Prioritering av helsetiltak: Vi savner nyanser og kontekst

Endret terskelverdi

En av Dalens reservasjoner mot samfunnsperspektivet, er at det krever en ny terskelverdi for prioritering i helsetjenesten. Dette er vi enige i, og Østby med flere har tidligere tatt til orde for at terskelverdien bør utredes på nytt, uansett hvilket perspektiv som benyttes fremover.

Dog kan det virke som Dalen legger til grunn at vi per i dag har en velfungerende terskelverdi som er tilpasset norske forhold og dagens utvidete helsetjenesteperspektiv. Det er ikke tilfellet. Som flere har påpekt, er utgangspunktet neppe korrekt for Norge, og terskelverdien blir heller ikke justert i takt med antagelsene den bygger på. Dermed bør ikke dagens terskelverdi avgjøre hvilket perspektiv vi legger til grunn. Den bør endres uansett.

Det eneste man kan si sikkert, er at samfunnsperspektiv vil gi andre prioriteringer.

Jens Torup Østby & Ivar Sønbø Kristiansen

Dalen hevder også at en terskelverdi må settes lavere ved inklusjon av produksjonseffekter, sammenlignet med om vi ser bort fra disse. Det kan tenkes, men det er et empirisk spørsmål. En korrekt beregnet terskelverdi ville kreve at man estimerer kostnader justert for produksjonseffekter for alle de helsetiltak som i dag tilbys i norsk helsetjeneste. I en slik analyse vil helseeffektene være som i dag, mens man hensyntar både negative og positive produksjonseffekter. Det eneste man kan si sikkert, er at samfunnsperspektiv vil gi andre prioriteringer.

Ekspertgruppen for Perspektiver og prioriteringer har akkurat foreslått å snevre inn analyseperspektivet i de fleste prioriteringer, fra dagens utvidete helsetjenesteperspektiv til et rent helsetjenesteperspektiv. Dersom dette forslaget tas til følge, vil også det bety endret terskelverdi uten at dette ble drøftet av utvalget, eller av Dalen i hans innlegg.

Insentivvirkninger

Videre mener Dalen at vårt forslag til prioriteringsregler som kan bidra til mer velferd og akseptabel fordeling gjennom en kompensasjonsmekanisme, vil slå uheldig ut for en del annen aktivitet i helseforetakene. Dette fordi ikke alt utsettes for systematisk prioritering før det innføres. Et tiltak kan dermed ha innvirkning på pasienters arbeidsdeltagelse uten at det fanges opp dersom tiltaket ikke metodevurderes. Men er ikke problemet snarere at systematisk prioritering forekommer i alt for liten grad utenfor legemiddelområdet? Helseplattformen er et eksempel på en stor investering som Helse Midt-Norge innførte uten metodevurdering. Våre forslag er i hvert fall skrevet med tanke på prioritering i helsetjenesten, ikke kun legemidler. 

Vi er enige med Dalen i at økonomer ikke alene skal vurdere hva god prioritering er.

Jens Torup Østby & Ivar Sønbø Kristiansen

Beregningsproblemer

Dalen synes å mene at et samfunnsperspektiv vil være problematisk fordi helsegevinsten måles i kvalitetsjusterte leveår mens produksjonseffektene måles i kroner. Dette problemet har vi hatt så lenge Norge har brukt helseøkonomiske analyser for prioritering. Løsningen har vært å uttrykke kostnadseffektiviteten som en brøk. Den uttrykker kostnaden per vunnet kvalitetsjustert leveår. Dersom man velger å bruke et samfunnsperspektiv, kan man ta hensyn til produksjonseffektene ved å ta dem inn på kostnadssiden, som allerede uttrykkes i kroner.

Viktig debatt

Det er gode argumenter både for og mot bruk av et samfunnsperspektiv i prioritering av helsetiltak, og det er legitimt å konkludere ulikt. Vi er enige med Dalen i at økonomer ikke alene skal vurdere hva god prioritering er. Ut fra både medieinnlegg og møtedebatter vet vi at det finnes en del misforståelser om hva samfunnsperspektiv innebærer. Vi vil derfor oppfordre alle, uavhengig av faglig bakgrunn, til å delta i debatten av denne komplekse og viktige problemstillingen.