FNs klimapanel: Valgene som tas dette tiåret vil påvirke kloden i tusenvis av år

FNs klimapanel (IPCC) avslutter mandag sin sjette arbeidssyklus (se faktaboks) med en synteserapport, som oppsummerer alle rapportene panelet har gitt ut fra 2018 til nå.

– Dette er en syntese av eksisterende rapporter, ikke nye enkeltfunn. Nå ses funnene i sammenheng, og da blir helhetsbildet veldig tydelig, sier klimaforsker og forskningsleder ved Cicero, Jan S. Fuglestvedt, til Altinget. 

Han sitter i IPCCs vitenskapelige styringskomite, og skal mandag ettermiddag presentere de viktigste budskapene i synteserapporten på et seminar i regi av Miljødirektoratet. 

Klimaendringene truer mennesker, økosystemer og natur, og valgene som tas i dette tiåret vil påvirke kloden i tusenvis av år, skriver IPCC. Det blir stadig færre muligheter til å sikre en levelig og bærekraftig fremtid. Framover vil enhver temperaturøkning gi flere og mer intense ekstremhendelser. 

– Rapporten gir en enda sterkere beskjed om at vi er på feil vei. Den banen vi er på, er ikke forenlig med en bærekraftig utvikling og en klimarettferdig klode. Vi må kutte mer utslipp, vi må tilpasse oss de klimaendringene som er i ferd med å skje i større grad, og vi må gjøre noe med finansstrømmene, oppsummerer Fuglestvedt som tre hovedutfordringer. 

– Er det noen av de tre tingene som er viktigere enn andre? 

– Det kommer an på hvilken del av verden man bor i. Noen deler av verden er veldig sårbare for klimaendringene og bidrar selv lite til utslipp. Der er tilpasning helt avgjørende. Vi ser allerede nå hvordan klimaendringene rammer ulikt. Flere rike land med høye utslipp er selv ganske klimarobuste, men kan gjøre mye mer for å kutte utslipp.

Vi har verktøyene vi trenger, men vi må bruke dem 

I en pressemelding mandag fremhever IPCC at hastetiltak i møte med klimaendringene kan sikre en levelig framtid for alle, og viser til at vi både har nok virkemidler og ressurser til å få det til.

Parisavtalen har fått en rekke land til å utvikle klimapolitikk og sette egne klimamål. Minst 18 land har hatt vedvarende utslippskutt i over ti år, ifølge IPCC. En rekke virkemidler har fungert, og trolig gjort at utslipp er unngått.

Den banen vi er på, er ikke forenlig med en bærekraftig utvikling og en klimarettferdig klode

Jan S. Fuglestvedt
Klimaforsker og forskningsleder ved Cicero

Mange effektive løsninger for utslippskutt og karbonfjerning er teknisk tilgjengelige og stadig mer kostnadseffektive. Synteserapporten slår fast at utslippene kan halveres innen 2030 med tiltak som koster under 100 dollar per tonn CO2, altså under 1071 norske kroner med dagens kurs. Til sammenligning ligger CO2-avgiften i Norge i 2023 på 952 kroner per tonn CO2. 

Problemet er at utslippskuttene ikke går fort nok, og at det ikke brukes nok penger. FNs klimapanel skriver at målene verdens land har satt per oktober 2021 gjør det vanskelig å holde oppvarmingen under 2 grader. 

Videre skriver de at offentlige og private pengestrømmene er for svake, og at det globalt fortsatt brukes mer penger på fossile brensler enn på klimatiltak. 

For å begrense oppvarmingen til 1,5 eller 2 grader, må årlige investeringer i utslippskutt og karbonfjerning bli mellom tre og seks ganger større enn i dag i alle sektorer og regioner. De største finansieringsgapene er i utviklingsland, og IPCC trekker frem økt støtte fra rike land som essensielt for å nå klimamålene. 

Gjennom offentlig finansiering og tydelige signaler til investorer, spiller myndighetene en nøkkelrolle i å få opp finansieringen, men IPCC påpeker at også investorer, banker og finanssektoren kan spille en rolle. 

