Unio-lederens likelønnsdag bygger på en sammenligning av epler og pærer

Frontfagsmodellen tjener også Handals medlemmer

Handal mener at frontfagsmodellen sementerer forskjellene. Teknisk beregningsutvalg (TBU) konstaterer imidlertid at lønnsforskjellene har økt mer i offentlig enn i privat sektor det siste tiåret, som også indikerer at det er fleksibilitet i lønnsdannelsen i det offentlige.

Frontfagsmodellen bidrar til å opprettholde en relativt stabil fordeling av verdiskapingen i frontfaget over tid, trygger industriens konkurranseevne og utenriksøkonomisk balanse. Modellen bidrar til høy sysselsetting og lav ledighet, og til å motvirke mulige lønns- og prisspiraler. Gjennom høy grad av koordinering i lønnsdannelsen sikrer den at andre grupper – som Unios medlemmer – får samme lønnsvekst som i industrien (slik tallene også viser), og at brede grupper får en likeartet lønnsutvikling over tid. 

Modellen sementerer dermed ikke relative lønninger.

Øystein Dørum
Sjeføkonom, NHO

Modellens gode egenskaper var bakgrunnen for at et enstemmig frontfagsmodellutvalg, herunder Unios representant, i NOU 2023:30 sluttet opp om frontfagsmodellen, fordi man mente at modellen var den best egnede til å møte de utfordringene norsk økonomi står overfor. Utvalget var også enige om at en troverdig ramme fra frontfagsoppgjøret verken skal være gulv eller tak for lønnsveksten for andre områder, men en norm som andre forhandlingsområder skal forholde seg til. I perioden 2014–2024 har rammeanslaget vært troverdig: Årslønnsveksten i NHO-industrien har vært som anslått.

Sementerer ikke forskjeller

Frontfagsmodellen åpner for betydelig fleksibilitet i fordeling av rammen innenfor hvert forhandlingsområde, i den forstand at dette håndteres av partene i området. Modellen sementerer dermed ikke relative lønninger. Men et lønnsløft for en gruppe fordrer lojal oppslutning fra andre grupper dersom det ikke skal resultere i lønns-lønnsspiraler.

I frontfagsmodellutvalget mente flertallet at modellen ville undergraves hvis praktiseringen innebærer at noen store forhandlingsområder over tid får en vesentlig høyere lønnsvekst enn andre. Det ville kunne føre til en «alles kamp mot alle» i lønnsdannelsen, som over tid vil gi høyere prisvekst, lavere sysselsetting og høyere arbeidsledighet.

Det vil være uheldig for norsk økonomi, og også for Unios medlemmer.