Stat & Styring
Kristoffer Sivertsen svarer 
Jan Christian VestreEr det forenelig å stille nye krav til SUS når økonomien er skakkjørt og det er uklart om byggetrinn 2 kan realiseres?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Mener statsråden det er forenelig å stille nye krav til SUS når økonomien er skakkjørt og det er uklart om byggetrinn 2 kan realiseres?
Statsråden uttaler til NTB sammen med forsvarsministeren at sykehusene må rydde klar 7000 sengeplasser dersom det blir krig i Norge. Samtidig har styret besluttet å utsette beslutningen om byggetrinn 2 og det SUS kutter til beinet i utgifter i en økonomisk situasjon som fremstår som et konkursbo.
Jeg holdt et foretaksmøte 21. mai i år, hvor jeg ba de regionale helseforetakene i sin videre beredskapsplanlegging legge til grunn at det er et totalbehov for en sengekapasitet i størrelsesorden 7000 sengeplasser som følge av en eventuell krig på norsk territorium. Det er ikke fastsatt en fordeling av sengeplasser for hvert helseforetak.
Estimatet er basert på en rekke forutsetninger om hvilken situasjon som eventuelt oppstår ved en krig. Det faktiske behovet vil nødvendigvis avhenge av den konkrete situasjonen. Et totalbehov på 7000 sengeplasser innebærer selvsagt ikke at det skal stå et tilsvarende antall senger klare til enhver tid, men at man skal ta høyde for at man i en krigssituasjon kan ha behov for en slik kapasitet.
Dette beredskapsoppdraget skal løses innenfor de rammene Stortinget har gitt til helseforetakene, og er for så vidt allerede en forventet oppgave for helseforetakene gitt deres rolle i landets totalforsvar. Med den sikkerhetspolitiske situasjonen man nå har er det viktig at spesialisthelsetjenesten har klare estimater som de kan legge til grunn for sin videre planlegging. Dette har også blitt etterspurt av de regionale helseforetakene, og jeg oppfatter at de sammen med sykehusene er innstilt på å løse dette oppdraget sammen med andre viktige nasjonale aktører som Forsvaret, Helsedirektoratet og Statsforvalterne, samt kommunene.
Som det vises til i spørsmålet er Helse Stavanger HF i en krevende økonomisk situasjon.
Inngangsfarten til 2026 var allerede for høy, og i tillegg til dette skal sykehuset som forventet håndtere økte kapitalkostnader knyttet til det nye sykehuset på Ullandhaug. Det nye sykehuset bygges som kjent i flere faser. Det er gitt lån til første fase av byggetrinn 2 (E-bygget). Beslutning om oppstart av denne delen av prosjektet er utsatt til september i helseforetaket, før styret i Helse Vest RHF skal ta endelig beslutning i styremøtet i oktober. I oppdatert økonomisk langtidsplan for sykehuset er oppstart av resterende del av byggetrinn 2 lagt til 2034, med en estimert ramme på 7 mrd. kroner.
