Stat & Styring
Stig Atle Abrahamsen svarer 
Jan Christian VestreVil statsråden lytte til Legeforeningens bekymring og ta grep for å skape nødvendig ro rundt fastlegenes rammevilkår?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Legeforeningen er svært bekymret for stabiliteten i fastlegeordningen da regjeringen vil gjennomføre store ensidige endringer i legenes rammevilkår, uten dialog, som er varslet iverksatt 1. juli i år.
Vil statsråden lytte til bekymringen og ta grep for å skape nødvendig ro rundt fastlegenes rammevilkår?
Omlegging av fastlegenes basistilskudd og utjamningstilskuddet kan få svært store utslag for den enkelte fastleges inntektsgrunnlag over natten. Det er i noen tilfeller mange hundre tusen kroner årlig. For om lag 290 fastleger er inntektsbortfallet på over 100 0000 kr.
Fremskrittspartiet advarte mot en slik endring under behandlingen av stortingsmelding 23 Fornye, forsterke forbedre. En omlegging av basistilskuddet ville kunne slå svært uheldig ut for næringsdrivende fastleger, og føre til at man ville kunne få en mulig uheldig effekt ved at kommunene selv måtte ansette fastleger for å veie opp for bortfall av næringsdrivende.
En utredning fra Helsedirektoratet i 2022 viser at fullstendig omlegging fra næringsdrift til kommunalt ansatte fastleger vil koste over 11 mrd. kroner mer årlig og kreve rundt 2 700 flere fastleger, dette for å kompensere for lavere effektivitet hos kommunalt ansatte leger enn hos næringsdrivende fastleger.
Det er fortsatt en stor utfordring med over 100 000 som ikke har fastlege. Stor uro om legenes rammevilkår vil destabilisere fastlegeordningen, kan svekke rekrutteringen uten at staten tjener noe på omleggingen. og på sikt føre til at flere velger bort jobben som fastlege. Dette rammer pasientene.
Regjeringen overtok en fastlegeordning i krise, men har gjennomført en vellykket snuopera-sjon. Rekrutteringen av fastleger er rekordhøy. Norge har aldri hatt flere fastleger enn i dag. Vi har også tatt flere grep for å fornye og forsterke ordningen, slik at tilbudet er tilpasset utfordringer og forventninger i dag og fremover. I 2023 erstattet pasienttilpasset basistilskudd (PTB) tidligere tilskuddsordning som var et «flatt» per capita-tilskudd. Formålet med endring-en var at basistilskuddet i større grad skulle reflektere arbeidsmengden en pasientliste innebærer, i stedet for kun å reflektere antall innbyggere en lege hadde på sin liste. Som et tiltak for å redusere de økonomiske omfordelingseffektene for fastlegene, ble modellens utslag dempet ved at 50% av basistilskuddet er pasienttilpasset, mens de resterende 50% er en videreføring av flatt per capita-tilskudd. I tillegg ble basistilskuddet styrket med 720 millioner kroner. Samlet sett innebar dette at svært få leger gikk ned i inntekt.
En dempet modell har lavere treffsikkerhet enn en udempet modell, noe som innebærer at de ønskede effektene av PTB heller ikke tas ut fullt. I Meld.St.23 2024-2025 lagt frem for Stortinget før sommeren i fjor varslet regjeringen at den ønsket å øke andelen basistilskudd med 10 prosentpoeng stegvis ved å omfordele midler fra takster til basistilskudd. Samtidig ble det varslet at dempingen i basistilskuddet skulle fjernes fra 1. juli 2026, og at sentralitetstillegget skulle styrkes og utjamningstilskuddet fjernes. Stortinget sluttet seg til dette gjennom behandling av meldingen.
Endringene som er varslet fra 1. juli 2026 er derfor en fortsettelse av arbeidet som startet i 2023. Fastlegene har tidligere gitt uttrykk for at PTB ikke godt nok kompenserer arbeids-belastningen i ulike listepopulasjoner. Regjeringen ønsker derfor å videreutvikle PTB ved å fjerne dempingen slik at modellens forklaringskraft og effekt på basistilskuddet øker. Dette må ses i sammenheng med at regjeringen parallelt øker andelen basistilskudd. Desto større andel basistilskudd, desto viktigere er en treffsikker modell for PTB. I tillegg er det slik at omfordelingen mellom legene blir mindre når basistilskuddets andel øker. Fastlegene får som følge av omleggingen et mer likeverdig utgangspunkt for å levere gode tjenester, også til pasienter med større og mer sammensatte behov.
Som følge av normaltarifforhandlingene våren 2026, som også berører andel basistilskudd, har det ikke vært mulig å gi den enkelte fastlege innsikt i nøyaktig hva nytt basistilskudd ville vært fra 1.7.26. Vi gjør imidlertid ingen kutt i fastlegefinansieringen. Samlet sett kommer vi til å bruke mer penger på fastlegeordningen neste år enn i år og i fjor. Midlene omfordeles blant fastlegene til å i større grad å samsvare med pasientenes behov for fastlegetjenester. Endringer innebærer alltid at enkelte får justert sine rammebetingelser. Dette gjennomføres slik at formålet med PTB, som Stortinget har sluttet seg til, blir gjennomført etter intensjonen. Jeg er i dialog med Legeforeningen og har mottatt deres innspill til endringene som er varslet, og til de pågående årlige forhandlingene om legenes takster mv.
