Ukraina tar sine første skritt i EU-retning: – En investering i fred

EUs tiltredelsesforhandlinger er nå offisielt åpnet med Ukraina. Det blir ikke det ekspress-medlemskapet ukrainerne ønsket. Likevel er det en milepæl.

<div>En junidag som vil skrive sig inn i EUs historiebøker. Tirsdag startete Ukraina offisielt medlemsskapsforhandlinger med EU.</div>
En junidag som vil skrive sig inn i EUs historiebøker. Tirsdag startete Ukraina offisielt medlemsskapsforhandlinger med EU.
Foto: Rådet for Den Europeiske Union
Rikke Albrechtsen

BRUSSEL: For litt mer enn 20 år siden beskrev daværende EU-kommissær for utvidelse, tyske Günther Verheugen, Ukrainas sjanser til å bli med i EU som like store som om USA var i ferd med å innlemme Mexico i USA.

Faktisk tok sjefen hans, daværende president for EU-kommisjonen, Romano Prodi, det enda lenger og uttalte at det var like sannsynlig som om New Zealand skulle bli med i EU-klubben.

Det sier noe om hvor stort det skrittet er som ble tatt tirsdag i Luxembourg, da EU offisielt åpnet tiltredelsesforhandlinger med Ukraina, et land i krig. 

Utvidelsesprosessen er en geostrategisk investering i fred, sikkerhet, stabilitet og velstand.

Hadja Lahbib
Belgisk utenriksminister

«En milepæl i vårt forhold,» sa Hadja Lahbib, den belgiske utenriksministeren som representerte de 27 EU-landene på den såkalte mellomstatlige konferansen, som ga den høytidelige rammen for lanseringen.

«Utvidelsesprosessen er en geostrategisk investering i fred, sikkerhet, stabilitet og velstand,» erklærte hun til sin ukrainske motpart, visestatsminister Olha Stefanishyna, som er ansvarlig for Ukrainas reise mot vest.

Ikke med det samme

Det store steget Ukraina tok tirsdag sammen med det lille nabolandet Moldova kommer nesten to år og fire måneder etter at Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina. Fem dager senere sendte president Volodymyr Zelenskyy Ukrainas offisielle søknad om å bli med i EU-klubben.

– Vi ber EU om å ta inn Ukraina umiddelbart gjennom en ny spesialprosedyre, sa presidenten.

Han fikk ikke ekspressmedlemskapet. 

Fakta
  • Februar 2022: Ukraina sender inn søknad om EU-medlemskap
  • Juni 2022: EUs stats- eller regjeringssjefer gir EU-kandidatstatus til Ukraina
  • November 2023: EU-kommisjonen vurderer at Ukraina er klar til å åpne forhandlinger om medlemskap.
  • Desember 2023: EU-lederne er enige om å starte forhandlinger med Ukraina dersom landet oppfyller en rekke betingelser.
  • Juni 2024: Ukraina starter offisielt medlemskapsforhandlinger. Dette skal gjøres på en mellomstatlig konferanse i Luxembourg, der det såkalte forhandlingsrammeverket skal vedtas.
  • Neste steg: EU-kommisjonen og Ukraina må fullføre screeningprosessen som skal kartlegge hva som skal til for at Ukraina skal leve opp til EUs overordnede regelverk, den såkalte acquis communtaire.
  • Deretter begynner forhandlingene om de enkelte saksmappene. Den dekker over 35 såkalte kapitler om alt fra landbrukspolitikk til grunnleggende rettigheter.

Men han fikk likevel mer enn noen på den tiden kunne ha forestilt seg.

Da EU-lederne møttes i Versailles bare to uker senere, uttalte de svart på hvitt at «Ukraina er en del av vår europeiske familie».

Det var et stort skifte i retorikken etter at EU hadde holdt Ukraina på en armlengdes avstand i flere tiår når det gjaldt medlemskap. Selv da ukrainske demonstranter viftet med europeiske flagg på Uavhengighetsplassen i Kiev i 2014 med kuler hylende rundt ørene, var det vanskelig for unionen å gå mye lenger enn å «anerkjenne Ukrainas europeiske ambisjoner», som sjargongen sa.

For tidlig og for fort

For noen land var den nye anerkjennelsen av Ukraina i krigens første dager fortsatt mest symbolsk. Det var nervøsitet for at den utstrakte hånden ville komme for tidlig og ville gi urealistiske forventninger til det store, men fattige landet på EUs østflanke, som ikke akkurat var gryteklart til å innlemme i klubben, og absolutt ikke midt i en krig.

Bare noen måneder senere hadde det skjedd et så stort skifte i holdningene til europeiske ledere at landet mot alle odds fikk kandidatstatus.

