Debatt

Bonnevie Hansen: Beklager, men du viser fingeren til jorda

Vi må snakke om elefanten i rommet: Et forbruk jorda ikke tåler.

Pernille Bonnevie Hansen er nesleder i Naturvernforbundet, og skriver om en ny rapport de lanserte denne uken sammen med Sintef, om miljøavtrykket fra norsk forbruk.
Pernille Bonnevie Hansen er nesleder i Naturvernforbundet, og skriver om en ny rapport de lanserte denne uken sammen med Sintef, om miljøavtrykket fra norsk forbruk.Foto: Fartein Rudjord/Naturvernforbundet
Pernille Bonnevie Hansen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Jeg har et svakt punkt: Kjoler. Har de varme farger, blomstermønster og sekstitallssnitt, klarer jeg knapt å stå imot, særlig nå som fuglene synger og snøen har smelta vekk. Det er som om min lokale kjolebutikk vet nøyaktig hva de skal plassere i vinduet, som om Facebook har regna seg fram til min softspot. Som forsvarsmekanisme har jeg lagd en regel for meg selv: Jeg må vente et par dager og ta en titt i klesskapet først, for å kjenne etter om behovet for ny kjole kommer innenfra eller utenfra.

For det er liten tvil om at mange av behovene våre kommer utenfra. Butikkvinduene, reklameskiltene og reklamene som tikker inn på mobilen og TV'en sloss alle om å skape følelsen av at noe mangler.

Det virker: De siste 30 åra har det private forbruket i Norge tredobla seg. For å sette det i perspektiv: I Norge bruker vi millioner på regnskogen, men milliarder på mat, klær, sko, dingser og tjenester. Konsekvensene for klima og natur? Enorme.

Vi kommer ikke i mål uten å snakke om elefanten i rommet: Fotavtrykket vårt

Pernille Bonnevie Hansen
Nestleder i Naturvernforbundet

Ny rapport: Ditt forbruk akselererer utryddelsen av arter

Det meste du kan kjøpe i Norge, er produsert i utlandet. I motsetning til Sverige, fører Norge bare klimastatistikk over utslippene innenfor landegrensene. Derfor må du gå til Framtiden i våre hender for å lese at nesten halvparten av klimabelastninga fra forbruket ditt skjer i andre land.

Har vanene våre også konsekvenser for naturmangfoldet? Naturvernforbundet har bedt Sintef undersøke, og denne uka offentliggjorde vi resultatene gjennom en populærrapport og en fagrapport i tre deler.

De siste 30 åra har det private forbruket i Norge tredobla seg. Konsekvensene for klima og natur? Enorme

Pernille Bonnevie Hansen
Nestleder i Naturvernforbundet

Kortversjonen: Ditt forbruk akselererer utryddelsen av arter. Og konsekvensene av norsk forbruk rammer først og fremst utenfor landets grenser.

I desember fikk verden en ny internasjonal naturavtale, etter press fra Norge og en rekke andre land. Avtalen forplikter oss til å verne 30 prosent av naturen vår og restaurere 30 prosent av den vi har bygd ned innen 2030, men avtalen har et enda mer ambisiøst mål: Å stanse menneskeskapt utryddelse av arter. Vern og restaurering av natur, både i Norge og i Brasil, er viktige virkemidler for å nå målet, fordi tap av leveområder er den største årsaken til artstap i dag.

Men vi kommer ikke i mål uten å snakke om elefanten i rommet: Fotavtrykket vårt.

Ny målestokk for naturens tilstand: Potensielt artstap

I klimasaken har CO2 blitt en målenhet for tilstand og tiltak. Vi ønsket en tilsvarende målestokk for naturen, og endte med potensielt artstap, som sier noe om sjansene for at belastninga på verdens arter blir så stor at en av dem faktisk dør ut. Det potensielle artstapet fra norsk forbruk har økt i takt med forbruket, og var 2,7 ganger så stort i 2015 som i 1995.

Om du er som gjennomsnittsnordmannen, krever forbruket ditt 19 tonn råvarer hvert år. Det tilsvarer vekten av fire afrikanske elefanter. En gjennomsnittlig verdensborger klarer seg med én elefant. Produksjonen av alt du forbruker, krever plass, nærmere bestemt 34.000 kvadratmeter, eller nesten fem ganger gressmatta på Ullevål stadion. En gjennomsnittlig EU-borger klarer seg med under halvparten.

Innlegget fortsetter under illustrasjonen.

Foto: Naturvernforbundet

Et viktig funn fra prosjektet er at brorparten av naturtapet fra forbruket vårt i Norge, ligger utenfor landegrensene. Bare ¼ av råvarene og arealet vi beslaglegger er i Norge. Enda verre står det til med bruken av vann: Vi legger beslag på så store mengder vann i produksjonen av alt vi kjøper og spiser i Norge, at vannforbruket her til lands bare utgjør 1/5 av totalen.

Forsterker både lokal og global ulikhet

Forbruket vårt forsterker forskjeller, både globalt og mellom folk. Globalt ser vi at det er landene med høyest verdiskapning som har de laveste miljøeffektene hos seg selv – fordi vi legger dem på andre. Fattige land må takle en uforholdsmessig stor del av miljøbelastninga, men sitter igjen med lite av den økonomiske gevinsten.

Det potensielle artstapet fra norsk forbruk har økt i takt med forbruket, og var 2,7 ganger så stort i 2015 som i 1995

Pernille Bonnevie Hansen
Nestleder i Naturvernforbundet

Ble du provosert av overskriften, fordi #notallnordmenn? Er du en av dem som ikke har råd til å være med på kjøpefesten? Innad i Norge forsterker kjøpepresset skiller mellom dem som har råd til årets kolleksjon av klær, gardiner, leker og interiør, og dem som ikke har det. Om vi gjør arveklær og bruktskatter kulere enn nye, og adopterer den japanske tanken om at reparasjon gjør tingene våre mer verdt, ikke mindre, senker vi forbruket samtidig som vi skaper et mer inkluderende samfunn.

Skal vi komme dit, må alle bidra: myndigheter, næringslivet og forbrukerne. Myndighetene må heve miljøstandardene og gi oss regelverket som gjør det lettere å omsette brukt enn nytt, som sikrer at det som produseres, tåler bruk og kan fikses, som behandler avfall som den ressursen det er. Næringslivet må finne fram til forretningsmodeller som ikke hviler på å selge stadig nye produkter, og de må dele informasjon om miljøkostnadene ved tingene de selger oss. De aller fleste ønsker å ta gode miljøvalg, om vi bare vet hvordan.

Det haster å snu skuta om vi skal stanse naturtapet, akkurat som det haster med klimahandling. Heldigvis kan vi slå to fluer i én smekk: Mange av atferdsendringene som redder natur, kutter klimagassutslipp og gir en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser samtidig. Ingen steder er det tydeligere enn på forbruksfeltet.

Tenk om vi om noen tiår kan se tilbake på da vi tok innover oss disse sammenhengene, og handlet?

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00