lavt, og når han hever tonen ytterligere, kan man høre en heshet i stemmen som indikerer at valgkampen har vært lang.

Det er vanskelig å finne den «tyrkiske Gandhi», som han også er blitt kalt, i talepunktene fra talerstolen, og han virker heller ikke som en grå byråkrat. Virkeligheten ligger nok et sted i midten av alle karatkeristikkene.

På vei ut av parken sier Irem (23), som foretrekker å være på fornavn, at hennes generasjon er klar for forandring.

– Vi vil ha frihet og vi vil ha våre rettigheter, sier hun.

Irem skulle imidlertid ønske at Kilicdaroglu var yngre.

– Men jeg tror fortsatt han forstår oss unge. Han føler seg som en av oss. Som en av folket.
 

Omtalte personer

Recep Tayyip Erdogan

Tyrkias president, leder av Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00