Spaltist:  
Maria Moræus Hanssen

Vi bør snakke mer og høyere om energieffektivisering

Energieffektivisering bør regnes som en energikilde på lik linje som olje, gass, kull, kjernekraft og fornybar energi.

Investor Maria Moræus Hanssen reflekterer over hvorfor nordmenn ikke har investert mer i energieffektivisering.
Investor Maria Moræus Hanssen reflekterer over hvorfor nordmenn ikke har investert mer i energieffektivisering.Foto: CF Wesenberg / kolonihaven.no / Civita
Maria Moræus Hanssen

Det finnes ikke en eneste rapport om veien mot nullutslippssamfunnet som ikke vektlegger energieffektiviserings bidrag. Vi kan gå så langt tilbake som til oktober 2006 og til publiseringen av «The Economics of Climate Change: The Stern Review» og se at han, Nicolas Stern, dedikerte et eget kapittel bare til dette.

Så når energieffektivisering både kan bidra til å kutte kostnader og er bra for klimaet, hvorfor er det ikke en større industri i Norge?

For to og et halvt år siden forberedte jeg et foredrag som jeg skulle holde på Agder Energi-konferansen «Vippepunkt» i Kristiansand. Konferansen ble aldri noe av. Covid satte en effektiv stopper for Agder Energis arrangementet, som så mye annet den våren.

Denne uken leste jeg gjennom manuset til foredraget på ny og fikk igjen lyst til å snakke om det som jeg aldri fikk snakket om i Kristiansand mai 2020; Energieffektivisering og relaterte tema som energitjenester, digitalisering, teknologi, intelligente bygg og boliger og desentrale energiløsninger.

Nordmenn har redusert strømforbruket sitt betraktelig

I de to og et halvt årene som har gått siden jeg planla å snakke om dette, har det skjedd mye på energiområdet i Norge. Covid ble slått tilbake og vi fikk en kraftig post-covid vekst i energiforbruket. Underinvesteringer i energiproduksjon og en overdrevet optimisme knyttet til hastigheten og gjennomførbarheten av «The Energy Transition», det grønne skiftet, førte til ubalanse i energimarkedene. Og så kom Ukraina-krigen.

Ifølge NVE har husholdninger i det sørlige Norge redusert sitt strømforbruk med hele 17 prosent i september og 14 prosent i oktober

Maria Moræus Hanssen
Spaltist

Dette har medført at vi for eksempel i den delen av Norge der Kristiansand ligger, har sett strømpriser på over 500 øre/kWh (Sone 2 = sør gjennomsnittlig spot pris august 2022 inkludert moms), langt over de mellom 30 og 60 øre/kWh norske husholdningene har vært vant til å betale for strømmen de siste 10 årene.

Nå sist, mandag 21. november, kunne vi lese at norske husholdninger har redusert sitt strømforbruk betraktelig sammenlignet med 2021. Ifølge NVE har husholdninger i det sørlige Norge redusert sitt strømforbruk med hele 17 prosent i september og 14 prosent i oktober sammenlignet med året før.

En betydelig foretningsmulighet

Ingenting av dette forutså jeg da jeg ønsket å bruke min taletid på Agder Energi-konferansen mai 2020 til å snakke om energieffektivisering.

Det jeg planla å snakke om var nedstrøms-energiselskapene; de energiselskapene som på engelsk kalles «utilities» («utilities» kan oversettes til norsk med «verktøy» eller «tjenester»). Altså de selskapene som leverer energi som en tjeneste til sluttbrukerkundene, være seg private husholdninger, byer og kommuner eller selskap og institusjoner med betydelig energiforbruk.

Mitt budskap var at tilgang på ny teknologi og ikke minst digitale løsninger, ville bidra til å gjøre vårt forbruk av energi mer intelligent og dermed mye mer effektivt. Og at det ville ligge en betydelig forretningsmulighet for energiselskap i å ikke bare levere elektrisitet, men også levere tjenestene og teknologien som muliggjorde denne omstillingen og effektiviseringen. Dette hadde vært fokus i ENGIE, det internasjonale fransk-belgiske energi-selskapet som jeg hadde jobbet for i Paris årene 2014 til 2018.

