Bli abonnent
Annonse
Analyse av 
Jette F. Christensen

Et julemirakel? Historisk EU-avtale i Stortinget

Nesegrus i sin hyllest av EU? Det var Sps beskrivelse av utenriksminister Espen Barth Eides redegjørelse om EU i Stortinget. Likevel – det kan hende at årets julemirakel er at politikerne er villig til å ta samtalen på en ordentlig måte, skriver Jette F. Christensen. 
Nesegrus i sin hyllest av EU? Det var Sps beskrivelse av utenriksminister Espen Barth Eides redegjørelse om EU i Stortinget. Likevel – det kan hende at årets julemirakel er at politikerne er villig til å ta samtalen på en ordentlig måte, skriver Jette F. Christensen. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
27. november 2025 kl. 15:27

Norsk offentlighet har vært en tidsmaskin etter beskjeden kom om at Norge ikke er innlemmet i EUs beskyttelsestiltak mot Trumps tollkrig mot EU og kinesisk oversvømmelse av oversubsidierte varer. De som allerede har bestemt seg for hva de mener tjener norske interesser best har løpt til kjente brønner for å fylle opp sine utdrukne krus med brygg fra 1994 og 1972. «Dere er mot norske interesser!» «Nei, DERE er bare for Brussel!». 

«It´s all coming back to me now», som den internasjonalt anerkjente EU-analytikeren Celine Dion så fint synger. Torsdagens debatt i Stortinget begynte på sedvanlig vis. 

Trygve Slagsvold Vedum beskylte Ine Eriksen Søreide og Espen Barth Eide for nesegrus hyllest til EU og at de hadde ytret «en sterk beklagelse» over at det norske folk sa nei til EU-medlemskap på 90-tallet.

Det har de jo ikke. Høyre og Arbeiderpartiet sa den gang at de ville godta folkeavstemningen, mens Senterpartiet sa at de ville holde på sitt nei. Begge partier har også flere ganger sagt de er uenig i EUs beslutning.

Samtidig har SV, Rødt og Senterpartiet blitt møtt med beskyldinger om at de ønsker å starte handelskrig med EU. Det vil de jo ikke. De vil beskytte norsk industri. Men ikke i motsetning til Venstre, Høyre og store deler av Arbeiderpartiet. Partiene har bare helt legitime uenigheter om måten norske interesser forvaltes best.

Les også

Hvorfor hater du Norge?

Hvordan det gjøres, virket langt frem å få svar på under debatten. Miljøpartiet De Grønne advarte om at Norge ville bli Europas forlatte bensinstasjon. Rødt klarte å bruke både «nisseluelandet» OG «mer katolsk enn paven» i samme setning. Venstre mente debatten var ført på «falske premisser». Utenriksminister Espen Barth Eide var innom Akp-MLs bruk av KiK (Kapitalisme i Krise) og Ole Brumm ble nevnt. Politikerne kunne like gjerne spurt hverandre om hvorfor de hater Norge, som i tacoreklamen. 

Det var ikke før «Blåmann, Blåmann, bukken min» ble omskrevet til «stråmann, stråmann, bukken min», at erkjennelsens svøpe la seg over Stortinget. 

Rykende uenige som de var, er og kommer til å forbli, kan det være at det var på torsdag det skjedde: Dette. Går. Ikke. Lenger. Brygget fra 1972 og 1994 er offisielt flatt. Det virket som om ingen av politikerne syntes det var morsomt  å møte mistro med mistro. Prisen for å tillegge andre intensjoner de ikke har er å få det samme tilbake. Litt som toll.

Det var ikke før «Blåmann, Blåmann, bukken min» ble omskrevet til «stråmann, stråmann, bukken min», at erkjennelsens svøpe la seg over Stortinget. 

Jette F. Christensen
Utenriks- og sikkerhetsanalytiker, Altinget

Det eneste man oppnår er en debatt som aldri kommer til poenget. Man unngå også en samtale Norge trenger å ha: Hva tjener norske interesser, arbeidsplasser og økonomi best i en verden der tollmurer bygges opp og det føres krig mot demokratiet på bakken og fra regjeringskontor?

Hvordan kan det ha seg at Espen Barth Eide sier han er i Brussel for å stå opp for norske interesser, mens Frp i Debatten-studioet sier at «hanskene må av» og «vi må være tøffere i klypa»?

Utenriksministeren hadde jo ikke på hansker, og hva innebærer det helt konkret å være «tøffere i klypa»?

Går EU til angrep på Norge, eller faller Norge utenfor beskyttelsestiltakene som en konsekvens av at EØS-etterslepet er så stort? 

Eller ingen av delene? Er mottiltak voksent eller barnslig? Vil det ha noen effekt? 

KrF og Senterpartiet har foreslått å kutte EØS-midler, som går til demokratifremmende tiltak i EU-land. På hvilken måte vil det hjelpe norske bedrifter?

Det er ikke rart at meningsmålingen gjort av Sentio for Nationen og Klassekampen nylig, viser et rekordhøyt tall på 29,7 prosent nordmenn som er usikre på EØS-avtalen. Politikerens måte å føre debatt om dette frem til nå, har ikke akkurat bidratt til folkeopplysning.

Det er lov å tro på julenissen

Det kan hende at årets julemirakel er at politikerne er villig til å ta samtalen på en ordentlig måte. 

Guri Melby lovet Bjørnar Moxnes at hun skulle slutte å kalle ham «fanatisk EØS-motstander», om han dropper bruken av eufori som beskrivelse på hennes syn på EU: «La oss snakke faktabasert og saklig slik at vi får et bedre kunnskapsnivå». 

Det lot til at den avtalen ble inngått. 

Det kan hende at årets julemirakel er at politikerne er villig til å ta samtalen på en ordentlig måte. 

Jette F. Christensen
Utenriks- og sikkerhetsanalytiker, Altinget

Stortingspresidenten kunne like gjerne sagt: «dD vedtar Stortinget at «leken om å late som om andre mener noe de ikke gjør i spørsmål om EU», offisielt er over, og går videre på neste sak.»

Så kan det tenkes at EU-debattforliket inngått mellom Venstre og Rødt ikke vil gjelde alle for alltid.

Men etter torsdagens debatt, er risikoen for å bli nissen i rommet større om man bryter den. 

Som Fredrik Solvang spurte på «Debatten» om ferrosaken denne uken «hva skal vi kjempe med, hva er vårt våpen?»

Svaret kom i Stortinget torsdag: ikke med stråmenn. 

Les også

Annonse
Annonse
Annonse
Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977red@altinget.no
Sjefredaktør:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2026