Eldring: Frisvolds frustrasjoner

Paal Frisvold skriver i Altinget 30. mai om «EØS-tilværelsens uutholdelige letthet», og peker på manglende eierskap til EØS i norsk politikk og samfunnsliv.
Frisvold skal ha takk for at han bidrar til det offentlige ordskiftet om EØS og NOU 2024:7 Norge og EØS: utvikling og erfaringer – selv om metaforene hans har en tendens til å løpe løpsk.
I EØS-utredningen understreker vi på flere punkter behovet for en bedre debatt om EØS, og for sterkere politisk styring og prioritering. Politisk styring er også avgjørende for effektiv samordning av EØS-arbeidet. Politisk engasjement vil kunne bidra til effektiv prioritering mellom EØS-saker, men også av EØS-saker generelt.
Frisvold nevner spesielt at utredningen burde tatt for seg erfaringene fra 2013–2018 med en egen europaminister i regjeringen. Noe vi jo faktisk har gjort, jfr. side 70–72 i utredningen. Effekten av ministerposten var begrenset, men utvalget framhever det som positivt at Støre-regjeringen høsten 2023 utnevnte en ny statssekretær i Utenriksdepartementet (Maria Varteressian), som har spesielt ansvar for EU- og EØS-saker.
Artikkelen er skrevet av
Omtalte personer
Innsikt

Erna Solberg spør Espen Barth EideVil regjeringen styrke bistanden til bærekraftig havforvaltning og bidra til EUs initiativ for global havobservasjon og havdata?Besvart
Rikard Spets spør Terje AaslandHvordan påvirker flytbasert markedskobling prisene i NO3, og vil endringer vurderes ved urimelige regionale utslag?Besvart
Marius Arion Nilsen spør Marianne Sivertsen NæssVil regjeringen oppfordre FMA til å benytte Progressive Title-prinsippet i anskaffelsen av standardiserte fartøyene?Besvart




