Altinget Klima og Energis spaltister

Altinget Klima og Energi har seks faste spaltister. De skriver innlegg om akutelle politiske saker hver sjette uke. Dette er spaltistene:

  • Andreas Christiansen Halse, fagsjef for blant annet klima, energi og næringspolitikk i Tankesmien Agenda. Agenda driver samfunnsanalyse og politikkutvikling for sentrum-venstre.
  • Knut Einar Rosendahl, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen ved NMBU. Han forsker på miljø- og energiøkonomi, og leder det regjeringsutnevnte Teknisk beregningsutvalg for klima.
  • Maria Moræus Hanssen, næringslivsleder med lang internasjonal erfaring fra olje- og energiselskaper. Hun er i dag selvstendig investor og styreleder/ styremedlem både innen kultur, startup-virksomheter og i internasjonale selskap.
  • Ane Breivik, leder for Unge Venstre.
  • Marianne Sivertsen Næss, leder for energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Valgt inn for Arbeiderpartiet i Finnmark.
  • Maja Kristine Jåma, sametingsråd for Norgga Sámiid Riikkasearvi/Norske Samers Riksforbund med ansvar for areal, klima og natur.
 

Hvorfor gjør vi ikke mer av energieffektivisering?

Hvis mitt budskap hadde noe for seg for to og et halvt år siden, så burde det i hvert fall ha noe for seg i dag. Selv har jeg i løpet av de samme to og et halvt årene, både som investor og styre-arbeidende, engasjert meg i flere selskap som, blant annet, leverer teknologi og tjenester rettet inn mot energieffektivisering i sluttbrukermarkedet.

Men både som forbruker (privathusholdning) og som investor, er jeg overrasket og skuffet over at jeg ikke har oppnå mer. Når noe både kan bidra til å spare penger og er bra for klimaet, hvorfor gjør vi da ikke enda mer av det?

Den ene forklaringen knytter seg nok fortsatt til strømprisene og forventningene til fremtidige strømpriser.

Det var mange som tok til orde for at høye strømpriser var et nødvendig onde nettopp for å tvinge frem redusert forbruk og investeringer i energieffektivisering. Blant annet statsminister Jonas Gahr Støre, som holdt fast på dette standpunktet lenge, men til slutt måtte bøye av for det politiske presset og innføre strømsubsidier.

Det er synd på unge mennesker som nettopp har etablert seg med litt for store leiligheter og huslån, og plutselig møter både rentenivå og strømpriser som ingen hadde advart dem mot. Selv om det ikke ble innført makspris, mottar norske husholdninger inntil videre strømstøtte for 90 prosent av prisen over 70 øre/kWh.

Og nå ser vi altså klare tegn på at høye priser fører til redusert forbruk. Men hva skal til for at norske husholdninger ikke bare skal redusere forbruket og spare på strømmen, men også aktivt investere (mer) i energieffektivisering?

For at det skal skje, må nok husholdninger bli fortalt at de må forvente vedvarende høye priser mange år fremover, og at de ikke kan regne med at regjeringen viderefører strømsubsidier dersom høye strømpriser viser seg å være den nye normalen.

Høy barriere for å komme i gang

En annen forklaringen kan være husholdningenes brukeropplevelse. Også i min husholdning, som kanskje er litt over gjennomsnittlig interessert i temaet, føler vi at barrieren for å komme i gang med energieffektiviserende investeringstiltak er betydelig.

Barrieren for å komme i gang med energieffektiviserende investeringstiltak er betydelig

Maria Moræus Hanssen
Spaltist

Listen over teknologier og løsninger som kan brukes i husholdningene i forbindelse med energieffektivisering er lang; solceller på tak, varmepumper, batteripakker til lagring av billig overskuddsstrøm, software og sensorer til best mulig styring av energiforbruk og oppvarming, jordvarme, etterisolering, bare for å nevne noen.

Noen av disse teknologien og tjenestene har jeg investert i. Og det er ikke det at det ikke skjer noe. Det er bare det at jeg har en ubehagelig følelse av at det burde skje mer og raskere. Og som forbruker er jeg overrasket over at det ikke er flere aktører der ute som ønsker å tilby meg totalpakker med energieffektiviserende tiltak. Tiltak som er tilpasset min bolig og husholdning.

I Norge har vi vendt oss til at økonomisk fremgang og vekst henger sammen med rikelig tilgang på ren og rimelig energi. Og i Norge har vi tradisjonelt hatt mye oppmerksomhet på nettopp vilkårene for energiprodusentene, være seg om det er olje og gass eller fornybar kraft. Men nå har vi alle et ansvar for at vi ikke sløser med noe som vi etter hvert forstår er et knapphetsgode.

Tilgang på knapphetsgoder er ment å skulle reguleres av markedskreftene. Og vi trenger dessverre høye strømpriser for å investere i energieffektivitet. Så hvis myndighetene ikke orker å stå imot presset og innfører subsidier av energi, så bør man samtidig aktivt stimulere til investeringer i energieffektivisering og profesjonaliseringen av dette markedet. Gi Enova enda større synlighet og enda større finansielle muskler. Og så bør vi alle snakke mer og høyere om energieffektivitet slik at alle husholdninger begynner å interessere seg for løsningene som finnes der ute.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00