Farlig å avfeie avskrekking

Er avskrekking en bløff?

Hilleren og Farsjø gir inntrykk av at de fleste advokater for atomavskrekkingsstrategi ser den som absolutt og ufeilbarlig. Det stemmer ikke. Seriøs avskrekkingstenkning tar faren for feil og at avskrekkingen ikke fungerer, på alvor.

Hilleren og Farsjøs bruk av Falklandskrigen som bevis på at atomavskrekking ikke fungerer, er misvisende. Det primære formålet med kjernefysisk avskrekking er å hindre kjernefysisk angrep. Her er global suksessrate fortsatt 100 prosent. 

Russlands kjernefysiske sabelrasling har bidratt til å svekke Vestens støtte til Ukraina.

Johannes Kibsgaard
Oberstløytnant, Forsvarets høgskole/Stabsskolen

Vi kunne kanskje likevel ha forventninger til at atomavskrekking også motvirker konvensjonell konflikt – i hvert fall mellom atommakter.

Gjentatte krigshandlinger mellom India og Pakistan, sist i 2025, motbeviser at vi kan ha absolutt tiltro til den forventningen. Grensestridighetene mellom atommaktene Kina og Sovjetunionen i 1969 understreker poenget.

Samtidig kan vi stille oss spørsmålet om disse konfliktene ville vært heftigere om ikke det kjernefysiske damoklessverdet hadde hengt over dem? Det er det ikke mulig å svare definitivt på, men alle står jo fritt til å spekulere.

Kan russerne tro på at vi vil bruke atomvåpen?

Hvis vi godtar at avskrekking virker – i hvert fall til en viss grad – faller argumentet om at ressurser brukt på kjernevåpen er bortkastet. Det samme gjelder jo for jagerfly, ubåter og rakettartilleri: Vi håper de aldri må brukes, men investerer i dem nettopp for å avskrekke.

Vi kan likevel innvende at kjernevåpen skiller seg fundamentalt fra konvensjonelle våpen.

Det er riktig at terskelen for faktisk bruk er høyere, selv i selvforsvar. Men det finnes indikatorer på at vilje til bruk ikke er urealistisk. Flere land vi ofte sammenligner oss med, som Belgia, Italia, Nederland og Tyskland, hevder at de er beredt til å bruke sine utplasserte amerikanske atombomber dersom situasjonen krever det og USA gir grønt lys.

Selve utførelsen vil gjennomføres av profesjonelle militære, som allerede har en profesjon som gjør dem i stand til å utføre de grusomste handlinger krigens folkerett tillater, i tjeneste for folk og myndigheter. 

Må vi bli massemordere?

Hilleren og Farsjø hevder at avskrekking innebærer behov for å være villig til å begå massedrap på sivile. Det er en grov forenkling.

Først og fremst vil det være naturlig for Norden å legge seg på en såkalt no first-use-linje: Det russiske regimet må velge sin egen undergang.

Videre er det ikke slik at moderne avskrekkingsdoktriner legger opp til at vi skal gjenta massedrapene på sivile i Dresden, Hamburg og Tokyo. 

Det er viktig å minne om at risikoen for utilsiktet bruk av atomvåpen må ses opp mot risikoen for tilsiktet bruk.

Johannes Kibsgaard
Oberstløytnant, Forsvarets høgskole/Stabsskolen

Poenget er at avskrekking ikke forutsetter en intensjon om å ramme sivile, men en evne til å true de militære og politiske strukturene som bærer regimet.

Jeg vil likevel være tydelig på at jeg ikke underkjenner at alliert bruk av strategiske atomvåpen kunne medføre ytterst forferdelige konsekvenser for miljø og sivile. Dette kan likevel forsvares, hvis manglende evne og vilje til dette kunne ført til noe like ille eller verre – med oss selv på første rad.

Utilsiktet ragnarok

Systemene som kontrollerer atomvåpen, er ikke ufeilbarlige, og utilsiktet bruk kan i prinsippet skje. Men å fremstille historien som om verden hovedsakelig har unngått atomkrig på grunn av flaks, er enda en overforenkling.

Stanislav Petrov‑episoden brukes ofte som bevis på det motsatte, men historien er mer sammensatt enn populærversjonen av legenden tilsier.

Tilfeldigheter spiller en rolle, men moderne atommakter har omfattende organisatoriske og teknologiske sikringer som legger til grunn at feil kan skje i alle ledd.

Avslutning

Ønsket om en verden uten atomvåpen er både forståelig og aktverdig. Skal fornuftige borgere overbevises, må likevel ulemper og fordeler ved alle potensielle strategier legges på bordet.

Det kan være uforsvarlig å underdrive atomvåpnenes strategiske betydning i en verden preget av makt og konkurranse, og det bør være mulig å anerkjenne at avskrekking kan fungere, selv om man jobber for total atomavrustning.