Derfor trenger vi mer fornybar kraft

Hvor mye energi trenger vi?

Norge har lenge hatt et betryggende kraftoverskudd. I 2023 er dette overskuddet på snaut 20 TWh. Det tilsvarer rundt 10 store, norske vannkraftverk.

Prisen for å effektivisere energibruken er betydelig høyere enn å bygge ut ny kraft

Bård Standal
Nestleder i Fornybar Norge

Dette overskuddet er imidlertid i ferd med å snu, på grunn av flere elbiler og på grunn av økte behov fra industrien, samtidig som det nesten ikke bygges ut ny norsk kraft. Statnetts framskrivinger tilsier et norsk energiunderskudd fra 2027, i Sørøst-Norge er det et underskudd allerede fra 2026. Det betyr at for å opprettholde et anstendig kraftoverskudd de neste årene mangler vi rundt 20 TWh.

Hvor mye energi kan vi effektivisere?

Om man ikke ser til prislappen finnes det teoretiske beregninger som peker på et potensiale på nærmere 50 TWh energisparing i bygg. Det er veldig mye kraft. Det er mer enn det dobbelte av det vi trenger, og tilsvarer om lag en tredel av norsk kraftproduksjon i dag. Et slikt kutt i strømforbruk ville sikret lavere strømpris og norsk kraftoverskudd i lang tid framover.

Grunnen til at dette ikke uten videre realiseres, er at veldig mange av tiltakene for å spare strøm er svært dyre. Energieffektivisering handler som kjent ikke om å redusere strømregningen ved å skru av ovnene og fryse innendørs om vinteren, eller å dempe lysene mens du er i stua. Det handler om å bytte ut den gamle glødepæren til 30 kroner med en led-pære til 80 kroner, og det handler om å installere en varmepumpe til 25.000 kroner. All energieffektivisering kommer med en prislapp.

Hva da om kostnaden for strømsparetiltak er mye høyere enn prisen for å bygge ut ny strøm?

Dette går det an å regne på, og disse regnestykkene må Truls Gulowsen forholde seg til, på samme måte som politikerne forholder seg til dem:

LCOE står for «Levelized Cost of Energy», den måles i øre per kWh (kilowattime) og er en standardisert måte å sammenlikne prisen på kostnaden for ulike tiltak for å skaffe mer strøm på, fordelt på levetiden. Vindkraft på land har i dag en LCOE på rundt 30 øre per kWt, ny kjernekraft ligger i beste fall på litt over det dobbelte, bunnfast havvind det samme, og solcelleanlegg på hustak ligger på drøyt 100 øre per kWt.

Lav lønnsomhet sammenlignet med kraftutbygging

Hvor mye lønnsom energieffektivisering får man, sammenliknet med å bygge ut mer strøm?

La oss sette en grense på 100 øre/kWh for at et sparetiltak skal være lønnsomt. Det er om lag tre ganger kostnaden ved å bygge ut vindkraft, og en betydelig høyere pris enn det strømprisen har vært på i juli og august i år.

Selv ved en såpass raus pris halveres potensialet for energisparing seg, fra 50 TWh til 24 TWh. Sagt på en annen måte: Mer enn halvparten av det tekniske innsparingspotensialet på 50 TWh koster mer enn 1 kr/kWh.

At kostnadene for energieffektivisering er såpass høye, kan bety at det meste av potensialet for effektivisering i Norge allerede er tatt ut

Bård Standal
Nestleder i Fornybar Norge

Potensialet blir nesten borte om man sammenlikner med kostnaden for å bygge ut ny vindkraft. Om LCOE settes til 30 øre/kWt reduseres potensialet til rundt 2,5 TWh, det aller meste i yrkesbygg. Det tilsvarer under to prosent av norsk kraftproduksjon. Det er om lag ingenting.

At kostnadene for energieffektivisering er såpass høye, kan bety at det meste av potensialet for effektivisering i Norge allerede er tatt ut. Tall for norsk energiintensitet fra SSB peker i alle fall også i den retningen. Siden 2010 er norsk energiintensitet (GWh/mrd. kr) ikke redusert med mer enn 15 prosent, eller drøyt ett prosentpoeng i året.

Nevner ikke det største energisparetiltaket

Det finnes imidlertid ett energieffektiviseringstiltak som Gulowsen ikke kommer særlig inn på. Det er å bytte ut all fossil energibruk med elektrisk kraft.

I dag er rundt halvparten av norsk energibruk fossil; diesel, bensin og gass og noen ganger kull; i busser og biler, oljeplattformer og i industrien.

På grunn av den høye virkningsgraden i elmotorer sammenliknet med den lave graden i fossilt drevne motorer og maskiner kan rundt 80 TWh med vannkraft, vindkraft og solkraft erstatte over 140 TWh med fossil kraft. Elektrifisering er et fantastisk energisparingstiltak. Det kutter mer enn 40 prosent av energibruken, i tillegg til at det kutter klimagasser så det monner.  

Utfordringen til Gulowsen er at han sier nei til det aller største energisparingstiltaket som finnes – elektrifisering – fordi det krever mer utbygging av fornybar energi, ikke mindre.