Tung må gire opp om norske tekmiljøer skal bli reelle alternativer

Neste skritt

Hvis regjeringen mener alvor, må de også legge handling bak ordene. Å gjøre det attraktivt å bygge, skalere og eie teknologiselskaper i Norge er en stor oppgave. Skal vi være med i verdens tøffeste konkurranse, må det graves dypt i verktøyskuffen. 

Norge har i generasjoner bygget sin velstand på naturressurser; olje, gass, fisk og kraft. I tiårene som kommer, vil en stadig større del av verdiskapingen komme fra digitale ressurser: data, programvare og plattformer. Det handler ikke bare om teknologi, men om hvor fremtidens økonomiske makt ligger.

Vi ser allerede i Norge hvordan selskaper som Autostore og Boost AI har bygget globale posisjoner basert på data og teknologi, ikke naturressurser. Slike selskaper bidrar med høy verdiskaping, men forutsetter helt andre rammevilkår enn tradisjonell industri.

Det betyr ikke at naturressursene mister sin betydning, men at konkurransekraften fremover avgjøres av hvordan vi kombinerer dem med digitale fortrinn. 

Uten sterke, konkurransedyktige teknologiselskaper i bunn, får vi verken økt handlefrihet, innovasjon eller reell valgfrihet i leverandørmarkedet.

Sigri Sevaldsen
Bransjedirektør teknologi, Virke

Åpen kildekode er et verktøy som skaper verdi først når den brukes av selskaper som har kapital, kompetanse og insentiver til å satse stort. I dag er det for få norske og europeiske teknologiselskaper som faktisk har mulighet til å konkurrere med globale tekgiganter. Ikke fordi ideene mangler, men fordi rammevilkårene ikke er gode nok.

Skal norske teknologimiljøer bli reelle alternativer, må regjeringen også gire opp på minst tre områder:

For det første: Skatt. Kapital beskattes hardere i Norge enn i land vi konkurrerer med. Formuesskatt på arbeidende kapital og lite treffsikre opsjonsordninger gjør det mindre attraktivt å bygge selskaper over tid, særlig innen teknologi, hvor verdiene ofte ligger i immaterielle eiendeler og framtidig vekst.  

For det andre: Datadeling. Offentlige data er en av våre viktigste, men mest underutnyttede ressurser. Regjeringen har allerede pekt på dette som et satsingsområde. Arbeidet må omsettes i praksis, og det må skje raskt og med tydelige krav, felles standarder og reell tilgang for næringslivet. Også for små og mellomstore aktører. 

For det tredje: Kapitaltilgang. Norske teknologiselskaper møter et kapitalmarked som er for svakt i de mest kritiske vekstfasene. Resultatet er at mange enten selges tidlig til utenlandske eiere, eller flytter ut. Skal vi bygge nasjonale og europeiske teknologigiganter med samme kapasitet og muskler som globale tekgiganter, må det bli enklere å hente risikovillig kapital i Norge.

Alle disse tre satsingene kan regjeringen ta grep om allerede til neste uke når revidert statsbudsjett legges frem. 

Fortsette å bygge

Uten sterke, konkurransedyktige teknologiselskaper i bunn, får vi verken økt handlefrihet, innovasjon eller reell valgfrihet i leverandørmarkedet.

Strategien for åpen kildekode er en liten bit i puslespillet. Men det må følges opp med politikk som gjør Norge til et land det er lett å bygge teknologiselskaper i, og ikke et land som teknologiselskapene flytter fra.