
Styrking av Norges drivstoffberedskap blir bredt diskutert i media i disse dager, som følge av effekten krigen mellom Iran, USA og Israel og stengingen av Hormuzstredet har på forsyningene av olje og oljeprodukter til verdens energimarked.
En fundamental del av samfunnsberedskapen som ikke har havnet i medias søkelys i det siste, men som fortjener mer oppmerksomhet, er viktigheten av å ta vare på natur og klima.
I World Economic Forums globale risikorapport for 2026, rangeres tap av biologisk mangfold og kollaps av økosystemer, som den nest største trusselen menneskeheten står overfor på ti års sikt.
Likevel gjenspeiles ikke betydningen av dette i stor nok grad i de politiske diskusjonene, eller i hvordan verdens kapital forvaltes.
Altinget Klima og Energi har seks faste spaltister. De skriver innlegg om aktuelle politiske saker hver sjette uke. Dette er spaltistene:
- Tale Hungnes, leder i Framtiden i våre hender.
- Heikki Holmås, direktør for strategi, energi og bærekraft i Sopra Steria Footprint. Tidligere utviklingsminister og stortingsrepresentant for SV.
- Vigdis Vandvik, professor ved Universitetet i Bergen, koordinerende hovedforfatter for et av kapitlene til FNs klimapanels nye hovedrapport.
- Torbjørg Jevnaker: Forsker ved Cicero Senter for klimaforskning.
- Knut Einar Rosendahl: Professor i samfunnsøkonomi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Tidligere leder for Teknisk beregningsutvalg for klima og tidligere medlem i Grønn skattekommisjon.
- Thina Saltvedt: Sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea, tidligere leder for regjeringens ekspertutvalg for klimavennlige investeringer.
Liten bevissthet
I 2023 nådde globale kapitalstrømmer som er skadelige for biologisk mangfold, hele 6000 milliarder euro.
Til sammenligning ble det kun investert 185 milliarder euro i bevaring og restaurering av natur. Det viser nylig publiserte tall fra Det internasjonale Naturpanelet (IPBES).
En fundamental del av samfunnsberedskapen som ikke har havnet i medias søkelys i det siste, men som fortjener mer oppmerksomhet, er viktigheten av å ta vare på natur og klima
Norske bedrifter og finansinstitusjoner er blitt mer vant til å vurdere risiko og muligheter knyttet til nye klimalover, reguleringer og fysiske klimaendringer. Vurderingen av risiko knyttet til tap av natur og biologisk mangfold derimot, har ikke vært like utbredt praksis.
I en undersøkelse Nordea har gjennomført blant sine små og mellomstore bedriftskunder for 2025, svarte hele 76 prosent i Norge at klimaomstilling hadde en påvirkning på deres forretningsstrategi.
Bevisstheten rundt natur og biodiversitet var betydelig lavere. Her viste undersøkelsen at hele 64 prosent av bedriftene fremdeles ikke har satt naturrisiko på dagsordenen.
En systemisk risiko
Vitenskapen er tydelig: «Økonomiene og bedriftene våre er avhengige av naturen. Å beskytte og gjenopprette økosystemer er ikke bare en miljømessig nødvendighet – det er en økonomisk prioritet», skriver for eksempel EU-kommisjonen.
En stor ny internasjonal vurdering, advarer om at tap av natur og biologisk mangfold er i ferd med å bli en systemisk risiko for økonomier, forsyningskjeder og finansiell stabilitet.
I 2023 nådde globale kapitalstrømmer som er skadelige for biologisk mangfold, hele 6000 milliarder euro
Når økosystemer svekkes, trues alt fra matproduksjon og råvarer, til medisiner, vannforsyning, klimarobusthet og beskyttelse mot naturkatastrofer.
Bedrifter og finansinstitusjonene spiller en viktig rolle i arbeidet med å stanse tapet, da de har stor påvirkning på arealbruk, verdikjeder, teknologi og kapital.
Produktive og stabile økonomier er avhengige av tilstrekkelige naturressurser og velfungerende økosystemer. Å beskytte biologisk mangfold er derfor avgjørende for finansiell stabilitet og fremtidig vekst.
Møter mange utfordringer
Alle bedrifter er avhengige av biologisk mangfold og alle bedrifter påvirker det.
Likevel bærer mange bedrifter i dag ikke den fulle økonomiske kostnaden av natur- og miljøskadene de forårsaker, mens positive bidrag til natur og biologisk mangfold ofte ikke belønnes.
Miljødirektoratet oppsummerer naturrisiko som faren for negative konsekvenser for aktører og samfunn ved tap og forringelse av natur og naturmangfold. Naturrisikobegrepet kan deles i to hovedkategorier:
- Fysisk naturrisiko er knyttet til konsekvensene av tap og forringelse av natur.
- Overgangsrisiko oppstår som følge av endringer i reguleringer, rammebetingelser, politikk, teknologi eller forbrukerpreferanser.
Med økende regulatorisk press og økende bevissthet, er naturrisiko på vei til å bli en integrert del av den finansielle rapporteringen og strategiske beslutningstakingen i næringslivet.
Å beskytte biologisk mangfold er avgjørende for finansiell stabilitet og fremtidig vekst
Samtidig møter næringslivet mange strukturelle utfordringer når de skal vurdere naturrisiko og muligheter.
Mangel på standardiserte målinger, data og tilgjengelig verktøy gjør arbeidet vanskelig i dag. Et viktig bidrag i riktig retning vil være publiseringen av Norges naturregnskap som skal komme i løpet av 2026.
Det er viktig at bedrifter og finansinstitusjoner anerkjenner at tap av natur og biologisk mangfold utgjør en finansiell risiko. Økonomien er avhengig av fungerende økosystemer. Endringer i natur og biologisk mangfold bør derfor reflekteres i beregningen av den samlede finansielle risikoen.
- To stortingsveteraner og én statssekretær vil bli statsforvalter i Trøndelag
- Høyre puster Ap i nakken på ny måling: – Vi er på vei videre oppover
- Jeg skulle ønske Marhaug turte å være litt nysgjerrig
- Datasentre gir mindre tilbake enn annen kraftkrevende industri, ifølge SSB
- Santa Marta-konferansen avsluttes og Førdefjord-saken til Høyesterett: Grønt overblikk uke 18






















