Debatt

Prioritering av helsetiltak: Vi savner nyanser og kontekst

Det er gode argumenter både for og mot bruk av et samfunnsperspektiv i prioritering av helsetiltak, og det er legitimt å konkludere ulikt. Flere av Dag Morten Dalens reservasjoner er vi isolert sett enig i, men vi savner nyanser og kontekst for å gi et bilde av dilemmaet vi står overfor, skriver Jens Torup Østby og Ivar Sønbø Kristiansen.

Den demografiske utviklingen, høyt sykefravær og en stor andel i arbeidsfør alder utenfor arbeidsstyrken grunnet helserelaterte årsaker, gjør at det er behov for politikk som sikrer at så mange som mulig kan få delta i arbeidslivet, mener innleggsforfatterne.
Den demografiske utviklingen, høyt sykefravær og en stor andel i arbeidsfør alder utenfor arbeidsstyrken grunnet helserelaterte årsaker, gjør at det er behov for politikk som sikrer at så mange som mulig kan få delta i arbeidslivet, mener innleggsforfatterne.Foto: Berit Roald / NTB
Jens Torup Østby
Ivar Sønbø Kristiansen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

«Må vi få inn samfunnsperspektivet?» spør Dag Morten Dalen retorisk i et debattinnlegg i Altinget, før han redegjør for sine reservasjoner mot nettopp dette. I sitt innlegg viser Dalen blant annet til tekster vi har skrevet. Flere av hans reservasjoner er vi isolert sett enig i, men vi savner nyanser og ikke minst kontekst for å gi et bilde av dilemmaet vi står overfor.

Kontekst

Dersom man anvender et samfunnsperspektiv i helseøkonomisk analyse, betyr det blant annet at man tar hensyn til om helsetiltak påvirker pasienters evne til å være yrkesaktive. Dersom et helsetiltak øker evnen til å være yrkesaktiv, betyr denne verdiskapingen (produksjonseffekten) at helsetiltaket, alt annet likt, blir høyere prioritert enn tiltak som ikke gjør det. Slike produksjonseffekter representerer ønskede effekter i form av økt verdiskaping, men også etiske og praktiske utfordringer som følger av omfordeling ved prioritering i helsetjenestens lukkede budsjetter.

Det er ikke uten grunn at diskusjonen om perspektiv i prioriteringer har fått ny aktualitet og at Regjeringen har valgt å oppnevne en ekspertgruppe til å vurdere temaet. Den offentlig finansierte helsetjenesten er under økende press, både hva gjelder finansiering og tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Den demografiske utviklingen, høyt sykefravær og en stor andel i arbeidsfør alder utenfor arbeidsstyrken grunnet helserelaterte årsaker, gjør at det er behov for politikk som sikrer at så mange som mulig kan få delta i arbeidslivet. Som Sæther med flere påpeker i Altinget, har det derfor blitt viktigere å se helse i sammenheng med andre sektorer.  

Hva skal man gjøre mindre av senere, fordi vi ikke prioritere å få folk i arbeid nå?

Jens Torup Østby & Ivar Sønbø Kristiansen

Dette er utgangspunkt for vårt engasjement i problemstillingen, og grunnen til at vi i en kronikk i legetidsskriftet drøftet argumenter for og imot å ta hensyn til produksjonseffekter, før vi fremmet konkrete forslag som hensyntar utfordringene, samtidig som fordelene kan realiseres. Det er ikke lett, men viktig, og noe ganske annet enn å si «vi må få inn samfunnsperspektivet». Selv om vi anerkjenner flere av utfordringene Dalen fremhever, så savner vi at han også drøfter konsekvensene av å utelate reelle samfunnseffekter ved prioritering, som at pasienter kan komme raskere tilbake i arbeid og virkningene dette har for samfunnet.

I ytterste konsekvens innebærer det at vi som samfunn må redusere den offentlig finansierte velferden i fremtiden. Hva skal man gjøre mindre av senere, fordi vi ikke prioritere å få folk i arbeid nå? Dette må vi ta stilling til i diskusjonen fordi alternativkostnaden som tapt verdiskaping representere ikke forsvinner selv om man ikke vektlegger den i helsetjenestens prioriteringer. 

