Varsko: Vi er i ferd med å miste tilliten

Åtta av ti forventer at helsetjenestene skal gi nok hjelp uten at pårørende må gjøre mer. Bare 35 prosent tror de selv vil få den hjelpen de trenger. Dette viser Kantars Helsepolitisk barometer, som legges frem den 19. mars.
Det er ikke bare et funn. Det er en helsepolitisk dom etter en lang tids fortelling om en ny og bedre orden.
I flere år har vi fått høre at nå vil alle bo hjemme lenger. Og dermed bygget vi ikke sykehjemsplasser og la ned aldershjem. Så fikk vi høre at pårørende må være forberedt på å gjøre mer. Det skulle vi få støtte til og informasjon for å gjøre. Deretter kom beskjeden om at vi må senke forventningene våre til hva vi får fremover.
Sannhetens øyeblikk
Nå ser det ut til at denne politikken virker: Folk forventer fortsatt mye av velferdsstaten, men de tror bare ikke lenger på at den vil levere i samme grad som før.
Det alvorlige er at vi har sett dette komme over tid.
Det alvorlige er at vi har sett dette komme over tid.
Anita Vatland
Generalsekretær i Pårørendealliansen
Pårørendeundersøkelsen 2023 i forbindelse med Bo trygt hjemme-reformen, viste at pårørende som faktisk sto i pårørenderollen i eldreomsorgen, hadde lavere tillit, enn dem som trodde de kom til å få pårørenderollen senere.
De som ennå ikke hadde stått i det, hadde større tro på systemet. De som faktisk hadde sett hva deres eldre fikk av hjelp og omsorg, hadde mindre tro på det.
Det er egentlig ikke så rart. Det kalles sannhetens øyeblikk.
Slik tillit slites ned
De som ser eldreomsorgen på avstand, kan fortsatt tro på løftene om hjelp og omsorg den dagen det trengs. De som møter den tett på, ser hvor mye som faller på familien eller den eldre selv. De ser gapet mellom det man tror skal finnes, og det som faktisk finnes.
De ser at ansvaret flyttes, bit for bit, fra fellesskapet til de nærmeste. De siste måneders budsjettkamp i våre kommuner har vist at her snus alle steiner og alt som kan spares på, kuttes eller legges ned. Så ser man at noen roper hurra for overskudd i budsjettet, mens andre vet at regningen tas av eldre, syke og pårørende som ikke får det de trenger for verdige liv. Og at 117 kommuner gikk i minus i 2025.
Det er slik tillit slites ned.
Tilliten har vært vår grunnmur
Likevel fortsetter politikken i samme spor. Først manglet det penger. Så var det visst fagfolk. I morgen kommer det kanskje enda en ny forklaring. Men for folk flest ser dette først og fremst ut som en helse- og omsorgspolitikk som ikke leverer det den lover.
Og når hjelpen uteblir, skjer det noe med samfunnet. Flere vil forsøke å sikre seg privat. Noen vil lene seg mer på familien om den finnes. Flere vil forstå at tryggheten ikke lenger er like kollektiv som de ble fortalt.
Når hjelpen uteblir, skjer det noe med samfunnet.
Anita Vatland
Generalsekretær i Pårørendealliansen
Det er ikke bare et problem for eldreomsorgen. Det er et problem for velferdsstatens legitimitet. Tillit har vært vår grunnmur.
Så hva er planen nå?
Sette ned enda et utvalg? Bestille enda en rapport som slår fast at pårørende gjør mye, at kommunene er presset og at folk er bekymret?
Vi vet allerede nok
Vi vet allerede nok. Vi vet at tilliten svekkes hos dem som kjenner systemet best. Vi vet at pårørende bærer mer. Og vi vet at folk nå tviler på om de selv vil få hjelpen de trenger.
Det politikerne bør svare på nå, er ikke hvordan de vil forklare dette. Det de bør svare på, er hva de faktisk vil gjøre for å gjenreise tilliten de er i ferd med å tape. Innbyggerens tillit.
For tillit bygges ikke med nye ord om omstilling, mestring og bærekraft og å vente på uendelige rapporter som kommer.
Den bygges ved at folk opplever at hjelpen faktisk er der når de trenger den.
Artikkelen er skrevet av
Innsikt

Arild Hermstad spør Åsmund AukrustHvilke resultater oppnådde statsråden i samtalene med kinesiske myndigheter angående åpenhet i leverandørkjeder?Besvart
Ida Lindtveit Røse spør Jan Christian VestreHvordan vurderer statsråden behovet for å stramme inn på pakkestørrelser for tobakk?Besvart
Dagfinn Henrik Olsen spør Astri Aas-HansenEr det i tråd med forutsetningene for stillingen og hensynet til beredskap at HRS-direktøren i begrenset grad er til stede ved hovedkontoret i Bodø?Besvart
