Ikke rom for mer olje, kull og gass i budsjettet for 1,5 grader 

Den globale oppvarmingen er nå på 1,15 grader. Synteserapporten understreker at det er lite klimagassutslipp igjen i karbonbudsjettet før oppvarmingen passerer 1,5 grader. Verden vil sannsynligvis passere 1,5 grader før 2040, og funn fra FNs klimapanel tyder på at det vil kunne skje allerede mellom 2030 og 2035. 

Om 1,5-gradersmålet skal nås, må de globale utslippene halveres innen 2030 og nå netto null rundt 2050. I enkelte scenarioer passeres 1,5 grader, før den globale oppvarmingen igjen synker lavere før år 2100. For å få til en slik nedgang må opptaket av CO2 forbli større enn utslippene på sikt, ved hjelp av karbonfjerning. 

– Jeg tror veldig mange ikke er klar over hva slags enorm utfordring det er å skulle klare 1,5-målet. Det krever tiltak av en bredde, dybde og varighet vi aldri har sett før. Det krever en varig omlegging av energisystemene, mindre bruk av fossile brensler, karbonfrie transportformer. Vi snakker egentlig om at alle sektorer må få til utslippsreduserende tiltak, sier Fuglestvedt. 

Utslipp fra eksisterende infrastruktur for olje, kull og gass vil overstige karbonbudsjettet for 1,5 grader, ifølge IPCC. Det er med andre ord ikke rom til ny utvikling av olje-, kull- og gassprosjekter i verden, om 1,5-gradersmålet skal nås.  

– Hva slags implikasjoner får det for norsk oljepolitikk? 

– Det sier ikke rapporten noe om, for den sier ikke hva enkeltland skal gjøre. Det er utenfor mandatet. Vi gir totalbildet, så får landene finne deres rolle. Internasjonalt samarbeid er uhyre viktig for å få til dette, sier Cicero-forskeren.

Under en pressekonferanse mandag, kalte FNs generalsekretær António Guterres rapporten en «overlevelsesguide» for menneskeheten.

Han ba rike land framskynde sine mål om netto nullutslipp fra 2050 til 2040, og advarte mot videre satsing på olje, kull og gass.

– Vi må slutte med all olje- og gassleting og nye prosjekter for å nå målene om netto nullutslipp, sier Guterres.

Raskt eskalerende farer ved økt oppvarming 

Konsekvensene av å passere 1,5-gradersoppvarming, sier rapporten en god del om. 

All økning i oppvarming fører til raskt eskalerende farer, skriver IPCC. Det innebærer mer intense hetebølger, kraftigere nedbør, og andre ekstreme værhendelser. I alle regioner har klimaendringene gitt økt dødelighet og helseproblemer på grunn av varme. Forekomsten av smittsomme sykdommer og mentale helseutfordringer har økt. 

– Ekstremværhendelsene blir både hyppigere og sterkere. Det at de kommer tettere på hverandre i tid, gir mindre tid til å komme seg etter en ekstremvær-påkjenning Også flere hendelser kan skje samtidig. Det vil få påføre oss enda større belastninger, sier Fuglestvedt. 

Mer ustabil og manglende tilgang på mat og drikke er ventet å øke med økende oppvarming. Allerede i dag har produktiviteten i jordbruket og for fiskeri- og akvakultur blitt svekket. Rundt halvparten av verdens befolkning opplever allerede nå alvorlig vannmangel deler av året. Det er observert økonomiske tap i særlig eksponerte sektorer, som jordbruk, skogbruk, fiskeri, energi og turisme. 

Rundt 3,5 milliarder mennesker lever i en kontekst som gjør dem svært sårbare for klimaendringer. Stadig flere mennesker drives på flukt. 

Også arter og økosystemer rammes hardt. Flere av økosystemene tåler ikke en oppvarming på over 1,5 grader. Blant annet vil en stor andel av verdens korallrev gå tapt ved en slik temperaturøkning. En fjerdedel av livet i havet trenger disse korallrevene. Forsvinner de, forsvinner også matfatet til en stor del av verden.

Endringslogg: Artikkelen er oppdatert med kommentar fra FNs generalsektretær António Guterres klokken 14.40.