EU-ekspert om toll på ferrolegeringer: – Norge er ved et et vannskille

Denne uken er avgjørende for norsk industri. I NHO biter man negler og på smelteverk og i industribedrifter følger man Brussel minutt for minutt. Næringsminister Cecilie Myrseth drar til Brussel på torsdag, men da kan det være for sent.
Tirsdag voterer EUs komité for beskyttelsestiltak, Safeguard Comittee, over om hvorvidt det skal innføres toll på ferrolegeringer. Vedtaket kan potensielt ramme Norge hardt. 43 prosent av EUs handel med slike metaller, som brukes i stålindustrien, kommer fra Norge.
Tollstriden om ferrolegeringer viser at EØS-avtalen er mer og mer nødvendig, men mindre og mindre tilstrekkelig, mener Georg Riekeles, assisterende direktør i European Policy Centre (EPC).
– Det er fordi i den «nye verden» handler det dessverre ikke om regler og samarbeid lenger, men om bruk av makt og konfrontasjon, også økonomisk, sier Riekeles.
Han legger til at EU for tiden er nødt til å bygge seg opp, handle annerledes og benytte former for samarbeid utenfor EØS-avtalen. På områder, hvor Norge ikke har et ordnet forhold til EU.
I den «nye verden» handler det dessverre ikke om regler og samarbeid lenger, men om bruk av makt og konfrontasjon, også økonomisk.
Georg Riekeles
Assisterende direktør, European Policy Centre (EPC)
– Jeg vil si, litt forenklet, at EØS tilsvarer en hyper- eller superglobaliseringstid og den tiden er over. Det er klart at regelfellesskapet i EØS har vært høyst nødvendig for at norsk økonomi skal gå rundt, blant annet arbeidsinnvandringen for landbruket, fiske og industri, sier han til Altinget.
– Vil du si ferrolegeringssaken er et vannskille for EØS?
– Det handler om handelspolitikk, toll, tollunion, industripolitikk, bare for å ta den økonomiske biten. Så ut ifra det synspunktet, så er man ved et vannskille. Vi er ved veis ende med en modell hvor alt kan løses ved EØS-avtalen. Og hvor Norge tror at man kan plukke ut «rosiner» eller fordeler i forholdet til EU. Uten å tenke mer aktivt gjennom hvordan man kan bidra i retur.
EØS-avtalen er ikke en tollunion, og den omfatter ikke EUs felles handelspolitikk.
NHO-direktør Ole Erik Almlid har uttalt til Altinget at han frykter at tirsdagens tollbeslutning vil bli avgjørende for næringslivet, og at den kan sette presedens for videre markedsadgang i EU.
– EØS forblir avgjørende for næringslivet, men vi frykter at avtalen ikke alltid sikrer oss mot slike tiltak fra EU. Det er viktig å sikre en løsning som kan gi Norge unntak fra denne typen tiltak. Vi arbeider med saken i tett samarbeid med norske myndigheter og våre europeiske paraplyorganisasjoner, sa han fredag.
– Norge kan komme i skvis
Riekeles tror ferrolegeringssaken er starten på noe som vil bli mer og mer problematisk. Blant annet skjæringspunktet mellom det indre markedet og toll- og handelspolitikken.
– Det ene er selvfølgelig hvordan EU kan reagerer, og hvilke forsvarsmekanismer man har i møte med veldig aggressiv kinesisk og amerikansk politikk.
Det andre punktet Riekeles nevner er hvordan Norge kan komme i en geopolitisk skvis – mellom USA og Kina. På mange, mange områder ligger Norge utsatt til, sier han.
– Norge bygger en stor del av sin skipsflåte i Kina, og jeg sier ikke at det er noe galt i det, men dette kan få store konsekvenser. Ikke minst i forhold til amerikansk politikk, som vi allerede har sett i den siste tiden, legger han til.
Vil ha fakta om medlemskap på bordet
Før Georg Riekeles startet i tenketanken European Policy Centre i Brussel, jobbet han tett med tidligere EU-kommissær og sjefforhandler for Brexit, Michel Barnier.
Nordmannen har i mange år jobbet på innsiden av EU-kommisjonen, blant annet med forholdet til medlemslandene og EU-parlamentet under Brexit-forhandlingene.
– Hva mener du Norge bør gjøre når «superglobaliseringstiden» er over og EØS ikke fungerer som tidligere?
– Det jeg synes har vært litt leit å se de siste årene, er at Norge har vært relativt frakoblet sentrale europeiske og internasjonale debatter. Eller at man kommer på banen veldig sent fordi man blir tvunget eller trukket med på banen.
Riekeles peker spesielt på den norske Ukraina-støtten som lenge lå langt etter land det er naturlig å sammenlikne seg med. Som Danmark eller Estland.
Nå er et tema på ulike arenaer i EU det såkalte «reparasjonslånet» til Ukraina og det norske oljefondet som garantist. Blant annet reist av den danske statsministeren Mette Fredriksen. Riekeles ser det hele i sammenheng.
– Jeg tror at norske myndigheter og norske selskaper burde ha sett på og utredet flere elementer av Norges fremtidige forhold til EU proaktivt og se hva det innebærer.
Jeg er enig i at EU-debatten er prematur, men det er langt fra for tidlig å ta en skikkelig titt på hva medlemskap vil innebære på forskjellige områder.
Georg Riekeles
Assisterende direktør, European Policy Centre (EPC)
Riekeles mener det klareste eksempelet er spørsmålet om tollunion, hvor det er misforståelser og sammenblanding av ulike former for tollsamarbeid. Poenget hans er at det må være mulig å utforske hvordan fremtidige handelspolitiske utfordringer kan løses.
– Mange vil si at løsningen er EU-medlemskap, men hvis man ser på meningsmålingene er det ikke noe som tyder på et ønske om det i Norge?
– Jeg er veldig opptatt av en ting. Det er en lærdom jeg har fra britenes valg i forhold til EU. Jeg brukte fem år av mitt liv på Brexit-forhandlinger. Man må få fakta på bordet på forhånd, ikke i etterkant. Jeg er enig i at EU-debatten er prematur, men det er langt fra for tidlig å ta en skikkelig titt på hva medlemskap vil innebære på forskjellige områder.
Han sier det er et ansvar for ledende politikere og regjeringen å undersøke hva et EU-medlemskap vil bety for handelspolitikk, sikkerhetspolitikk, økonomisk sikkerhet, fiskeri og landbruk.
– Det handler ikke om å gjemme unna de potensielt vanskelige diskusjonene. Tvert imot, det handler om å bringe dem opp i dagen. Jeg synes faktisk det er langt på overtid å gjøre dette.
Artikkelen er skrevet av






















