– Kommunene trenger ikke flere lovkrav, de trenger hjelp til å omstille seg

Det er et av hovedbrudskapene, da Innovasjons- og samskapingsutvalgets NOU ble lagt frem torsdag. Utvalget ønsker seg også et milliardfond til å skalere opp kommunale piloter og prosjekter, samt muligheten for pårørendepermisjon.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre sammen med utvalgetFoto: Petter Andreas Lona

28. mai 2026 kl. 16:35

Petter Andreas Lona

Journalist, Stat & Styring

Eira Lie Jor

Nyhetsredaktør i Altinget

Innovasjons- og samskapingsutvalget la torsdag frem sin rapport, som foreslår en rekke tiltak for å ruste kommunene for fremtidens velferdsutfordringer.

Utfordringene står i kø: Norge får stadig flere eldre og behovene for velferds-, helse- og omsorgstjenester vil øke i årene fremover. Samtidig blir andelen i yrkesaktiv alder mindre, og det vil bli knappere tilgang på arbeidskraft.

Mange kommuner sliter allerede med å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft.

Vil skape debatt

Utvalgsleder Kjell Erik Ullman Øie håper rapporten setter i gang en debatt.

– Jeg håper det, for hvis ting ikke er kontroversielle, så får vi ikke en debatt. Og vi trenger mer debatt.

Han understreker at det også er mye å enes om.

– Vi er enige i at Norge har veldig gode forutsetninger for å lykkes og at vi må jobbe annerledes.

Han har også en klar advarsel:

– Én ting er helt sikkert: Fortsetter vi sånn som i dag, så skjer det ikke noe nytt.

Han kommer også med et krystallklart budskap til regjeringen:

– Jeg har en forventning om at de ikke skal utrede mer.

Utvalgets tre hovedgrep:

Utvalget har tre hovedgrep, som de håper skal gjøre det enklere for kommunene å komme disse utfordringene i møte:

At staten lanserer et målrettet samfunnsoppdrag, på tvers av aktører, interesser og sektorer, med mål om å trygge framtidas velferd med knappere ressurser.
At det etableres et nasjonalt praksisnært program for å sikre kommunenes handlingsrom og omstillingsevne. Utvalget mener programmet bør ha tre delmål:
- Styrke helsefremmende og forebyggende velferd: et delmål som mobiliserer innbyggere, frivillighet, ideelle aktører og næringsliv i fellesskap for å støtte aktivitet, deltakelse og prososial atferd. Målet er å øke befolkningens funksjon, helse og levekår gjennom aktivt deltakende lokalsamfunn og sosial inkludering.
- Ta i bruk gode modeller for organisering og styring av tjenestene: et delmål som samler aktører på tvers av sektorer om å frigjøre kapasitet, styrke kompetanse og mobilisere ressurser. Målet er å mobilisere de som kan og vil bidra i velferdstjenestene. Dette kan blant annet skje gjennom nye arbeids- og samhandlingsformer, bedre samhandling med brukere og pårørende, næringsliv og sivilsamfunn.
- Innføre nye boformer, helseteknologi og digitale verktøy: et delmål som sikrer nødvendig kompetanse i sektoren til å realisere gevinster og mobilisere til trygg, ansvarlig og skalerbar bruk av nye boformer, helseteknologi og digitale verktøy. Målet er å sikre innbyggernes velferd ved å styrke kapasitet i kommunale velferdstjenester gjennom systematisk bruk av kompetanse, innovasjon og teknologi.
At det etableres et nasjonalt skaleringsfond for vellykkede kommunale løsninger, der lovende løsninger kan følge et felles løp for videreutvikling.

Vil ha milliard-fond

Et av forslagene til utvalget er å opprette et nasjonalt skaleringsfond for kommunale løsninger, som skal finansiere oppskalering av vellykkede kommunale piloter til nasjonalt nivå.

Utvalget skriver at fondet må gi «mulighet for langsiktig og systematisk arbeid med innovasjon, omstilling og tjenesteutvikling». De mener rammen for programmet bør være to milliarder kroner, og at den økes til et nivå som tilsvarer én prosent av kommunenes samlede inntekter.

Utvalgsleder Øie fremhever fondets viktighet.

