Likestilling er ikke et valgfag

At unge verdikonservative kvinner hevder likestillingen har gått for langt og har skadet kvinners valgfrihet, viser først og fremst at forståelsen av likestilling halter. Likestilling er ikke å gjøre kvinner til menn eller å mene at kvinner må velge vekk sine omsorgsoppgaver; det er å sikre like muligheter og rettigheter – for alle.

Hvem som former beslutningene, styrer hva som blir prioritert, og hvem som styrer pengene, styrer også hva det blir investert i. Det er ikke bare et likestillingsspørsmål, men et demokratisk anliggende. 

Dette handler ikke om tilfeldige skjevheter, men om strukturer som hindrer balanse.

Gry Strand Festervoll og Gunnveig Grødeland
Styremedlemmer, WiLD

De som er med når beslutninger tas, avgjør hvilke behov som blir sett, målt, prioritert, og investert i. Det gjelder både i helsetjenesten, i forskningen, i styrerommet og i kapitalmarkedet. Der det er skjevhet i representasjonen, ser vi ikke hele bildet. Det gir ofte dårligere tjenester og livskvalitet for de som ikke er representert, og mindre verdiskapning for samfunnet.

Blant slike eksempler på skjevhet finner vi kvinnehelse. Kvinner under-diagnostiseres oftere, og tilstander som rammer mange kvinner, er ofte underfinansiert. Kliniske studier mangler fortsatt systematisk kjønnsdeling av data. World Economic Forum og McKinsey anslår at å tette kvinnehelsegapet kan gi bedre helse for milliarder av kvinner og øke verdensøkonomien med opptil 1.000 milliarder dollar årlig innen 2040. Dette skjer når vi designer forskning, data og tjenester for hele befolkningen, og ikke bare for «standardpasienten», som sjelden er en kvinne.

Kapital gir frihet

Et annet eksempel på skjevhet finner vi innen start-ups og kapitaltilgang: I Europa og USA gikk om lag 2 prosent av VC-kapitalen i 2023 til team med kun kvinner, og i Norden fikk team med kun kvinner om lag 1 prosent av kapitalen (2023). Dette handler ikke om kvinners manglende ambisjoner, men om systemer og nettverk som premierer likt talent ulikt.

Kapital gir frihet og påvirkningskraft, og også i Norge tegnes et tydelig bilde av hvem som eier verdiene:

• menn eier rundt fire av fem private aksjeverdier på Oslo Børs,
• menn har 1.656 milliarder mer i bruttoformue enn kvinner,
• 77 prosent av de som tjente over en million i fjor var menn,
• kvinner som jobber fulltid tjener bare 88 prosent av det menn som jobber fulltid tjener,
• kun 15,5 prosent av administrerende direktører på toppen av norsk næringsliv kvinner,
• 83 prosent av alle minstepensjonister er en kvinne.

Dette handler ikke om tilfeldige skjevheter, men om strukturer som hindrer balanse. Og virkemidlene for å motvirke strukturene er nettopp politikk.