Det startet et intensivt arbeid i Ukraina. Ved siden av kampene i skyttergravene var det også kamper for å oppfylle EUs krav om minoritetsbeskyttelse, kampen mot korrupsjon og opprydding i rettssystemet.

I fjor høst erklærte EU-kommisjonen ukrainerne så godt som klare til å starte tiltredelsesforhandlinger. En måned senere ga 26 av 27 EU-ledere sin velsignelse, mens den eneste motstanderen – Ungarns Viktor Orbán – beleielig nok tok en kort pause utenfor ledernes møterom i Brussel.

Et nytt hekkeløp

Nå har startsignalet for offisielle forhandlinger gått. Dermed starter et nytt hekkeløp for ukrainerne, sier visestatsminister Olha Stefanishyna.

– Vi skal fortsette reformene. 90 prosent av det ukrainske folket støtter dette, og det gir dem moralsk styrke til å fortsette, sier Olha Stefanishyna i Luxembourg. 

For oss trenger ikke fullt medlemskap å bety full tilgang til EUs indre marked. Det betyr at det godt kan bli en rekke overgangsordninger, slik det også var for andre land som har sluttet seg til EU.

Olha Stefanishyna
Ukrainsk visestatsminister

Hun spår at resten av dette året vil bli brukt til å fullføre screeningprosessen sammen med EU-kommisjonen som skal kartlegge alle stedene der Ukraina ennå ikke lever opp til EUs enorme regelverk.

Totalt er det 35 såkalte kapitler om alt fra landbruk til forskningspolitikk. Ukrainerne starter imidlertid ikke fra null. Den store frihandels- og assosieringsavtalen med EU, som spilte en nøkkelrolle i de folkelige protestene i landet for ti år siden, har ført til at Ukraina allerede overholder en del EU-lovgivning, spesielt når det gjelder det indre marked.

– I 2025 skal vi være klare til å ta de første avgjørelsene, lovet hun tirsdag.

– Du kan være sikker på at Ukraina er i stand til å levere raskt. Så hvis kommisjonen er klar, kan vi gjøre det enda raskere.

Sinte bønder

De første kapitlene som åpnes, handler om rettsstat, demokrati og grunnleggende rettigheter, og først når det er gjort tilfredsstillende fremskritt på disse områdene, vil de andre områdene bli behandlet.

Ved hver åpning og avslutning av de 35 kapitlene må alle de 27 EU-landene være enige om beslutningen. Det betyr at flere av dagens kandidater til EU-medlemskap tidligere har hengt seg opp i andre EU-lands interne politiske spill i årevis på områder som er spesielt følsomme for dem.

Det har allerede kommet advarsler om hvor vanskelig det kan bli å innlemme det store landet i EUs politikk. Sinte bønder i Ukrainas EU-naboland, spesielt i Polen, har blokkert grenseoverganger og arrangert traktorprotester for å motsette seg åpningen for ukrainske landbruksprodukter som ble besluttet kort tid etter invasjonen.

Men slike ting kan tas hånd om, ifølge den ukrainske visestatsministeren.

– For oss trenger ikke fullt medlemskap å bety full tilgang til EUs indre marked. Det betyr at det godt kan bli en rekke overgangsordninger, slik det også var for andre land som har sluttet seg til EU, sier Olha Stefanishyna og viser til restriksjonene på for eksempel arbeidsinnvandrere som de fleste av de gamle EU-landene påla nykommerne da unionen ble utvidet i 2004 til å omfatte ti land, først og fremst fra Sentral- og Øst-Europa. 

Vær forberedt

I mellomtiden må EU-landene sørge for at de er klare til å ta imot Ukraina den dagen landet har oppfylt alle krav. 

Det er fortsatt ingen enighet om hvor mye som trengs. Noen tar til orde for en større opprydding i EU-reglene før nye land kan inviteres, for eksempel når det gjelder muligheten for å legge ned veto.

Både EUs budsjett, landbrukssubsidier og den såkalte utjevningspolitikken, som skal jevne ut skillene mellom fattig og rik, må ses nærmere på, mener blant annet Danmark. 

EUs kommissær for utvidelse, Oliver Varhelyi, gjør det klart at det er viktig for unionen å diskutere om det er ting som må gjøres annerledes, i lys av at så mange som ni land nå sitter på EUs venterom. Dette vil være en hovedprioritet når den neste femårige politiske syklusen starter til høsten under et nyvalgt EU-parlament og en ny EU-kommisjon.

– Men det er også viktig å påpeke at dette ikke er et vilkår for at utvidelse skal finne sted, understreket han etter møtet.

– Vi i EU-kommisjonen er overbevist om at vi kan ønske nye medlemmer velkommen med dagens institusjonelle oppsett. Det viktige er at vi nå vedtar et nytt program for EU-kommisjonen, der vi er tydelige på at vi ønsker at utvidelse skal skje. Og så følger alt annet, sa han.  


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024