Velgerne kan ikke behandles som en grønn dørmatte for miljøskadelig politikk

Denne uka skal årets «reviderte statsbudsjett» forhandles ferdig mellom regjeringen og de øvrige rødgrønne partiene. Jens Stoltenberg la før framleggingen opp til at prosessen skulle være teknisk og kun en justering av budsjettekniske saker. Det hørtes logisk ut.

Men realiteten er helt motsatt. Etter budsjettenigheten i fjor høst, har miljøpartiene blitt snytt for de aller fleste miljøseirene de kjempet gjennom i forrige runde. Stoltenbergs krav er derfor grovt urimelig, og en hån mot både samarbeidspartier og egne miljøvelgere:

• I høstens budsjett tvang regjeringen Stortinget til å betale for Arbeiderpartiets valgløfte om Norgespris med over 10 milliarder, til tross for advarsler om at innretningen ville øke strømforbruket, svekke energisparingen og ødelegge solenergimarkedet, i tillegg til at ordningen ville slå skjevt sosialt. Kritikerne fikk rett. I tillegg viser det seg nå at prislappen øker til 20 milliarder. Dette må fikses.
• I høstens budsjett måtte også miljøpartiene akseptere at CO2-utslippene ville øke i forhold til regjeringens opprinnelige plan, mot et løfte om at regjeringen skulle legge fram kompenserende tiltak i revidert. Kreativiteten har hittil vært svært svak. Utslippsgapet mellom prognosene og det vi har forpliktet oss til fortsetter å øke for hver måned som går. Arbeiderpartiets evne til å gjennomføre klimagrep som virker, blir en lakmustest på troverdigheten i Støres enslige hånd og løfte til barnebarna.
• I høstens budsjett oppnådde miljøpartiene en høyt etterlengtet seier med etablering av en «omstillingskommisjon» for olje og gass. Vi feiret også. Etterpå har regjeringen reversert den mulige miljøgevinsten ved å utlyse et historisk antall nye oljelisenser, hvorav halvparten i områder som av egne fagmyndigheter er definert som svært verdifulle havområder. Regjeringen igangsatte også en egen stortingsmelding om petroleumsvirksomheten som kan bli behandlet før omstillingskommisjonens rapport, og dermed underminere hele prosessen. Det er vanskelig å se dette som annet enn sabotasje eller total ansvarsfraskrivelse fra regjeringen, som må korrigeres.
• På toppen av dette, blir miljøpartiene i denne vårens reviderte statsbudsjett bedt om å dekke regningen for Senterpartiets og Stortingsflertallets populistvedtak om 5,5 milliarder kroner i diesel- og bensinsubsidier, som helt åpenbart bidrar til å øke fossilutslippene både på kort og lengre sikt. I tillegg til at også denne ordningen mangler sosial profil og gir mest til de som forurenser mest, bidrar den åpenbart til mer klimagassutslipp, som rammer de fattigste hardest. Det er dobbelt urettferdig. Faktisk er dagens pumpepris på både bensin og diesel mellom 18 og 21 kroner literen, noe som er historisk billig og helt unødvendig. Avgiftskuttet bør reverseres umiddelbart, eventuelle støttekroner forbeholdes de som trenger det mest. Revidert-forhandlingen er stedet å gjøre det på.

Lista over er bare noen av de budsjettmessige karamellene som regjeringen legger opp til at miljøbevisste velgere i regjeringens «parlamentariske grunnlag» skal måtte svelge. I tillegg kan jo nevnes Arbeiderpartiets motorferdsel-avtale med Frp, mangelen på tiltak i oppdrettsnæringa, utsettelsen av myrforbudet, den håpløse vindkraftsatsinga i Finnmark eller mangelen på styring med kraftkrevende datasentre som andre verkebyller i «samarbeidet» på rødgrønn side.