Viktig og riktig å elektrifisere Melkøya

I 2016 ble det feiret med klima-kake på Stortinget da opposisjonen, som den gang bestod av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG, KrF og Venstre, krevde full elektrifisering av hele Utsirahøyden. Det innebar at feltene Johan Sverdrup, Ivar Aasen, Edvard Grieg og Gina Krog skulle få kraft fra land.

I løpet av 2023 vil alle disse feltene være elektrifisert. Men jubelen har stilnet. Det er ikke mer kake igjen.

Norsk olje- og gassindustri står for en fjerdedel av Norges utslipp. Det betyr at vi må redusere våre utslipp, og det vil ha stor betydning for å nå både norske og globale klimamål. Olje- og gassbransjen har gjennom samarbeidsarenaen KonKraft satt ambisiøse klimamål. Utslippene skal halveres i 2030. Vi vet at det blir krevende, men samtidig viser bransjen at det er mulig. Elektrifisering med kraft fra land er det tiltaket som har størst effekt. Samtidig har den offentlige debatten om elektrifisering blitt mer og mer krevende for hvert år.

Elektrifisering er det viktigste tiltaket for å redusere utslippene fra olje- og gassproduksjonen

Benedicte Solaas
Spaltist og direktør for klima og miljø i Offshore Norge

I 2016 var imidlertid situasjonen annerledes. Vi var ikke i ferd med å styre mot et kraftunderskudd og strømprisene var lave, så det er forståelig at debatten har endret seg.

Det endrer likevel ikke på det faktum at elektrifisering er det viktigste tiltaket for å redusere utslippene fra olje- og gassproduksjonen. Bransjen er helt tydelig på at ikke hele sokkelen skal elektrifiseres og at hvert prosjekt blir vurdert hver for seg både med hensyn til kostnader, lønnsomhet og tilgang til kraft.

Da regjeringen besluttet å godkjenne Snøhvit Future-prosjektet (elektrifisering av Melkøya) og samtidig lanserte et stort kraft- og industriløft for Finnmark, ble debatten, om mulig, enda mer krevende. Det gjenstår vanskelige dilemmaer og diskusjoner, men her må vi jobbe sammen om å finne løsninger, for beslutningen var både viktig og riktig.

Svaret må være mer fornybar kraft

For å ta det første først. Melkøya er Nord-Norges største industriarbeidsplass. Elektrifisering av Melkøya vil være viktig for å sikre eksisterende og nye arbeidsplasser i Hammerfest, i Finnmark og i Nord-Norge for øvrig.

I dag har Nord-Norge et kraftoverskudd, og har i tillegg tilgang på kraft fra Nord-Sverige. Det har bidratt til å holde strømprisene i nord lave, selv i en tid med energikrise i resten av Europa. Men dette kan komme til å endre seg om bare noen få år, helt uavhengig av elektrifiseringen på Melkøya. Svenskene planlegger nemlig flere svært kraftkrevende prosjekter i nord, som til sammen vil kunne trenge 85 TWh strøm. Mer enn halvparten av det hele Norge bruker på ett år. Det vil gjøre at Nord-Norge trolig ikke kan importere strøm fra Sverige når det trengs.

Samtidig vil elektrifiseringen av Melkøya bidra til at det bygges nytt ledningsnett i Finnmark, som også trengs hvis ny industri skal etablere seg og få strøm. Det norske industrieventyret har aldri vært et nullsumspill der kommuner og lokalpolitikere må krangle om hvem som fortjener krafta, industrien og arbeidsplassene. Kraftproduksjonen har økt etter hvert som ny industri kom til.

Vår industri ønsker å være med på dette kraftløftet ved å satse på havvind. Men hvis havvind i større grad skal være med å elektrifisere sokkelen, må vi bygge store havvindparker enda raskere enn hva det ligger an til i dag.

Global klimaeffekt

Så mener noen at å erstatte bruk av gass med fornybar strøm ikke har en global klimaeffekt og at man bare flytter utslipp.

At noen mener at det ikke har effekt å gjennomføre klimatiltak i Norge når vi er en del av det europeiske kvotesystemet, som faktisk fungerer, er underlig.

Benedicte Solaas
Spaltist og direktør for klima og miljø i Offshore Norge

Men på samme måte som det har effekt når man bytter ut en bensinbil med en elbil, har det effekt når man bytter ut fossil energi med fornybar energi, også i olje- og gassbransjen. Det dokumenterte Thema tidligere i år.

Thema viser at elektrifisering her hjemme vil gi en netto utslippsreduksjon globalt, blant annet fordi sannsynligheten øker for at det slettes kvoter i det europeiske kvotesystemet. Kvotesystemet er bygd opp slik at man må kjøpe kvoter dersom man slipper ut CO2. For hvert år blir det mindre kvoter tilgjengelig, og prisen på kvotene blir dyrere. Når kvotene er dyre vil det lønne seg å heller gjøre klimatiltak enn å forurense. I tillegg har olje- og gassindustrien i Norge en høy CO2-avgift som gjør klimatiltak ekstra lønnsomme.

Etter den siste reformen av kvotesystemet, viser framskrivninger at antall kvoter kan gå til null allerede i 2040. Da må all industri ha funnet løsninger for hvordan de skal fjerne sine utslipp, for da er det ikke flere kvoter igjen å kjøpe. Så at noen mener at det ikke har effekt å gjennomføre klimatiltak i Norge når vi er en del av det europeiske kvotesystemet, som faktisk fungerer, er underlig.