Gulowsen: Vi trenger ikke mer energi!

Norge har et høyt energiforbruk. Det gir oss en mulighet få andre land har. Store mengder elektrisitet kan skaffes til veie uten at vi bygger så mye som en vindturbin. Energieffektivitet er den raskeste, minst konfliktfylte og mest miljøvennlige måten å erstatte fossil energi på. Ifølge Energikommisjonen er det mulig å utløse hele 20 terawattimer (TWh) innen 2030.

Budskapet fra Det internasjonale energibyrået (IEA) til klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 var klart: Det går for sakte, effektiviseringen må trappes opp. Gjør vi ikke det, kan vi ikke nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Og grunnen er enkel. Det er ikke mulig å bygge ut nok fornybar energi raskt nok til å erstatte forbruket av olje, gass og kull. Energieffektivitet er «the first fuel».

Men denne effektiviseringen kommer ikke av seg selv. Vi trenger kraftfulle virkemidler, både gulrot og pisk – krav, informasjon og støtteordninger. Dette må komme til syne i den handlingsplanen regjeringen skal legge fram denne høsten.

Klimamålene i 2030

Det er en formidabel oppgave vi nå står framfor. I årene fram til 2030 skal Norge redusere klimagassutslippene med 55 prosent. Vi trenger mer fornybar energi, men ikke på langt nær så mye som de 40 TWh-ene som Energikommisjonen foreslår bygget ut innen 2030. Oppgradering av vannkraftverk og bygging av takmonterte solkraftanlegg har små negative konsekvenser for naturen. Sammen med energieffektivisering er dette langt på vei tilstrekkelig.

Vi trenger mer fornybar energi, men ikke på langt nær så mye som de 40 TWh-ene som Energikommisjonen foreslår bygget ut innen 2030

Truls Gulowsen
Leder i Naturvernforbundet

Naturvernforbundet mener også at det er en dårlig idé å forsyne olje- og gassinstallasjonene med kraft fra land. Ifølge Miljødirektoratets oppdaterte Klimakur, vil dette kreve hele 9 TWh for å nå klimamålene i 2030. Dette vil øke presset for å bygge ut mer vindkraft på land og mer vannkraft på bekostning av naturen. Elektrifisering vil også kreve store naturinngrep på grunn av bygging av strømkabler ut til plattformene og nye kraftlinjer på land.

Ønsker om mer elektrisk kraft

Det er mange ønsker om å få tilgang til mer elektrisk kraft, men ikke alle disse ønskene er realistiske eller legitime. Vi står midt oppe i en naturkrise, og vi har ikke råd til å miste dyrebar natur for å skaffe til veie elektrisk kraft til prosjekter som ikke er samfunnsnyttige. Et eksempel er kryptofabrikker. Men det er flere industriprosjekter som fortjener å få tildelt mer kraft for å utvikle industrien, selv om de ikke fører til reduserte klimagassutslipp.

Det må bli slutt på den tiden da den økonomiske utviklingen går på bekostning av miljøet. Vi må rett og slett bruke mindre materielle ressurser

Truls Gulowsen
Leder i Naturvernforbundet

Et godt prosjekt som vil bidra til reduserte klimagassutslipp er Yaras plan for å erstatte deler av den naturgassbaserte ammoniakkproduksjonen med bruk av fornybar elektrisk kraft. Yara har også åpnet for å produsere ytterligere grønn ammoniakk når kraftprisen er lav, det vi si når mye uregulerbar kraft dominerer kraftmarkedet.

Norge som lavutslippssamfunn i 2050

Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050 med tilnærmet null klimagassutslipp i alle sektorer. Samtidig skal vi ha stanset tapet av naturmangfold. Da kan vi ikke fortsette å øke energiforbruket og tro at utslippsreduserende teknologi vil redde oss.

Naturvernforbundet mener det er mulig å gjøre Norge fossilfritt innen 2040. Økonomien må bli mer sirkulær og få et større innslag av tjenester, på bekostning av materielt forbruk og produksjon. Det ligger samtidig mange muligheter i et endret produksjons- og forbruksmønster. Det må bli slutt på den tiden da den økonomiske utviklingen går på bekostning av miljøet. Vi må rett og slett bruke mindre materielle ressurser. Dette vil begrense vekst i materiell levestandard, men kan gi oss økt livskvalitet.

Så, hva er det regjeringen venter på? Det trengs en storsatsning på energieffektivisering, og den må komme nå.