Debatt

Tenketank-rådgiver: Europa står overfor tre avgjørende trusler

Europa står for tiden overfor minst tre trusler, som hver for seg vil forme kontinentets fremtid på en dramatisk måte: en sikkerhetspolitisk trussel, en økonomisk trussel og en teknologisk trussel, skriver Christine Nissen, sjefanalytiker i Tenketanken Europa.

Løsningen, hvis Europa skal kunne lykkes i en verden med stormaktsrivalisering og renasjonalisering, er i økende grad et Europa og EU som styrker sin evne til å handle på egen hånd, skriver Christine Nissen. 
Løsningen, hvis Europa skal kunne lykkes i en verden med stormaktsrivalisering og renasjonalisering, er i økende grad et Europa og EU som styrker sin evne til å handle på egen hånd, skriver Christine Nissen. Foto: Alessandro della Valle/Keystone via AP
Christine Nissen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Klisjeen til grunnleggeren av EU, Jean Monnet, om at «Europa vil bli bygget i krise» har blitt oppfylt igjen og igjen.

Det var for eksempel EUs manglende evne til å svare på de ødeleggende krigene i det tidligere Jugoslavia som førte til at EU fikk en sikkerhets- og forsvarspolitikk tidlig på 00-tallet.

Det samme har skjedd de siste årene, når EUs frihandels-DNA snart vil være en saga blott. Etter pandemien og krigen må liberale verdier beskyttes med nye metoder som proteksjonisme, uavhengighet og hard makt, som i økende grad preger Europas utenrikshandlinger. 

Tre trusler

Akkurat nå er EU og Europa inne i den alvorligste krisetiden siden Berlinmurens fall.

Europa må navigere i en «polykrise», der ulike kriser griper inn og forsterker hverandre. 

I dag gir teknologiske fremskritt et betydelig økonomisk og sikkerhetspolitisk fortrinn, og her er ikke Europa med på å sette den globale agendaen.  

Christine Nissen
Sjefanalytiker, Tenketanken Europa

Europa står for tiden overfor minst tre avgjørende trusler, som hver vil dramatisk forme kontinentets fremtid: en sikkerhetstrussel, en økonomisk trussel og en teknologisk trussel.

Europa står i dag overfor en mye mer grunnleggende sikkerhetstrussel enn tidligere. Europas frykt er spesielt drevet av Putins angrepskrig i Ukraina, og destabiliseringen av den europeiske sikkerhetssituasjonen som tilbakekomsten av konvensjonell krig på kontinentet har brakt med seg.

Samtidig øker kravene fra USA om at Europa skal ta mer ansvar for sin egen sikkerhet i en tid da fremtiden for amerikansk lederskap fortsatt er usikker.

Alvoret i krisen stammer fra det faktum at den truer fundamentale faktorer som har sikret Europas sikkerhet i flere tiår – fred og en pålitelig amerikansk sikkerhetsgaranti. Det som var grunnleggende konstanter, er ikke lenger til å stole på. 

Les også

Økonomiske vanskeligheter

Europa blir også fattigere og må håndtere «konkurransekrisen» som i økende grad preger mange av utfordringene Europas land, bedrifter og befolkninger står overfor.

I 2023 var det ingen økonomisk vekst i Europa, og selv om det går litt fremover i 2024, ser vi hvordan kontinentets største land – Tyskland, Frankrike og Storbritannia er i store økonomiske vanskeligheter.

Meningsmålinger mener den økte støtten til høyresiden etter Europaparlamentsvalget er tett knyttet til levekostnadskrisen. En stor del av velgerne i for eksempel Tyskland og Frankrike peker på den som sin største utfordring. 

Teknologiske utfordringer legger også press på Europa og er langt nærmere knyttet til både sikkerhet og økonomisk politikk enn før.

I dag gir teknologiske fremskritt et betydelig økonomisk og sikkerhetspolitisk fortrinn, og her er ikke Europa med på å sette den globale agendaen.

