Økonomisk støtte til partier, politisk reklame og EØS-avtalen – nå strammes det inn

Når vi nå har lagt stortingsvalget 2025 bak oss, kan det være på sin plass å diskutere partifinansieringen og politisk reklame i Norge. Begge deler har betydning for hvordan demokratiet fungerer. På den ene siden har vi forestillingen om at velgernes stemmer skal telle likt. På den annen side skal både folk og organisasjoner kunne gi pengegaver til hvem de vil og også ytre seg som de vil, selv om de betaler for å få spredd sine ytringer.

I Norge har vi en partilov som sikrer at det er offentlig hvor store gaver partiene får og hvem som er de store giverne. Det har vært smutthull i loven, gaver kunne gis anonymt til egne organisasjoner, som så ga støtten videre til politiske partier. Eksempel på dette er «Aksjon for borgerlig valgseier». Loven ble endret i år slik at partiene bare kan ta imot slike gaver hvis det blir opplyst hvem som er de bakenforliggende giverne.

Gaver er ikke gitt av godhet

I USA har vi sett at milliardærer og store bedrifter har gitt enorme beløp for å støtte president Trumps valgkamp. Det er klart at gavene ikke er gitt av godhet, men for å få innflytelse, hva enten det gjelder i konkrete saker eller for å få låne presidentens øre i fremtiden. 

 Åpenhet rundt politisk reklame kan bli viktig i fremtiden for å sikre rettferdige politiske debatter og valg i fremtiden.

Christian Hambro
Privatpraktiserende advokat

Hvor grensen går mot korrupsjon, kan diskuteres. Ut fra norske oppfatninger har penger fått for stor politisk innflytelse i USA. Det er derfor betimelig når Trygve Slagsvold Vedum i et intervju i VG i begynnelsen av august reiser spørsmål om det bør innføres en grense for hvor store gaver som kan gis til de politiske partiene. Han nevner at det er slike grenser i enkelte land (Frankrike 7500 euro per år og Finland 30.000 euro per år). EU har ikke vedtatt regler som setter noen øvre grenser for gaver til politiske partier.

Fagforeningsstøtte en utfordring

Vi er langt fra amerikanske tilstander når det gjelder gaver til partiene. Som et forebyggende tiltak bør det likevel vurderes å innføre noen grenser i Norge, slik at pengeinnflytelsen ikke øker mer enn det vi synes er forenelig med hvordan vi vil at demokratiet vårt skal fungere. En særskilt utfordring i denne sammenhengen er støtte fra fagforeninger og større næringsorganisasjoner, som kanskje bør reguleres på en annen måte enn når det gjelder gaver fra privatpersoner og bedrifter.

Politisk innflytelse kan oppnås på andre måter enn gjennom gaver, for eksempel gjennom reklame, noe som hittil har vært lite diskutert i Norge. Reklamen kan være finansiert av de politiske partiene selv, og er trolig på omlag kroner 50-70 millioner kroner i 2025. For de som vil lese mer om partienes reklameinnsats vises det til datatilsynets rapport «På parti med teknologien – Digital målretting av politiske budskap i Norge» (juni 2019). 

Økning i private gaver?

For denne forfatteren kan det virke som om politisk reklame finansiert av næringslivet og rike enkeltpersoner har økt de siste årene, og da særlig i tilknytning til Stortingsvalget i 2025 og kampanjen mot formuesskatt. Omfanget av denne annonseringen målt i kroner er ukjent.

Den private reklameinnsatsen i Norge er beskjeden sammenlignet med den i USA. Målrettingsteknikker og reklameleverings-teknikker blir stadig bedre, slik at de politiske budskapene kan skreddersys i forhold til stadig mer spesifikke målgrupper. Åpenhet rundt politisk reklame kan derfor bli viktig i fremtiden for å sikre rettferdige politiske debatter og valg i fremtiden.

EU strammer inn

EU vedtok i 2024 en forordning om åpenhet og målretting av politisk reklame (EU 2024/900). Den vil gjelde i EU fra 1. januar 2026. Etter hvert vil forordningen bli en del av EØS-avtalen og norsk rett, men norske selskaper må før den tid følge bestemmelsene som gjelder politisk annonsering i EU. 

Politisk innflytelse kan oppnås på andre måter enn gjennom gaver, for eksempel gjennom reklame.

