En terskel her og en plattform der – det blir fort bråk av slikt

Vi taper sjelden på å skaffe mer kunnskap

Så hva er koblingen mellom disse to sakene? Jo, fra flere hold er det i diskusjonen blitt framholdt at det er dypt urettferdig at legemidler må utsettes for en grundig økonomisk evaluering, når andre dyre (Helseplattformen) prosjekter slipper. Og om ikke det er nok, mener også mange på at en påpekning av at nye legemidler fortrenger annen behandling ikke lenger er relevant, fordi det skjer så mye sløsing andre steder i helsetjenesten (Helseplattformen). Alternativkostnaden, mener noen, er derfor lik null (ingen andre nyttige tjenester vil måtte vike, innføring nye legemidler er i så måte «gratis»).

Dessverre er ingen av disse argumentene særlig gode. I en situasjon hvor det neppe blir mindre ressursknapphet, må svaret være at flere – ikke færre – beslutninger baseres på analyser av kostnadseffektivitet. I så måte er det man gjør på legemiddelområdet et eksempel til etterfølgelse. Og, om det er slik at det sløses andre steder i helsetjenesten, må strategien selvsagt være å forsøke å eliminere ineffektiviteten og deretter bruke frigjorte ressurser der de gir mest verdi. Det er på ingen måte selvsagt at dette vil være på nye legemidler. 

Selv tenker jeg at det av og til er klokere å ta kostnaden ved å være prinsipiell. 

Jon Magnussen
Professor i helseøkonomi, NTNU

Så hvor står vi? Svikter Stortinget når man sier nei til en samfunnsøkonomisk analyse av Helseplattformen? Gjelder det andre prinsipper for IT-systemer enn for legemidler?

Svaret er at det tilsynelatende gjør det. Samtidig er det åpenbare utfordringer knyttet til en samfunnsøkonomisk analyse av Helseplattformen. Man kunne ventelig sammenliknet kapitalkostnader, personellkostnader, tidsbruk og brukertilfredshet med alternative løsninger. Men det kanskje viktigste utfallet, hvordan påvirker valg av system behandlingskvalitet (i hele helsetjenesten) og behandlingsutfall, vil være særs utfordrende å belyse på en fornuftig måte. Da er risikoen der for at en analyse uansett ikke gir et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag, eller nok svar til at den flytter noen ut av skyttergravene. I så måte kan kanskje Stortingets vedtak forstås som pragmatisk-fornuftig.

Selv tenker jeg at det av og til er klokere å ta kostnaden ved å være prinsipiell. I så fall ville en samfunnsøkonomisk analyse av Helseplattformen både sendt et signal om at «slik gjør vi det i den norske helsetjenesten» og i beste fall også gitt grunnlag for bedre beslutninger. Man har sjelden noe å tape på å skaffe seg mer kunnskap.