Forsket på long covid-gåten og ME – utnevnt til ridder

Overrekkelsen vil finne sted ved Universitetet i Bergen 1. juni 2026.

Langeland er overlege i infeksjonsmedisin. 

I nominasjonen av Langeland fremheves hennes bidrag som «ekstraordinært samfunnsnyttig virke både i Norge og i land i sør». 

Hennes mangeårige innsats innen infeksjonsmedisin og for utdannelse av leger både i Norge og medisinske spesialister i land i sør, trekkes også frem.

Langeland har publisert mer enn 240 vitenskapelige arbeider som er sitert mer enn 10.000 ganger, opplyses det om i nominasjonsteksten som er ført i pennen av en rekke fremtredende helseprofiler. 

– Jeg er utrolig ydmyk og glad for denne utnevnelsen, sier Langeland til Altinget. 

Selv har hun opplevd arbeidet i flere afrikanske land som svært meningsfullt. 

I Norge kan jeg ikke se at vi er bedre forberedt.

Nina Langeland
Professor i infeksjonsmedisin, UiB, ridder av St. Olavs Orden

– Det er meningsfullt og viktig å se på sammenhengen mellom antibiotikaresistens og dødelighet hos barn i fattige land, og det å samtidig fokusere på utdanning og kunnskap hos leger og helsepersonell. Det at spesialistutdanningsprogrammene jeg fikk satt i gang i Tanzania nå er helt uten behov for bistand fra oss, regner jeg som en suksess, fortsetter hun. 

Langelands innsats i Norge er også omfattende. 

– I Norge er det kanskje arbeidet med infeksjonsutbrudd som ha vært viktigst, og det at langtidskomplikasjoner etter for eksempel covid kan ramme hvem som helst av ellers friske personer, sier hun til Altinget. 

Fulgte smitte-utbrudd

Langeland ble cand.med. i 1982 fra Universitetet i Bergen (UiB) og dr. med. i 1990 samme sted. Langeland har etter spesialistutdanning i indremedisin og infeksjonsmedisin vært tilknyttet UiB og Haukeland Universitetssykehus (HUS).

Langeland forskning innen infeksjonsmedisin søker etter bakenforliggende årsaker og mekanismer. Hun har arbeidet med klinisk
oppfølgning over lang tid av blant annet pasienter med covid-19, Giardia, hepatitt C og HIV.

Hun var den som oppdaget og fulgte Giardia-utbruddet i 2004 som rammet anslagsvis 5000 av Bergens innbyggere.

Dette krevde mye i form av diagnostikk, leting etter smittekilde og ikke minst oppfølging av mange av de pasientene som fikk langtidseffekter i form av kronisk tretthets-syndrom (ME), et arbeid som i dag følges opp internasjonalt. 

I februar 2020 planla Langeland og kollegaer studier av covid-19, og dette startet da første pasient ble langt inn på Haukeland sykehus.

De kunne påvise at ved helseinstitusjonene i Bergen og Stavanger unngikk helsepersonell smitte i motsetning til hva som var tilfelle i andre europeiske land. Dette var med på å gi retningslinjer for rutinene på sykehus for å behandle pasienter med sykdommen og samtidig hindre smittespredning.

Etter covid-pandemien har Langeland fulgt opp pasientene over tid på samme måte som etter Giardiaepidemien. Hennes innsats innen behandling og forskning under covid-19 pandemien førte også til at hun ble medlem av den regjeringsoppnevnte Korona-kommisjonen.

I dag er hun ikke overbevist om at Norge har en bedre helseberedskap enn før korona-utbruddet. 

– I Norge kan jeg ikke se at vi er bedre forberedt, til tross for at FHI er tildelt en koordinerende rolle, mener hun.