Teknologisk innovasjon driver vekst, skaper nye markeder og øker produktiviteten, mens avansert teknologi er avgjørende for sikkerhet, inkludert cyberforsvar og militære evner. 

Akkurat nå er EU og Europa inne i den alvorligste krisetiden siden Berlinmurens fall.

Christine Nissen
Sjefanalytiker, Tenketanken Europa

Selv om det ikke er noen nyhet at ingen av verdens teknologigiganter er europeiske, eller at Europa er bedre til å regulere enn å innovere, ble Covid-19 likevel en dramatisk avsløring av Europas dype teknologi- og produksjonsavhengighet av tredjeland i strategiske sektorer.

Europa må ta et vanskelig oppgjør med seg selv

En viktig årsak til at EU-landene henger etter i den globale konkurransen, er at Europa blir stadig mer isolert i sin tro på at vestlige, europeiske liberale verdier – som samarbeid, demokrati og fri konkurranse – fortsatt er den mest rettferdige og ideelle måten å skape fred og vekst på.

Europeerne mangler allierte, og det lykkelige 1990-tallet er over, enten Europa vil det eller ikke.

Som svar på disse mange grunnleggende krisene gjennomgår Europa, og ikke minst EU-prosjektet, for tiden en «eksistensiell selvovervinnelse» i heideggersk forstand.

I en slik prosess må man dekonstruere egne ideer om hvordan verden henger sammen og se kritisk på ideene man ellers har tatt for gitt.

For Europa handler dette om våre dypeste idealer og normer som har blitt bygget siden slutten av den kalde krigen, men også før; Det er den frie verden, bygget på håp, frihandel og avhengighet av andre, som ikke lenger 'er'.

Et uavhengig EU

Løsningen – hvis Europa skal kunne lykkes i en verden med stormaktsrivalisering, hard konkurranse og renasjonalisering – er i økende grad et Europa og EU som styrker sin evne til å handle på egen hånd.

Dette normative skiftet har gått inn i implementeringsfasen, hvor det gradvis følges opp av konkrete lovinitiativer.

Dette inkluderer for eksempel et bredt spekter av politiske initiativer på forsvars- og sikkerhetspolitisk område for å styrke Europas evne til å bli bedre i stand til å produsere militært utstyr.

Problemet er at prisen for økt strategisk autonomi er en form for overgivelse av suverenitet.

Christine Nissen
Sjefanalytiker, Tenketanken Europa

På energiområdet har EU redusert europeisk avhengighet av russisk gass betydelig siden 2022.

I det siste snakkes det også i krokene om muligheten for felles gjeld, slik vi så under koronakrisen, samt å øke EUs egenfinansiering, for eksempel i form av CO2-avgift på import eller avgift på finansielle transaksjoner, potensielle fremtidige tiltak for å styrke EUs uavhengighet.

Mer kraft i Brussel

Vi befinner oss derfor i en slags politisk arketype: vår sikkerhet og uavhengighet er avgjørende for politisk gjennomslag.

Problemet er at prisen for økt strategisk autonomi er en form for overgivelse av suverenitet.

Mer europeisk uavhengighet på tvers av områder som sikkerhet, industri og økonomi er knyttet til politiske beslutninger som sentrerer mer makt og kompetanse i Brussel med det nye politiske lederskapet som for tiden tar form etter Europaparlamentsvalget.

Samtidig virker «mer EU, og som en konsekvens mindre nasjonalstat» vanskelig i en tid da renasjonaliseringstendenser også preger det europeiske landskapet.

En ting er sikkert: disse spørsmålene vil sette dagsorden for all europeisk politikk i de kommende årene hvis Europa skal overleve som prosjekt. Det finnes ikke noe alternativ, og den politiske selvovervinnelsen har allerede begynt. 

 

Omtalte personer

Christine Nissen

Sjefanalytiker, Tenketanken Europa
Phd. (RUC 2018), MSc i internasjonal politikk og EU (London School of Economics 2012)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024