Fremskrittspartiet står for de kraftigste oppturene før valg – men også de vondeste nedturene

I månedene forut for stortingsvalgene har Fremskrittspartiet ved flere anledninger vist seg å være partiet for de kraftige opp- og nedturene.

I januar i fjor viste gjennomsnittet av meningsmålingene en oppslutning på 13,1 prosent, omtrent det samme som i årene før valgene i 2013 (13,7) og 2021 (12,8).

I 2012 steg oppslutningen litt før kurven flatet ut.

Valget i september 2013 endte med 16,3 prosent av stemmene. I 2020 avtok derimot oppslutningen før den gikk litt opp og ned, og endte med 11,6 prosent ved valget i september 2021.

Det skjedde etter at Sylvi Listhaug hadde overtatt som partileder i mai samme år. 

Utviklingen i måneden forut for stortingsvalgene på 2000-tallet viser at det er vanskelig – for ikke å si umulig – å spå om hvordan høstens valg vil ende for Fremskrittspartiet.

Hilmar Rommetvedt
Forsker I, Norce

Utviklingen foran høstens valg ser ganske annerledes ut. Fra januar til desember i fjor steg oppslutningen med hele 12,3 prosentpoeng. Med 25,4 prosent oppslutning i desember 2020 ble Fremskrittspartiet Norges største parti på meningsmålingene, større enn både Høyre og Arbeiderpartiet. 

Det skulle imidlertid vise seg at toppen var nådd for Frp, i hvert fall så langt. Partiet beholdt førsteplassen på meningsmålingene i januar og februar i år med henholdsvis 24,4 og 24,6 prosent, men så vendte kurven nedover igjen da Senterpartiet forlot regjeringen og Jens Stoltenberg vendte tilbake til norsk politikk. Gjennomsnittet av årets aprilmålinger viser en Frp-oppslutning på 20 prosent.  

Indre konflikter ga nedtur

Utviklingen i månedene forut for høstens valg minner kanskje mest om utviklingen i 2000-2001. Med Carl I. Hagen som formann opplevde Frp en framgang fra 15,5 prosent i april 2000 til hele 31,2 prosent i oktober samme år. Også den gang ble Frp Norges største parti, før oppslutningen stupte til 13,4 prosent i april 2001. Den kraftige tilbakegangen må ses i lys av indre konflikter, nominasjonsstrid og eksklusjoner, og sex-skandalen som første til at Terje Søviknes måtte trekke seg som nestleder og stortingskandidat. Valget i september samme år endte på 14,6 prosent av stemmene. 

I januar 2004 viste meningsmålingene en Frp-oppslutning på 19,5 prosent. Partiet lå nokså stabilt i underkant av 20-tallet, og i august 2005 viste målingene 18,5 prosent. En god valgkampinnspurt for Frp endte imidlertid med 22,1 av stemmene ved valget i september.

I mai 2006 ble Carl i Hagen avløst som partiformann, mens Siv Jensen overtok som partileder. På dette tidspunkt viste meningsmålingene en oppslutning på 30 prosent, men deretter gikk det nedover igjen. I januar 2008 sa 24,1 prosent av de spurte at de ville stemme på Frp. Deretter økte oppslutningen på ny, slik at Frp igjen ble det største partiet på meningsmålingene i juni-september 2008. Toppen ble nådd med 30,5 prosent i august dette året. Så kom en nedtur til 23,0 prosent i februar 2009, fulgt av en ny opptur til 27,5 prosent i april. Valget i september 2009 endte imidlertid med 22,9 prosent av stemmene.

Utviklingen i måneden forut for stortingsvalgene på 2000-tallet viser at det er vanskelig – for ikke å si umulig – å spå om hvordan høstens valg vil ende for Fremskrittspartiet.