Et varsko for barns personvern

Kunnskapsdepartementet jobber i disse dager med et nytt lovforslag som har vært på høring. Målet er å opprette to nasjonale registre med personopplysninger om alle landets barnehagebarn og skoleelever. Forslaget innebærer et radikalt inngrep i befolkningens, og særlig barnas, personvern. Vi er derfor svært bekymret for hvor liten oppmerksomhet dette vies i offentligheten.
Mangelfull utredning og manglende vurderinger
Begrunnelsen for å opprette registrene, er et ønske om å etablere sentrale datakilder for å få et bedre kunnskapsgrunnlag for styring og utvikling av barnehagen og skolen. Vi anerkjenner at det trengs mer kunnskap om skolens bidrag til læring. Registrering og kobling av personopplysninger innebærer samtidig en betydelig svekkelse av personvernet, og det avgjørende spørsmålet er om denne svekkelsen kan forsvares opp mot samfunnsnytten. Utdanningsforbundet og Datatilsynet mener at departementet ikke har besvart dette spørsmålet, og at deres vurderinger ikke er begrunnet godt nok.
Vi er svært bekymret for hvor liten oppmerksomhet dette vies i offentligheten.
Camilla Nervik og Geir Røsvoll
Høringsforslaget mangler blant annet beskrivelser av konkrete utfordringer som skal løses, hvilke typer løsninger registrene kan bidra til eller hva samfunnsnytten egentlig består i. At det faktisk innebærer et inngrep i personvernet når staten registrerer og lagrer store mengder sensitive personopplysninger om alle barn og unge, er heller ikke synliggjort i tilstrekkelig grad.
I en tid med stor politisk uro, og risiko for skadelig bruk av personopplysninger, er det betimelig å understreke at datasikkerhet alene ikke er et absolutt vern mot misbruk av omfattende individregistre. Selv om en rekke datasikringstiltak iverksettes, vil ikke slike tiltak kompensere for det store personverninngrepet opprettelsen av individdataregistrene innebærer.
Overvåkning uten samtykke
Gjennom høringsnotatet er det lett å forledes til å tro at opprettelsen av individregistrene er et uproblematisk og lite kontroversielt forslag. Departementet foreslår imidlertid å opprette registre med et svært generelt formål, en vid adgang til å utlevere individdata til forskningsformål uten kontrollmuligheter og en tilnærmet ubegrenset adgang til å koble persondata mot andre statlige registre. Potensialet i disse opplysningene er at de kan gi et fullstendig bilde av et enkeltindivids liv fra vugge til grav.
I tillegg innebærer forslaget at til dels svært sensitive personopplysninger om alle barn i Norge skal registreres uten krav om samtykke eller en mulighet til å reservere seg. Med dette fratas også foreldrene sin mulighet til å beskytte sine barns personlige integritet. Barna og foreldrenes personvern svekkes ytterligere når det ikke gis adgang til grunnleggende rettigheter som å protestere, be om sletting eller retting av egne personopplysninger.
Potensialet i disse opplysningene er at de kan gi et fullstendig bilde av et enkeltindivids liv fra vugge til grav.
Camilla Nervik og Geir Røsvoll
Svekket personvern svekker tilliten i samfunnet
Personvern er en fundamental demokratisk verdi, som legger grunnlag for ytringsfrihet, informasjonsfrihet og meningsdannelse. Personvern er med andre ord avgjørende for tilliten i samfunnet, både mellom borgerne og ikke minst mellom borgerne og staten.
Regjeringens ønske om å opprette individregistre innebærer en endret maktbalanse mellom myndighetene og enkeltindividet, som kan føre til en generell svekket tillit til staten.
Følg Grunnloven
For litt over 15 år siden ble lignende registre foreslått, men forkastet av hensyn til personvernet. Siden den gang har personvernet fått en sterkere posisjon i norsk lovgivning. Ved grunnlovsjubileet i 2014, vedtok Stortinget å styrke vernet om den personlige integriteten i Grunnlovens § 102. Det er altså ikke mer enn drøyt 10 år siden vi fikk grunnlovsfestet at «statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet».
Om regjeringen nå velger å se bort fra dette, må Stortinget være seg sitt ansvar bevisst og sikre at Grunnlovens personvernbestemmelse også får reell betydning for barn og unge i Norge.
Artikkelen er skrevet av
Innsikt

Tom Staahle spør Karianne Oldernes TungHva er resultatet for målet om at 80 prosent av statlige virksomheter skal bruke KI i løpet av 2025?Besvart
Tage Pettersen spør Karianne Oldernes TungHvordan vil statsråden sikre at det digitale Norge ikke kastes ut i en svært uoversiktlig situasjon nærmest over natten?Besvart
Mirell Høyer-Berntsen spør Karianne Oldernes TungHvordan vil statsråden sikre ansvarliggjøring av teknologiselskaper ved barns eksponering for skadelig innhold?Besvart




