Les også

Endret terskelverdi

En av Dalens reservasjoner mot samfunnsperspektivet, er at det krever en ny terskelverdi for prioritering i helsetjenesten. Dette er vi enige i, og Østby med flere har tidligere tatt til orde for at terskelverdien bør utredes på nytt, uansett hvilket perspektiv som benyttes fremover.

Dog kan det virke som Dalen legger til grunn at vi per i dag har en velfungerende terskelverdi som er tilpasset norske forhold og dagens utvidete helsetjenesteperspektiv. Det er ikke tilfellet. Som flere har påpekt, er utgangspunktet neppe korrekt for Norge, og terskelverdien blir heller ikke justert i takt med antagelsene den bygger på. Dermed bør ikke dagens terskelverdi avgjøre hvilket perspektiv vi legger til grunn. Den bør endres uansett.

Det eneste man kan si sikkert, er at samfunnsperspektiv vil gi andre prioriteringer.

Jens Torup Østby & Ivar Sønbø Kristiansen

Dalen hevder også at en terskelverdi må settes lavere ved inklusjon av produksjonseffekter, sammenlignet med om vi ser bort fra disse. Det kan tenkes, men det er et empirisk spørsmål. En korrekt beregnet terskelverdi ville kreve at man estimerer kostnader justert for produksjonseffekter for alle de helsetiltak som i dag tilbys i norsk helsetjeneste. I en slik analyse vil helseeffektene være som i dag, mens man hensyntar både negative og positive produksjonseffekter. Det eneste man kan si sikkert, er at samfunnsperspektiv vil gi andre prioriteringer.

Ekspertgruppen for Perspektiver og prioriteringer har akkurat foreslått å snevre inn analyseperspektivet i de fleste prioriteringer, fra dagens utvidete helsetjenesteperspektiv til et rent helsetjenesteperspektiv. Dersom dette forslaget tas til følge, vil også det bety endret terskelverdi uten at dette ble drøftet av utvalget, eller av Dalen i hans innlegg.

Insentivvirkninger

Videre mener Dalen at vårt forslag til prioriteringsregler som kan bidra til mer velferd og akseptabel fordeling gjennom en kompensasjonsmekanisme, vil slå uheldig ut for en del annen aktivitet i helseforetakene. Dette fordi ikke alt utsettes for systematisk prioritering før det innføres. Et tiltak kan dermed ha innvirkning på pasienters arbeidsdeltagelse uten at det fanges opp dersom tiltaket ikke metodevurderes. Men er ikke problemet snarere at systematisk prioritering forekommer i alt for liten grad utenfor legemiddelområdet? Helseplattformen er et eksempel på en stor investering som Helse Midt-Norge innførte uten metodevurdering. Våre forslag er i hvert fall skrevet med tanke på prioritering i helsetjenesten, ikke kun legemidler. 

Vi er enige med Dalen i at økonomer ikke alene skal vurdere hva god prioritering er.

Jens Torup Østby & Ivar Sønbø Kristiansen

Beregningsproblemer

Dalen synes å mene at et samfunnsperspektiv vil være problematisk fordi helsegevinsten måles i kvalitetsjusterte leveår mens produksjonseffektene måles i kroner. Dette problemet har vi hatt så lenge Norge har brukt helseøkonomiske analyser for prioritering. Løsningen har vært å uttrykke kostnadseffektiviteten som en brøk. Den uttrykker kostnaden per vunnet kvalitetsjustert leveår. Dersom man velger å bruke et samfunnsperspektiv, kan man ta hensyn til produksjonseffektene ved å ta dem inn på kostnadssiden, som allerede uttrykkes i kroner.

Viktig debatt

Det er gode argumenter både for og mot bruk av et samfunnsperspektiv i prioritering av helsetiltak, og det er legitimt å konkludere ulikt. Vi er enige med Dalen i at økonomer ikke alene skal vurdere hva god prioritering er. Ut fra både medieinnlegg og møtedebatter vet vi at det finnes en del misforståelser om hva samfunnsperspektiv innebærer. Vi vil derfor oppfordre alle, uavhengig av faglig bakgrunn, til å delta i debatten av denne komplekse og viktige problemstillingen. 

Les også

Omtalte personer

Dag Morten Dalen

Professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI, partner, Vista Analyse
Dr. polit., økonomi (Universitetet i Oslo, 1996)

Jens Torup Østby

Samfunnsøkonom og direktør for markedstilgang og myndighetskontakt, Bristol Myers Squibb

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00