Da Holte fikk sparken, måtte hun overta: – Jeg opplever ikke at det er en krise i Nav

Håndplukket

Bergli er blitt ansatt av Holte mer enn én gang. Hun ble ansatt som divisjonsdirektør i Skatteetaten i 2018, da Holte var skattedirektør. Etter at han gikk over til Nav i 2020, gikk det bare et halvt år før hun fulgte etter, og ble hans nye ytelsesdirektør. Så ble Bergli løftet opp til den nyopprettede posisjonen som assisterende Nav-direktør.

Akkurat dét var ikke helt ukontroversielt. Holte fikk kritikk for først å ansette henne midlertidig i stillingen, uten en vanlig ansettelsesprosses. Fagforeningene i Nav reagerte sterkt.

Holte måtte gå en ekstra runde, det ble gjennomført en formell utlysning, og til slutt var det likevel Eve Vangsnes Bergli som fikk jobben. Når hun nå veldig plutselig har rykket opp til toppstillingen, opplever hun å ha et ganske samlet lag i ryggen.

– Måten folk i organisasjonen mobiliserer for å gå videre, har både berørt meg og vært veldig motiverende, sier hun.

– Det var jo også en del reaksjoner, både blant enkeltansatte i Nav og fra fagforeningene på at Holte måtte gå av. Hvordan håndterer du å ha en organisasjon som ikke ønsker det lederskiftet som skjedde?

– For meg var det viktig å gi rom til at folk fikk uttrykke sine følelser og oppfatninger av det. Samtidig var det også viktig at vi brettet opp ermene og fortsatt fokuserte på det som er oppdraget vårt. Det opplevde jeg at vi fikk til på en god måte. Det ene utelukker ikke det andre, men vi snudde oss veldig raskt fremover og fortsatte det gode arbeidet som Holte satte i gang.

Ikke opplevelse av krise

Da Holte måtte gå i høst, utløste det også en diskusjon om en krise i Nav, og om dette krever mer omgripende endringer enn å bare bytte leder. Regjeringen skal sette ned et utvalg som skal evaluere Nav og foreslå endringer. Enda lenger har Senterpartiet gått. De mener Nav er for stort til å fungere, og ønsker å dele organisasjonen i to, uten å vente på noen ny evaluering,

– Opplever du at det er en krise i Nav?

– Jeg har ikke noen opplevelse av at det er en krise. Når man bruker ordet krise, så knytter man det gjerne til enkeltstående hendelser eller saker. Men vi ser at vi leverer stadig bedre for flere og flere, sier Bergli.

Hun viser til en nylig gjennomført brukerundersøkelse som viser at 76 prosent har tillit til Nav, og at 82 prosent synes de blir møtt med respekt hos Nav. Begge har vært økende de siste årene.

– Men så er jeg også med på at vi trenger å bli bedre på noen områder, og det er særlig for dem som kanskje har vanskelige livsforhold og sammensatte behov.

– Nav er på et mye bedre sted

Da Altinget gjorde en gjennomgang av historien til Nav, kom det frem at det er mange gjentagende temaer blant tingene Nav er blitt kritisert for opp gjennom årene. Svakheter med IT-tjenester, dårlig internkontroll og manglende måloppnåelse er nemlig ikke noe nytt. Allerede i den første rapporten om Nav fra Riksrevisjonen, i 2007, var svak internkontroll for eksempel et sentralt punkt.  

Bergli vil imidlertid ikke gå med på at dette betyr at Nav ikke er blitt bedre underveis.

– Jeg mener at Nav er på et mye bedre sted enn da vi startet. Det er viktig å huske på hvorfor Nav ble opprettet. Det var nettopp for å få én dør inn for personer som trengte flere tjenester fra flere fagområder. Og den gangen så verden helt annerledes ut. Det var jo mer eller mindre et rent papirsamfunn. Og teknologien var helt annerledes, sier hun.

– Så når du sier at det er de samme problemstillingene, så er det riktig til en viss grad. Men samtidig så er det andre avarter av disse problemstillingene. Og jeg tror at de vil være aktuelle også i lang tid fremover, men forhåpentligvis vil vi oppdage dem tidligere, og det vil bli færre etter hvert.

Ønsker evaluering velkommen

Regjeringen varslet nylig at de setter ned en ekspertgruppe som skal evlauere hvordan Nav fungerer, og komme med forslag til endringer og forbedringer. Dette er noe Bergli sier hun ønsker velkommen.

– Vi får med oss at det er mange som mener mye om Nav, og vi vil selvsagt ønske å være med i denne diskusjonen. Og så synes vi det er helt riktig og naturlig at vi, som en av de største offentlige etatene, blir tittet i kortene. Vi vil veldig gjerne være med på å tydeliggjøre og beskrive de store utfordringene fremover, og vi er selvfølgelig åpne for gode forslag, sier Bergli.

– Og så handler forbedringer i Nav om langt mer enn organisering. Vi er glad for at regjeringen også har satt ned et utvalg som skal revidere folketrygdloven. Vi bør se på enklere regelverk, utformingen av ytelsene og samarbeid mellom stat og kommune.

Ikke for stort

– Holte var den tredje Nav-direktøren på rad som måtte gå før åremålsperioden var over. Det har ledet mange til å spørre om Nav i det hele tatt lar seg styre. Har du reflektert over det?

– Jeg deler synet til Holte om at Nav absolutt er mulig å styre fremover. Det bygger rett og slett på at vi er på et bedre sted enn vi har vært tidligere. Han gjorde en stor innsats med å forberede organisasjonen på de utfordringene som ligger fremover.

– Men kjenner du noe på den følelsen av at som øverste leder i en så stor organisasjon som Nav, så kan det være noe urimelig med å bli så ansvarliggjort for feil som skjer langt i systemet?

– Nå har jeg vært i det offentlige hele mitt voksne arbeidsliv, så jeg er jo kjent med at det er sånn systemet fungerer, og at det er byråkratiets egenart.

– Er Nav for stort? Kunne Nav ha vært en mer strømlinjeformet organisasjon dersom man hadde delt det i mindre deler?

– Da må jeg gå tilbake til å si at Nav blir bedre og bedre for flere og flere, og at det kanskje er de som trenger oss aller mest over tid, som har sammensatte behov, vi trenger å bli bedre for. Og for dem så vil jeg ikke tenke at det er en forbedring å splitte opp organisasjonen, for det gjør jo bare at de får flere kontaktpunkter enn de har i dag.

Stillingen som ny Nav-direktør er foreløpig ikke utlyst. Bergli vil ikke kommentere om hun har tenkt å søke selv.