– Det handler om at kommunene skal tørre å gjøre ting – uten at de risikerer å stå med en svær regning i ettertid, sier han.

Vestre: Vi trenger nasjonale virkemidler

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre er positiv til rapporten.

– Det jeg vil berømme utvalget for, er at de våger å tenke nytt og annerledes, sier han til Altinget.

Vestre understreker at forslagene nå skal sendes på høring, men lover allerede nå at Arbeiderpartiet i regjering vil ta initiativ til flere av forslagene. Han peker blant annet på et omstillingstilskudd for kommunene og en forenkling av Husbankens ordninger for å bygge boliger for eldre.

– Men at vi nå har et kunnskapsgrunnlag og en liste av potensielle tiltak, er positivt. Vi trenger nasjonale virkemidler for å hjelpe kommunene med omstillingen, sier han.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre roser utvalget for å tenke nytt. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Ingen nye lovkrav

I NOU-en anbefales det å ikke innføre noen nye lovpålagte krav til kommunene. Utvalgsleder Øie forklarer at de mener kommunene ikke trenger flere krav, men hjelp til å omstille seg.

– Nå er det samla trykket mot kommunene så stort at selv om du kan argumentere godt for et enkelt forslag, så vil totaliteten svekke kommunenes handlingsrom, sier han og legger til:

– Kommunene trenger ikke flere lovkrav, de trenger hjelp til å omstille seg.

Det får støtte fra ordfører i Nordre Follo, Cecilie Dahl-Jørgensen Pind (H).

– Vi har altfor mange lovpålagte oppgaver. Kravene ligger lag på lag og vi sliter allerede med å oppfylle alt. Så det er musikk i mine ører når de sier at vi ikke skal få flere lovpålagte krav. Det er vi ikke rigga for sånn som det er i dag, sier hun.

Vestre peker på at regjeringen allerede har fulgt opp tiltak fra Kommunekommisjonens første delrapport, og at Helsereformutvalget i november legger frem sin rapport om oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

– Det kan bli aktuelt å flytte noen oppgaver, men vi kommer fortsatt til å ha en spesialisthelsetjeneste og en kommunehelsetjeneste, understreker han.

Pårørendepermisjon på bordet

Et annet av tiltakene som legges på bordet er flere rettigheter for pårørende, eksempelvis om man skal få rett til pårørendepermisjon. De ønsker å «modernisere arbeidstakerrettighetene til pårørende» og samtidig «flytte kostnader fra unødvendig og lite formålstjenlig bruk av sykelønnsordningen».

Deres utgangspunkt er at pårørende verken skal vinne eller tape inntekt og pensjonsrettigheter på permisjonen.

Vestre er klar på at det offentlige har et ansvar for å bistå pårørende.

– Flere pårørende strekker seg lenger enn langt, og jeg tror også lenger enn det som er riktig. Det er offentliges ansvar å ta vare på mennesker som trenger hjelp. Det er fantastisk at pårørende stiller opp, men det må ikke bli en så stor belastning at pårørende selv ender opp med å bli syke, sier han.

Han er åpen for å vurdere flere rettigheter, men understreker at det er en balansegang.

– Jeg mener vi skal være villige til å vurdere alle potensielle tiltak som bidrar til at pårørende får en bedre situasjon, sier han og legger til at det dermed også er vilje til å vurdere forslaget fra utvalget.

– En historisk anerkjennelse

Daglig leder i Pårørendesenteret, Unn Birkeland, mener rapporten er en historisk anerkjennelse. Hun satt selv i det regjeringsoppnevnte utvalget.

– Dette er kanskje den tydeligste offentlige erkjennelsen vi har sett av hvor avgjørende pårørende faktisk er for norsk velferd og beredskap. Samtidig slår utvalget fast at dagens system ikke er bærekraftig, sier hun i en pressemelding.

Utvalget påpeker at pårørende kan bli presset ut av arbeidslivet dersom ordningene ikke forbedres, og at kvinner er særlig utsatt.

– Vi kan ikke bygge framtidens helse- og omsorgstjenester på at pårørende skal strekke seg stadig lenger. Hvis samfunnet forventer mer av pårørende, må samfunnet også stille opp for dem, sier Birkeland.