Christian Hambro
Privatpraktiserende advokat

Forordningen er på en måte litt typisk for EU. Påskuddet for å lage nye regler er å få det indre markedet for politiske reklametjenester til å fungere bedre enn i dag. Det reelle anliggende er imidlertid kanskje mer å verne om demokratiet. Som vanlig er de juridiske tekstene omstendelige og vanskelige å lese, men grunnprinsippene er enkle å forstå.

• Hovedprinsippet i forordningen er at den som står for reklame-tjenesten skal gjøre det klart at det er tale om politisk reklame, slik at mottageren vet hva slags påvirkning det dreier seg om.
• Det skal videre redegjøres for hvilke kriterier som har vært styrende for å nå mottakeren og skreddersy budskapet. Det vil være forbudt å bruke følsomme personlige opplysninger til målrettingen, noe som alt er fastsatt i EUs forordning om digitale tjenester (Digital Services Act –  DSA).
• Videre skal tjenesteyteren opplyse hvilken sak eller hvilket valg reklamen er knyttet til.
• Tjenesteleverandører hjemmehørende utenfor EØS-område skal ikke kunne yte tjenester knyttet til et valg i et land i en tre-måneders periode før valget.
• Tjeneste-leverandøren skal oppgi hvor mye reklamen samlet sett har kostet.
• Det skal i løpet av 2026 opprettes et europeisk register for politisk reklame som er tilgjengelig for allmenheten, med detaljerte opplysninger om den enkelte kampanjen.

Tek-selskapene er misfornøyde

Forordningen har ikke bestemmelser om innholdet i den politiske reklamen. Det er noe som avgjøres nasjonalt og i samsvar med bestemmelsene om ytringsfrihet som gjelder i hvert enkelt medlemsland. Regelsettet gjør verken inngrep i den personlige ytringsfriheten, i medienes redaksjonelle frihet eller i adgangen til kommersiell annonsering. Kommunikasjon fra myndigheter er også unntatt forordningen.

Den amerikanske teknologiindustrien misliker EU-forordningen om politisk reklame. Derfor har for eksempel Microsoft, Google og Meta bestemt seg for å forby bruken av deres plattformer i EU til politisk annonsering fra og med oktober 2025. Deres syn er at forordningen heller vil svekke demokratiet enn det motsatte. Deres innvendinger knytter seg trolig i første rekke til reglene i forordningen om bruken av målrettingsteknikker og reklameleverings-teknikker.

Begrenser bruk av persondata

Det legges sterke begrensninger i adgangen til å bruke persondata i forbindelse med digital politiske reklame. Heretter skal folk i tillegg få greie på hvorfor reklamen når akkurat dem og hvordan den er tilpasset den enkelte. Dette begrenser det som er den bærende ideen når det gjelder reklame gjennom sosial medier, og vil trolig medføre at politisk reklame ikke vil være lønnsomt for plattform-selskapene.

Det er selvsagt ikke slik at alt skal reguleres. Men vi bør ha meget høy bevissthet om hva som skal til for å verne vårt demokratiske system.

Christian Hambro
Privatpraktiserende advokat

De er nok i tillegg misfornøyde med rapporteringsplikter i forordningen og det byråkratiet det vil medføre.

Bør vurdere strengere regler enn EUs

Regjeringen la i juni fram en tiltaksliste på 18 punkter for å styrke motstandsdyktigheten mot norsk valgpåvirkning. Tiltakslisten nevner ikke politisk reklame.

I forbindelse med gjennomføringen av forordningen om politisk reklame, bør det vurderes noe strengere regler enn de EU har vedtatt vedrørende utenlandske aktørers reklameengasjement. Tremåneders-regelen er nevnt ovenfor. Kanskje perioden bør være seks måneder?

Partiene har ikke adgang til å ta imot gaver fra utenlandske givere utenfor EØS-området. Kanskje det også bør bli noen særskilte restriksjoner for aktører utenfor EØS-området når det gjelder politisk reklame mot norske velgere?

Hvis det blir vurdert å sette et tak på gaver til politiske partier, er det nærliggende å vurdere et tak for hvor mye private kan bruke på politisk reklame. Det er selvsagt ikke slik at alt skal reguleres. Men vi bør ha meget høy bevissthet om hva som skal til for å verne vårt demokratiske system.

---

For ordens skyld: Christian Hambro sitter i styret for Kobler AS, som blant annet arbeider med politisk reklame, men uten å benytte persondata.