Ukas utspill: AUF vil forplikte Ap-ordførere, Høyres klimameny og Rødts privatfly-overvåking

Klimameny kan styrke Høyres klima-image 

Kommunene har en del verktøy i verktøykassen sin for å kutte utslipp, og en del utslipp de har makt over. Innkjøpsmakt og arealpolitikk er to viktige stikkord. 

Denne uken har Høyre lansert en meny av klimatiltak for kommuner og fylker. Der foreslår de blant annet at kommunene etablerer forpliktende klimaplaner og lager klimabudsjett, i tillegg til grep som solceller på kommunale tak, dedikert areal til ladeinfrastruktur for tungtransport, og klimakrav i kommunale bygg- og anleggsprosjekter.

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning sier klima har blitt en sak der velgerne ønsker seg kompetente partier med kompetent klimapolitikk. 

– Det imaget kan Høyre styrke ved å komme med denne klimamenyen. Klimasaken er en viktig sak i vår tid, så alle partier trenger å ha en politikk på det feltet, sier Bergh til Altinget. 

Høyre har ikke sterkest sakseierskap til klima blant partiene, og ifølge Bergh har sakseierskapet gått opp og ned over tid. 

– Samtidig har ikke Høyre ligget så verst an. 11 prosent sa de hadde den beste klimapolitikken ved valget i 2021. Det er Høyre og Venstre som kjemper om de borgerlige klimavelgerne, så Høyre har noe å hente på å styrke seg der. 

Hvor stor troverdighet Høyre har som klimaparti, kommer an på hvilke velgere du spør, ifølge Bergh. Men det er helt tydelig at Høyre har troverdighet som styringsparti. Det kan være en av grunnene til at Høyre ser seg tjent med å lansere egne planer som klimamenyen, mener han, for å vise at de er klare til å ta over styringen når som helst, og at de har politikk på mange områder. 

– Årsaken til at Høyre ligger så høyt på målingene, er at de har høy troverdighet som styringsparti. Regjeringen er ikke så populær, og sliter med styringstroverdighet. Da fremstår Høyre som et godt alternativ for mange velgere.

Uavklart personvern-dilemma ved privatfly-lister 

Partiet Rødt stiller lister i rekordmange kommuner i år. Et viktig klimagrep for Rødt, er å forby privatfly. På veien til målet, mener energipolitisk talsperson Sofie Marhaug at et offentlig forvaltningsorgan bør samle inn og offentliggjøre informasjon om norsk privatflybruk.

– En konsekvens av å kartlegge privatflybruk er at det kan knyttes til de menneskene som bruker privatflyene. Det er alltid en fare for offentlig gapestokk på grunn av det. Men jeg mener vi ikke kan legge skjul på at det er de rikeste som forurenser mest, sier Marhaug blant annet til Dagsavisen.

Lovgiver må i så fall gjøre en vurdering av personvernkonsekvensene ved forslaget

Anders Sæve Obrestad
Juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet

Ideen er inspirert av kontoer i sosiale medier, som legger ut informasjon om milliardærers og kjente personers privatflybruk og CO2-utslippene det fører til. 

Om det er greit at myndighetene gjør det samme med tanke på personvern, er en uavklart sak. Juridisk seniorrådgiver Anders Sæve Obrestad i Datatilsynet skriver i en e-post til Altinget at alle har en grunnleggende rett til personvern. 

– Dersom offentlige myndigheter eventuelt skal behandle personopplysninger om bruk av privatfly, må dette ha hjemmel i lov eller forskrift. Lovgiver må i så fall gjøre en vurdering av personvernkonsekvensene ved forslaget, og hvorvidt disse står i et rimelig forhold til det målet man ønsker å oppnå, skriver Obrestad. 

At privatflybruk har betydelig klimagassutslipp, er det imidlertid ingen tvil om. En rapport fra miljøorganisasjonen Greenpeace viser at det ble foretatt nesten 573.000 flyvninger med privatfly i Europa i 2022, noe som førte til nesten 3,4 millioner tonn CO2-utslipp. Av disse var over 6.700 flyvninger fra Norge. Rutene fra Norge der privatfly ble brukt mest i fjor, var Oslo-Stockholm, Oslo-London og Oslo-Trondheim.