Toppmøte i Brussel: 5 hovedpunkter fra dagsordenen

3. Vil danskene få gjennomslag for sine «innovative løsninger» på tilstrømningen av migranter?

Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil slå et slag for at EU skal finne helt nye metoder å forhindre at flyktninger og migranter kommer til Europa. Den danske regjeringen vil gjerne få EU-lederne til å samle seg bak deres ønske om å finne «innovative løsninger» på den økende tilstrømningen. Andre land mener på sin side at formuleringen lukter for mye av manglende respekt for flyktningkonvensjoner og internasjonal lov, mens andre igjen vil vite mer om hva slags innovasjon danskene og deres støttespillere har i tankene, før de stiller seg bak det. Emnet er glohett, ikke minst i lys av det omfattende forliset i gresk farvann for to uker siden, der over 500 mennesker formodes å ha mistet livet.

4. Hva skjer med EUs slunkne lommebok, når regningene fra krig, renteøkninger og migrasjonskrise hoper seg opp?

Forrige uke gjorde EU-kommisjonen det klart at lommene er i ferd med å tømmes i Brussel. For at hjelpen fortsatt skal kunne strømme til Ukraina og mer penger skal kunne settes av til å intensivere grensekontroll og håndtere migrasjon, trenger EU nye penger. For å klare budsjettet fra 2021–2027, må EU-landene hoste opp en nett sum på tilsvarende drøyt 790 milliarder norske kroner. Beløpet tar imidlertid også høyde for en betydelig ekstraregning på grunn av renteøkninger og stigende utgifter til Unionens administrasjon – herunder lønnsøkninger og ekstra ansettelser. Dette faller ikke i god jord i alle EU-landene. Den danske regjeringen har for eksempel slått fast at de ikke ønsker å sende mer penger til EU. 

Det som kan se ut til å bli en ganske vond diskusjon, vil for alvor blusse opp i høst. Men de første markeringene kan komme allerede under toppmøtet, når EU-lederne fredag skal ha en lengre samtale om den europeiske økonomien.

5. Hvordan kan Kina gjøres til en mindre risikofaktor?

Spørsmålet om Kina som venn eller konkurrent har vært en voksende blemme for Unionen i flere år. Nå tar lederne diskusjonen enda en gang, på bakgrunn av EU-kommisjonens forslag om å sette nytt fokus på Unionens sårbarhet overfor sin enorme handelspartner i øst. Det åpner for en kompleks diskusjon om industripolitikk, handel og global maktbalanse, der spørsmålet om avhengighet av Kina på strategisk viktige områder versus økonomisk fordelaktige handelsforhold kommer i høysetet. Dessuten vil lederne diskutere hvordan de kan få Kina over på Vestens side, når det gjelder å legge press på Russland for å stoppe krigsaktiviteten i Ukraina. 

---

Denne artikkelen er også publisert i danske Altinget, og er oversatt av Ingrid Skovdahl.